hhmm...

[faithful]

et grovt knekkebrød med en gulostskive på og så vidt smaken av middag (omtrent 3 gafler) i løpet av dagen.. d r da ikke mye!!! så hvorfor har jeg så innih*lv*t* dårlig samvittighet for at jeg har spist d??!!??

nei, nå skal jeg gå å trene..

[AlphaOmega]

Slik jeg har opplevd mange av mine venner med spiseforstyrrelser, så har de et helt feil forhold til mat.

De har ment at mat er mat.

Klarte vi å få overtalt en av disse vennene til å spise en skive eller to, så fikk de kjempedårlig samvittighet.

Samtidig gikk det i sjokolade, kjeks og cola på skolen, for å ikke besvime. Men det de ikke klarte å forstå, var at hvis de spiste mer mat, regelmessig, så økte de forbrenningen, og den totale kaloriøkningen deres var den samme - null.

Jeg tror kanskje du har det samme problemet - hvis du ser på mat som kalorier, så skal du helst ikke ha i deg noen, fordi da blir man tykk.

Men tingen er at hvis du ikke får i deg nok næring, så begynner kroppen å gå på sparebluss, og man vil yte mindre.

Hvis man trener mye i tillegg, bør man i alle fall få i seg nok næring. Når man trener, bryter man ned musklene, for at de skal bygge seg opp enda sterkere enn utgangspunktet. Hvis du ikke har fått i deg nok næring, skjer ikke dette.

Men får jeg spørre om hvor gammel du er?

[Gjest bio]

Slik jeg har opplevd mange av mine venner med spiseforstyrrelser, så har de et helt feil forhold til mat.

De har ment at mat er mat.

Klarte vi å få overtalt en av disse vennene til å spise en skive eller to, så fikk de kjempedårlig samvittighet.

Samtidig gikk det i sjokolade, kjeks og cola på skolen, for å ikke besvime. Men det de ikke klarte å forstå, var at hvis de spiste mer mat, regelmessig, så økte de forbrenningen, og den totale kaloriøkningen deres var den samme - null.

Jeg tror kanskje du har det samme problemet - hvis du ser på mat som kalorier, så skal du helst ikke ha i deg noen, fordi da blir man tykk.

Men tingen er at hvis du ikke får i deg nok næring, så begynner kroppen å gå på sparebluss, og man vil yte mindre.

Hvis man trener mye i tillegg, bør man i alle fall få i seg nok næring. Når man trener, bryter man ned musklene, for at de skal bygge seg opp enda sterkere enn utgangspunktet. Hvis du ikke har fått i deg nok næring, skjer ikke dette.

Men får jeg spørre om hvor gammel du er?

Hadde det enda vært så enkelt som å forstå at man må ha mat og at man ikke blir tykk av å spise riktig, AlphaOmega!

Spiseforstyrrelser handler ikke om mangel på kunnskap eller mangel på forståelse for ernæring osv. Tvert i mot er det få som vet så mye om riktig kosthold som mange med spiseforstyrrelser.

Det hjelper ikke å forstå hva man blir tykk av og hvordan man skal spise riktig. Det handler om en psykisk sykdom, og det handler om at maten (eller sulten) har fått andre betydninger. For en del år siden kom det ei bok som heter "Når følelser blir mat" - og det er en talende tittel. Man blir ikke frisk av en spiseforstyrrelser før man rydder opp i årsakene til at man ble syk, og det er aldri bare redsel for å bli tykk. Det er stor forskjell på symptomer og årsaker i denne sykdommen.

[AlphaOmega]

Hadde det enda vært så enkelt som å forstå at man må ha mat og at man ikke blir tykk av å spise riktig, AlphaOmega!

Spiseforstyrrelser handler ikke om mangel på kunnskap eller mangel på forståelse for ernæring osv. Tvert i mot er det få som vet så mye om riktig kosthold som mange med spiseforstyrrelser.

