Rett til fødselspenger

[u100049670]

Hei, min samboer er gravid og har termin 4. februar 2003. Hun var i fast arbeid (50 %)frem til 1.4 i år, men måtte være hjemme med vår datter pga at vi ikke fikk barnehageplass i forbindelse med flytting. Hun har nå startet i ny fast jobb (100 %) fra 29/7. Har hun rett til fødselspenger? Hun har vært i kontakt med trygdeetaten i kommunen, helsestasjonen og rikstrygdeverket uten å få et konkret svar (ulike svar eller de er usikker). Noen sier bla at det er avhengig av når barnet blir født og at hun kan miste retten hvis hun føder for tidlig, stemmer dette?

[Gjest tips]

http://odin.dep.no/bfd/norsk/familie_og_barnehager/barnefamilier/fodselspenger/index-b-n-a.html

Nei, så vidt jeg vet er det klare og enkle regler for dette, hun må jobbe i minst seks måneder før hun går ut i permisjon, og permisjonen må starte minst tre uker før termin. For meg ser det ut til at hun (i forhold til joben hun har nå) ikke rekker dette, med mindre hun får en ny termin ved ultralyden som er noen uker senere.

Eller at de har mulighet for å legge til noen uker av de siste ukene hun jobbet i vår, slik at det tilsammen blir seks måneder i løpet av de siste ti månedene før permisjonen (som altså starter tre uker før ultralydtermin). Men dette blir i tilfelle "på håret"-regning som dere må gjøre etter at dere har fått ultralydterminen. Gi klar beskjed ved ultralyden hvilken betydning en dags forskjell kan gjøre, slik at de kan la evt. tvil om termin gå i deres favør. (men det er bare hvis de i utgangspunktet er i tivil, og det utgjør skjelden mer enn en dag).

Får hun ikke fødselspenger, får hun engangsbeløp på litt over 30 000, og du tar selvsagt resten av permisjonen, 39 uker med 80 prosent lønn eller 29 uker med full lønn, forutsatt at moren går ut i arbeid igjen).

[u100049670]

http://odin.dep.no/bfd/norsk/familie_og_barnehager/barnefamilier/fodselspenger/index-b-n-a.html

Nei, så vidt jeg vet er det klare og enkle regler for dette, hun må jobbe i minst seks måneder før hun går ut i permisjon, og permisjonen må starte minst tre uker før termin. For meg ser det ut til at hun (i forhold til joben hun har nå) ikke rekker dette, med mindre hun får en ny termin ved ultralyden som er noen uker senere.

Eller at de har mulighet for å legge til noen uker av de siste ukene hun jobbet i vår, slik at det tilsammen blir seks måneder i løpet av de siste ti månedene før permisjonen (som altså starter tre uker før ultralydtermin). Men dette blir i tilfelle "på håret"-regning som dere må gjøre etter at dere har fått ultralydterminen. Gi klar beskjed ved ultralyden hvilken betydning en dags forskjell kan gjøre, slik at de kan la evt. tvil om termin gå i deres favør. (men det er bare hvis de i utgangspunktet er i tivil, og det utgjør skjelden mer enn en dag).

Får hun ikke fødselspenger, får hun engangsbeløp på litt over 30 000, og du tar selvsagt resten av permisjonen, 39 uker med 80 prosent lønn eller 29 uker med full lønn, forutsatt at moren går ut i arbeid igjen).

Jeg mener loven er klar; så lenge du har vært uten inntekt i mindre enn 4 mnd av de siste 10 mnd før du går ut i permisjon har du rett til fødselspenger. Perioden 1.4-29.7 vil da være mindre enn 4 mnd. Termindato vil da være uviktig etter min mening, men det er kanskje lurt å være føre var?

[Gjest Eirina]

Jeg mener loven er klar; så lenge du har vært uten inntekt i mindre enn 4 mnd av de siste 10 mnd før du går ut i permisjon har du rett til fødselspenger. Perioden 1.4-29.7 vil da være mindre enn 4 mnd. Termindato vil da være uviktig etter min mening, men det er kanskje lurt å være føre var?

Det er egentlig ikke termindato som bestemmer hvorvidt din samboer har rett på fødselspenger eller ikke. Det er faktisk tidspunktet for når hun går ut i permisjon. Husk at hun MÅ gå ut i permisjon minst tre uker før termindato, men at hun KAN gå ut inntil 12 uker før.

Jeg har ikke sett på deres aktuelle tilfelle, men det vil altså være slik at dere tar utgangspunkt i de siste 10 månedene før PERMISJONSTART (altså 3-12 uker før termin) og regner dere bakover. Sett opp en oversikt og se om dere får det til slik at hun har hatt inntekt (lønn, sykepenger, dagpenger) i seks av disse ti månedene.

Hun kan altså gå ut i permisjon inntil 3 måneder før termindato. Disse månedene vil hun da tape etter at barnet er født fordi hun får 42 eller 52 uker permisjon totalt. Men for noen kan det likevel være økonomisk lønnsomt å gjøre det på denne måten. Da kan man heller forsøke å sette av litt penger hver måned slik at man likevel kan få et års permisjon etter at barnet er født.

Jeg har selv vært i en lignende situasjon. For meg var det suverent mest lønnsomt å gå ut i permisjon tre måneder før fødselen. Jeg sparer noen tusenlapper hver måned og kan på den måten likevel ha et års permisjon.

Håper dette kan være til hjelp for dere.

[Vanedis]

"Noen sier bla at det er avhengig av når barnet blir født og at hun kan miste retten hvis hun føder for tidlig, stemmer dette?".

