Møter veggen

[Hawkwind]

Jeg har nå fulgt såpass med her at jeg vet at dere har mye å stri med. Krysser fingrene for at det blir bedre for dere og barnet etterhvert!

Jeg blir allikevel litt sjokkert over at noen i det hele tatt tenker på å oppsøke sosialen for å få penger til flytting. Tanken hadde aldri engang slått meg. Sist vi flyttet fikk vi låne tilhenger av en kollega av en venn av oss. Spør man over alt og ber venner om å spørre sine venner så har sånt en tendens til å ordne seg. Ser at "Sofies verden" tilbyr dere å låne stor bil nå, så da er kanskje problemet løst allerede? :-)

Delvis løst ihvertfall.

Ut fra din beskrivelse har nok du et noe større nettverk rundt deg enn noen av oss har.

Og i prinsippet er jeg veldig enig med deg, det å oppsøke det offentlige for hjelp er og blir en totalt siste utvei, og ikke noe alternativ man vurderer før alt annet er prøvd.

Det skal vel og sies at dette delvis blir et resultat av det offentlige helsesystemet i vårt fylke ikke fungerer særlig bra - mangel på kompetanse i systemet der har vesentlig forverret Blesha sin mentale situasjon; og jeg er nødt til å påta meg rollen som behandler fordi det ikke finnes mennesker i systemet som kan ta tak i hennes situasjon (kort fortalt; systemet er forsøkt, og mangel på kompetanse der satte Blesha sitt liv i overhengende fare). Det igjen begrenser vesentlig mine muligheter til å være proaktiv med henhold til praktiske problemer, av både tidsmessige årsaker såvel som fenomener som manglende overskudd.

[Gjest ønsker ikke å oppgi identitet]

For å ta et par veldig konkrete eksempler: Hva slags jobber passer når de symptomer man har inkluderer psykoser, total tilbaketrekking fra verden og en total panisk angst for fremmede mannspersoner..?

Hvis samboeren din er så syk - hvordan i all verden har du da kunnet forsvare å inngå et forhold til henne og gjøre henne gravid????????????????

Å inngå et forhold til en jente som er over 10 år yngre, utsatt for overgrep, med store psykiske problemer må da nærmest være en ny form for overgrep!

Kanskje det er en ide å søke henne innlagt i en mor-barn institusjon etter fødsel?

[Hawkwind]

Hvis samboeren din er så syk - hvordan i all verden har du da kunnet forsvare å inngå et forhold til henne og gjøre henne gravid????????????????

Å inngå et forhold til en jente som er over 10 år yngre, utsatt for overgrep, med store psykiske problemer må da nærmest være en ny form for overgrep!

Kanskje det er en ide å søke henne innlagt i en mor-barn institusjon etter fødsel?

Her ligger det mange, kompliserte og tildels veldig private forhold bak - som jeg foretrekker å eventuelt ta pr. mail.

[Gjest ikke undertegnet]

Mange med psykiske problemer av denne type vil kunne få jobber - og i allefall den type jobber jeg nevnte.

Det er trist hvis man i ung alder opplever seg selv som totalt uegnet i forhold til det å kunne tjene litt penger gjennom ulike former for jobbing. Utgangspunktet her var jo å klare å skaffe nok penger til å kunne dekke utgifter til flytting på rimeligste måter og brukte hvitevarer, - og dette koster jo ikke nødvendigvis allverden - derfor er det heller ikke snakk om store mengder jobbing som skal til.

Jeg sier ikke at dette er noe Blesha kommer til å klare - men at det å tenke gjennom disse mulighetene i stedenfor å føle avmektighet og fortvilelse i forhold til sosialkontoret, kan være et godt alternativ.

Nå er ikke jeg helt ung da. Middelaldrende. For tiden er jeg totalt arbeidsudyktig.

Tidligere har jeg vært selvstendig næringsdrivende. For å si det slik, jeg ville IKKE ansatt meg. Har en et firma er en avhengig av stabile arbeidstakere for å få det til å gå rundt. Derfor har jeg veldig forståelse for at jeg ikke får noen jobb hos en privat arbeidsgiver. Kunne vel juge på meg bedre helse enn jeg har og få en stilling i det offentlige, men 'juging' er ikke min greie.

En skal ha et fjellstøtt firma for å ha lov til å drive veldedighet.

De 'fjellstøe' gidde forresten heller ikke følge en veldedighetslinje. De skal bare fortsatt tjene mer og mer for hvert år. Du kan TRO de ville vise mye forståelse for 'en som meg'.