Det hjelper ikke å forstå hva man blir tykk av og hvordan man skal spise riktig. Det handler om en psykisk sykdom, og det handler om at maten (eller sulten) har fått andre betydninger. For en del år siden kom det ei bok som heter "Når følelser blir mat" - og det er en talende tittel. Man blir ikke frisk av en spiseforstyrrelser før man rydder opp i årsakene til at man ble syk, og det er aldri bare redsel for å bli tykk. Det er stor forskjell på symptomer og årsaker i denne sykdommen.

Sant nok. Jeg vet, men jeg vil ikke utlevere vennene mine sine historier, bare mine egne erfaringer med å hjelpe dem, om siden er aldri så anonym.

Jeg er også av den oppfatning at for å rydde opp i årsaken(e), så trengs det hjelp fra folk som vet hva de driver med -

Folk med erfaring... KANSKJE ikke nødvendigvis profesjonelle, men selv så tror jeg det er den beste måten å takle dette på. Selvsagt i samarbeid med venner/familie.

For det er dem som må stille opp med ros og oppmuntring i hverdagen. Går du på skole, vil også helsesøster være en grei start hvis du vil/klarer å ta det skrittet.

[AlphaOmega]

Sant nok. Jeg vet, men jeg vil ikke utlevere vennene mine sine historier, bare mine egne erfaringer med å hjelpe dem, om siden er aldri så anonym.

Jeg er også av den oppfatning at for å rydde opp i årsaken(e), så trengs det hjelp fra folk som vet hva de driver med -

Folk med erfaring... KANSKJE ikke nødvendigvis profesjonelle, men selv så tror jeg det er den beste måten å takle dette på. Selvsagt i samarbeid med venner/familie.

For det er dem som må stille opp med ros og oppmuntring i hverdagen. Går du på skole, vil også helsesøster være en grei start hvis du vil/klarer å ta det skrittet.

PS: Sjekk ut IKS og ABF sine hjemmesider; www.iks.no og www.abf.no

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Hadde det enda vært så enkelt som å forstå at man må ha mat og at man ikke blir tykk av å spise riktig, AlphaOmega!

Spiseforstyrrelser handler ikke om mangel på kunnskap eller mangel på forståelse for ernæring osv. Tvert i mot er det få som vet så mye om riktig kosthold som mange med spiseforstyrrelser.

Det hjelper ikke å forstå hva man blir tykk av og hvordan man skal spise riktig. Det handler om en psykisk sykdom, og det handler om at maten (eller sulten) har fått andre betydninger. For en del år siden kom det ei bok som heter "Når følelser blir mat" - og det er en talende tittel. Man blir ikke frisk av en spiseforstyrrelser før man rydder opp i årsakene til at man ble syk, og det er aldri bare redsel for å bli tykk. Det er stor forskjell på symptomer og årsaker i denne sykdommen.

KJære bio

ER helt enig i at spiseforstyrrelser dreier seg om mye mer enn mat og kropp. Følelser er sentralt, men ikke alle må/eller kan få klarhet i hva som er årsaken til at akkurat han/hun utviklet en spiseforstyrrelse. Det er ikke alltid behandler eller andre helt ser sammenhengen.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære faithful

Prøv å still deg dette spørsmålet og gi deg selv noen mulige svar på spørsmålet. Kanskje finner du selv forklaringen...kanskje er det ikke det at du spiste det du gjorde men noe helt annet det dreier seg om. Vil bare si at det er svært uheldig å trene på så lite næring. Jobb videre!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen

[faithful]

PS: Sjekk ut IKS og ABF sine hjemmesider; www.iks.no og www.abf.no

jeg er 15(16 om 3 mnd)...

men hallo, spiser jeg mye så går jeg jo ikke ned i vekt selv om jeg trener!

og dessuten..det er ikke nødvendigvis bra å gå til helsesøstera for hjelp..ikke når hun er skikkelig "rar"...