Det stemmer fordi hun har knapp margin i forhold til vilkårene for rett til fødselspenger. Dvs. hun mangler noen uker for å greie det, hvis hun føder enten for tidlig eller til termindato.

I forhold til termindato vil hun de 10 siste månedene ha jobbet:

(April t.o.m. januar utgjør 10 mnd.)

April - juli: Ikke i jobb

August - desember: 5 måneder med 100%.

Januar: 1-2 uker, deretter permisjon 3 uker før termin.

Hvis hun ikke har født i midten av januar, kan hun evt. fortsette å jobbe og håpe på at hun greier de siste ukene hun mangler for å få opptjent rett til fødselspenger.

Dere har hatt uflaks. Jeg mistet selv retten til fødselspenger med minstemann og det er veldig bittert. Håper det ordner seg for dere )

Hvis ikke har hun rett til engangsstønad, jfr. http://www.trygdeetaten.no/pub/fodsel.html#Engangsstonad

Her finner dere reglene - utdrag fra Trygdeetatens sider - http://www.trygdeetaten.no/pub/fodsel.html#Permisjon

"Du må ha vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene før du begynner stønadsperioden din.".

"Moren kan tidligst ta ut fødselspenger 12 uker før fødselen er ventet. Dersom hun ikke tar ut fødselspenger de siste tre ukene før fødselen, blir stønadsperioden tilsvarende forkortet. Disse tre ukene kan ikke overføres til etter fødselen.".

Se også: http://www.lovdata.no/all/hl-19970228-019.html#map040

[Vanedis]

"Noen sier bla at det er avhengig av når barnet blir født og at hun kan miste retten hvis hun føder for tidlig, stemmer dette?".

Det stemmer fordi hun har knapp margin i forhold til vilkårene for rett til fødselspenger. Dvs. hun mangler noen uker for å greie det, hvis hun føder enten for tidlig eller til termindato.

I forhold til termindato vil hun de 10 siste månedene ha jobbet:

(April t.o.m. januar utgjør 10 mnd.)

April - juli: Ikke i jobb

August - desember: 5 måneder med 100%.

Januar: 1-2 uker, deretter permisjon 3 uker før termin.

Hvis hun ikke har født i midten av januar, kan hun evt. fortsette å jobbe og håpe på at hun greier de siste ukene hun mangler for å få opptjent rett til fødselspenger.

Dere har hatt uflaks. Jeg mistet selv retten til fødselspenger med minstemann og det er veldig bittert. Håper det ordner seg for dere )

Hvis ikke har hun rett til engangsstønad, jfr. http://www.trygdeetaten.no/pub/fodsel.html#Engangsstonad

Her finner dere reglene - utdrag fra Trygdeetatens sider - http://www.trygdeetaten.no/pub/fodsel.html#Permisjon

"Du må ha vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene før du begynner stønadsperioden din.".

"Moren kan tidligst ta ut fødselspenger 12 uker før fødselen er ventet. Dersom hun ikke tar ut fødselspenger de siste tre ukene før fødselen, blir stønadsperioden tilsvarende forkortet. Disse tre ukene kan ikke overføres til etter fødselen.".

Se også: http://www.lovdata.no/all/hl-19970228-019.html#map040'>http://www.lovdata.no/all/hl-19970228-019.html#map040

Et lite tillegg...

Noe vi vurderte da jeg ikke hadde rett til fødselspenger sist gang.

Far har nå egen rett til fødselspenger. Så hvis mor ikke har rett til fødselspenger, kan man vurdere om far skal ta permisjonen istedenfor.

Hvis far tar ut fødselspenger vil mor i tillegg få engangsstønaden. Man vil også "beholde to inntekter", så det kan evt. være noe å vurdere og regne på hvis mor ikke har rett til fødselspenger.

Det ble dessverre ikke aktuelt for oss pga gemalen tjente såpass mye over 6G, at vi ikke ville tjene på det likevel.

Her finner du reglene vedr. vilkår for fars rett til fødselspenger - hentet fra http://www.trygdeetaten.no/pub/fodsel.html#Fodselspenger

"For at faren skal ha rett til fødselspenger, må han ha vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene før han begynner sin stønadsperiode. Årsinntekten må være minst 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Når både moren og faren har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspermisjon

i opptil 33 uker med full lønn

eller

i opptil 43 uker med 80 prosent av full lønn

Når moren ikke har rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger

i opptil 29 uker med full lønn

eller

i opptil 39 uker med 80 prosent av full lønn

Vilkår

Faren må oppfylle de generelle vilkårene. Faren må ha overtatt omsorgen fordi moren

arbeider helt eller delvis

tar offentlig utdanning på heltid

studerer i kombinasjon med arbeid som til sammen utgjør heltid

på grunn av sykdom eller skade ikke kan ta seg av barnet

er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet".

Se også folketrygdloven § 14-9. Stønadsperiode for faren - http://www.lovdata.no/all/hl-19970228-019.html

"Faren kan ikke motta fødselspenger før fødselen eller i de første seks ukene etter fødselen, se § 14-8 første og andre ledd.

Når både moren og faren har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 215 stønadsdager (43 uker) med redusert dagsats eller opptil 165 stønadsdager (33 uker) med full dagsats, se § 14-6.

Når moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats, se § 14-6. Farens stønadsperiode må tas ut innenfor den maksimale stønadsperioden etter fødselen, se § 14-8 første ledd fjerde punktum.", § 14-9, 1, 2 og 3 ledd.