[Gjest ikke undertegnet]

Hvis du møter opp hos Manpower og sier at du kommer til å være ustabil i dine vikariater, så vil du selvfølgelig ikke få noen jobb. Hvis du derimot sier at du av ulike årsaker bare ønsker å jobbe i visse perioder, så er det normalt ingen som kan se på deg at det er psykiske problemer som er årsak til dette. Arbeidsgivere har ikke krav på å få vite om evt. psykiske problemer.

De HAR ikke krav på å vite om det nei, men de SPØR jo om en har spesielle sykdommer. JEG har da problemer med å fortie sannheten. SELV om de ikke skulle ha lov til å spørre. Nekter jeg å svare er vel det svar nok.

Alt dette arbeidsgreiene høres veldig enkelt og greit ut når en ikke har problemer. Jeg heller forsto ikke slike vinklinger før jeg fikk smake problemene på kroppen selv. That's life!

[Gjest ikke undertegnet]

PROBLEMET er jo at ingen vil ansette folk med psykiske problemer. På samme måten som ingen vil ansette en som er invalid av fysiske årsaker.

Ikke skyld på den som er syk da for svarte!

Søren, du høres ut som en utrolig ubetenksom type!

Du!Jeg har store psykiske problemer og jeg har jobb.Man må da prøve å jobbe selv om man er syk.Hovedsaken er at man prøver først og hvis det ikke går kan man finne på noe annet å gjøre.Man kan da ikke bare gi opp hvis alt går i mot en.Man må ha vilje til å stå på.

Du må ikke være så negativt innstilt på at du ikke vil bli ansatt,for da kommer du ingen vei.Du må tenke positivt da går det bedre.

Hvis du ikke kan jobbe i en vanlig jobb på grunn av psykiske problemer,så få deg jobb en vernet bedrift.Det må da vel være bedre det enn å gå hjemme å surre hele dagen.

[Gjest ikke undertegnet]

Du!Jeg har store psykiske problemer og jeg har jobb.Man må da prøve å jobbe selv om man er syk.Hovedsaken er at man prøver først og hvis det ikke går kan man finne på noe annet å gjøre.Man kan da ikke bare gi opp hvis alt går i mot en.Man må ha vilje til å stå på.

Du må ikke være så negativt innstilt på at du ikke vil bli ansatt,for da kommer du ingen vei.Du må tenke positivt da går det bedre.

Hvis du ikke kan jobbe i en vanlig jobb på grunn av psykiske problemer,så få deg jobb en vernet bedrift.Det må da vel være bedre det enn å gå hjemme å surre hele dagen.

Jeg tenkte positivt, helt til jeg fikk midt i trynet at psykiske problemer ikke er forenlig med jobb der jeg er vant til å jobbe.

Det å jobbe på en vernet bedrift er for meg et endelig bevis på at jeg ikke fungerer i arbeidslivet. Får håpe jeg slipper det. Alle har så negativt syn på DET også. Ihvertfall i lokalmiljøet her. Har du jobbet på DET stedet, da er du liksom helt 'rar'.

Nei, jeg er blitt veldig skuffet når det gjelder forståelse for at en kan slite en periode. Men bare jeg kommer meg på beina igjen, så kan jeg skaffe meg jobb på egen hånd. Men jeg må ha et minstemål av energi innabords. Slik at jeg i det hele tatt har noe å satse.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tenkte positivt, helt til jeg fikk midt i trynet at psykiske problemer ikke er forenlig med jobb der jeg er vant til å jobbe.

Det å jobbe på en vernet bedrift er for meg et endelig bevis på at jeg ikke fungerer i arbeidslivet. Får håpe jeg slipper det. Alle har så negativt syn på DET også. Ihvertfall i lokalmiljøet her. Har du jobbet på DET stedet, da er du liksom helt 'rar'.

Nei, jeg er blitt veldig skuffet når det gjelder forståelse for at en kan slite en periode. Men bare jeg kommer meg på beina igjen, så kan jeg skaffe meg jobb på egen hånd. Men jeg må ha et minstemål av energi innabords. Slik at jeg i det hele tatt har noe å satse.

Skjønner deg at du ikke vil jobbe på vernet bedrift på grunn av mange folk der hvor du bor synes da at man er rar.

Jeg vedder på at det er sånn her også i byen der hvor jeg bor.

Kanskje du kan søke på yrkesrettet attføring.Jeg gikk på det og de hjalp meg å skaffe meg en jobb.Gikk på noe som heter arbeid med bistand.De hadde som mål å få deg ut i vanlig ordinær jobb.