[faithful]

jeg er 15(16 om 3 mnd)...

men hallo, spiser jeg mye så går jeg jo ikke ned i vekt selv om jeg trener!

og dessuten..det er ikke nødvendigvis bra å gå til helsesøstera for hjelp..ikke når hun er skikkelig "rar"...

"Psykisk: Konstant skamfølelse, depresjoner, konsentrasjonsproblemer, angst, manglende livslyst"...

var inne på iks.no...det der passa enormt bra..men det betyr jo ikke at jeg har en spiseforstyrrelse for det!det er jo ikke sikkert,selv om d og mye annet passa..og hva da med hjelp?

[faithful]

"Psykisk: Konstant skamfølelse, depresjoner, konsentrasjonsproblemer, angst, manglende livslyst"...

var inne på iks.no...det der passa enormt bra..men det betyr jo ikke at jeg har en spiseforstyrrelse for det!det er jo ikke sikkert,selv om d og mye annet passa..og hva da med hjelp?

dessuten er det dårlig at kontakttelefonen til abf kun er oppe fra 10.00-14.00! da er mange på skole el jobb og ikke har mulighet til å ringe..

[AlphaOmega]

"Psykisk: Konstant skamfølelse, depresjoner, konsentrasjonsproblemer, angst, manglende livslyst"...

var inne på iks.no...det der passa enormt bra..men det betyr jo ikke at jeg har en spiseforstyrrelse for det!det er jo ikke sikkert,selv om d og mye annet passa..og hva da med hjelp?

På www.iks.no står det øverst på siden du refererer til at:

Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse.

Hvis du får dårlig samvittighet av å spise én gulostskive til frukost og tre munnfuller middag, ville jeg sagt det forringer livskvaliteten din.

Rent ernæringsmessig, så bør en spise fire til fem måltider for dagen, med jevne mellomrom. Et jevnt matinntak øker forbrenningen. Det største skrittet ved spiseforstyrrelser er kanskje akkurat det å innrømme at man har det....

Og har man først innrømt at man har et problem, så kan man begynne å gjøre noe med det.

En av jentene jeg har vært med å hjelpe ut av spiseforstyrrelser, hadde skikkelige problemer. Hun besvimte kanskje tre ganger daglig...

Det førte til at jeg og de andre av hennes nærmeste venner lurte litt på hva vi skulle gjøre; fordi det var uaktuelt for henne til å snakke med folk som var profesjonelle.

Det endte opp med at jeg snakket med helsesøster på skolen om at "Jeg ha en venninne som kanskje har spiseforstyrrelser...."

Jeg fikk et par foldere fra ABF, leste dem, og gav dem videre til venninnen min.

Hun innrømte etter dager, først overfor seg selv, så overfor oss, at hun hadde de fleste symptomene. Så snakket jeg med helsesøster ukentlig, om hvordan det gikk med henne, helt til venninnen min ble med å snakket med helsesøster.

I mellomtiden hadde venninnen min snakket med et par av de få voksne hun virkelig stolte på, noen ungdomsledere, og ble veldig overrasket når de sa at de hadde "visst" det i mange måneder...

Kanskje dette blir litt til ettertanke?

[Gjest bio]

dessuten er det dårlig at kontakttelefonen til abf kun er oppe fra 10.00-14.00! da er mange på skole el jobb og ikke har mulighet til å ringe..

Ring IKS. Der er telefonen oppe både på dagtid og på kveldstid. I Oslo er den oppe torsdag fra 18-21 og lokallagene har åpent andre kvelder. Jeg tror du kan ringe andre lokallag enn ditt eget også. Det finnes sikkert en oversikt over telefonnummer på www.iks.no

Telefonnummeret til IKS sitt hovedkontor i Oslo er 22 42 22 22. Jeg anbefaler deg å ringe, har selv fått masse støtte der! De som tar telefonen har selv hatt spiseforstyrrelser og de har taushetsplikt. Jeg har dårlig erfaring med tilbudet til ABF, så jeg anbefaler IKS, men det er altså min erfaring og mening.