Skulle ønske jeg kunne bare gi opp

[Emiliy]

Jeg er så innmari sliten. Mitt sterkeste ønske er å få slippe! Slippe taket i livet. Jeg leker med tanken hver dag. Den trøster meg, viser meg at det finnes en vei ut av dette helvete alikavel.

Samtidig gjør tanken meg trist. Det var ikke sånn livet skulle bli. Jeg ser alt jeg går glipp av, prøver å leve ut noe av det. Men jeg sannheten er at jeg lever ikke lengre. Jeg bare eksisterer. Kan ikke huske hvordan det var å bare ha det bra. Det er ingenting som gleder meg lengre. Har virkelig prøvd å finne ut av dette kaoset, men klarer det ikke. Av og til spør jeg meg hvorfor det er slik at noen mennesker skal oppleve så mye vondt, mens andre nærmest seiler gjennom livet?

Jeg vet at det er dumt, men jeg spiser nesten ikke lengre. Livet er ihvertfall litt bedre når jeg spiser lite, enn når jeg overspiser eller prøver å spise fornuftig. Vet at det er galt, men på samme tid prøver jeg bare å gjøre det beste ut av situasjonen...

Men nå orker jeg ikke å skrive mer. Har smerter i brystet, er svimmel og kvalm, etter gårsdagens inntak av avføringspiller.

Jeg vet at dette ble mye klaging, men på samme tid ønsker jeg å advare dere som er begyndt i samme spor som meg (særlig når det gjelder avføringspiller). STOPP NÅ! For dere vet ikke hvilket helvete dere skaper for dere selv, før dere er kommet oppi det!

Lykke til!

[Gjest Hun vanlige]

Men det er mulig å kjenne glede igjen!

Jeg ,og sikkert mange andre her inne, har vært nede, ønska og dø og alt det der, og så kommet oppigjen!

Livet KAN faktisk føles bedre igjen. Det er så herlig når man etter en lang periode hvor man bare har eksistert, kjenner at en igjen begynner å LEVE!

Er det ikke NOENTING du vil med livet ditt?

Har du ingen drømmer?

Klemmer fra meg

[anea]

skjønner hva du mener...har det på samme måte, jeg lever liksom ikke, jeg bare er, og hvis jeg dør, så tenker jeg jo ikke over alt jeg hadde gått glipp av, da er jeg bare dø...

vil jo egentlig ikke leve, men lever for alle andre. Tenker over og planlegger selvmord, tenker på det masse i spesielle perioder, sitter på rommet mitt i senga og griner..

livet er bare jævli...lever vi, eller er vi bare..kanskje vi lever når vi dør...og dette egentlig er helvete..

klemmer og god bedring

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Emiliy

Jeg forstår at du er sliten. Det er jo slik at det nesten er vanskelig å forstå at kroppen orker en slik rovdrift som den i ditt tilfelle opplever. Mellom linjene leser jeg alikevel livslysten din...du nevner alt du går glipp av ..du hadde og har tydeligvis fantasier om hvorledes ting kunne ha vært. INGEN har bare lette dager. Du har hatt det vanvittig tøft, men hold taket, det tar tid, men tar du imot hjelp vil også du få kunne oppleve gleden ved det å være til igjen. Jeg ønsker deg påfyll med energi på veien!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Men det er mulig å kjenne glede igjen!

Jeg ,og sikkert mange andre her inne, har vært nede, ønska og dø og alt det der, og så kommet oppigjen!

Livet KAN faktisk føles bedre igjen. Det er så herlig når man etter en lang periode hvor man bare har eksistert, kjenner at en igjen begynner å LEVE!

Er det ikke NOENTING du vil med livet ditt?

Har du ingen drømmer?

Klemmer fra meg

Glimrende innlegg!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen