NHD: bearbeiding av sorg?

[Gjest ikke undertegnet]

Er dette i det hele tatt mulig hvis en blir satt på SSRI tidlig i sorgprosessen?

Jeg mener nei. Men det er vel lettere for 'apparatet' å håndtere vedkfommende hvis en blir litt roligere, som en ofte blir på SSRI. Lettere for omgivelsene.

Einar Kriglen skrev noe om det i en lærebok om psykiatri. At uforløst sorg kunne bli kronisk hvis den ble forseglet med medisiner. Ikke ordrett gjengitt. Men poenget er at han som er en kjent psykiater var enig med meg!

Da kan det hende at jeg har hatt rett hele tiden, når jeg mener det at jeg ble 'satt på' SSRI bare utsatte sorgprosessen for meg.

Hva mener du?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Psykiarien er full av gamle "sannheter" som ved første vurdering høres tilforlatelige ut, men som ved vitenskapelig etterprøving ikke holder vann.

Studier har vist (på gruppenivå) at personer som blir satt på SSRI har bedre prognose enn de som ikke bruker det.

[Gjest Enke]

Psykiarien er full av gamle "sannheter" som ved første vurdering høres tilforlatelige ut, men som ved vitenskapelig etterprøving ikke holder vann.

Studier har vist (på gruppenivå) at personer som blir satt på SSRI har bedre prognose enn de som ikke bruker det.

Har du noen referanser til disse studiene?

mvh

[thinkerbell]

Psykiarien er full av gamle "sannheter" som ved første vurdering høres tilforlatelige ut, men som ved vitenskapelig etterprøving ikke holder vann.

Studier har vist (på gruppenivå) at personer som blir satt på SSRI har bedre prognose enn de som ikke bruker det.

Så du mener at sorg er psykiatri, og at man bør medisineres med ssri?

Jeg håper da inderlig at jeg har misforstått deg.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så du mener at sorg er psykiatri, og at man bør medisineres med ssri?

Jeg håper da inderlig at jeg har misforstått deg.

Mvh

Sorg er for de fleste heldigvis ikke psykiatri. Det betyr at de verken skal ha medisiner, psykoterapi eller annen profesjonell hjelp. Sorg hører livet til og er vanligvis noe en føler med smerte, men uten funksjonstap.

For noen går dette ikke sin naturlige gang. Vanligvis er det hos personer som fra før har problemer med seg selv. Vi får patologisk/sykelig/forlenget sorg. Da kan medisiner være indisert på semme måte som profesjonell psykologisk hjelp.

[Gjest rota]

Sorg er for de fleste heldigvis ikke psykiatri. Det betyr at de verken skal ha medisiner, psykoterapi eller annen profesjonell hjelp. Sorg hører livet til og er vanligvis noe en føler med smerte, men uten funksjonstap.

For noen går dette ikke sin naturlige gang. Vanligvis er det hos personer som fra før har problemer med seg selv. Vi får patologisk/sykelig/forlenget sorg. Da kan medisiner være indisert på semme måte som profesjonell psykologisk hjelp.

Det er mulig jeg har litt tungt for det idag, men jeg klarer ikke å skjønne ut fra dine to innlegg her om du da er enig eller uenig med den psykiateren som ble referert til i hovedinnlegget?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er mulig jeg har litt tungt for det idag, men jeg klarer ikke å skjønne ut fra dine to innlegg her om du da er enig eller uenig med den psykiateren som ble referert til i hovedinnlegget?

Jeg er uenig med Kringlen når det gjelder dette spørsmålet (også).

For de fleste går sorgen sin naturlige gang uten at det er nødvendig verken med medisiner eller andre intervensjoner.

Hos de med patologisk sorg som trenger profesjonell hjelp, er det ingen ting som taler for at medikamentell støtte på noen måte er negativt for bearbeidingen av sorgen/"sorgprosessen".

[Gjest ikke undertegnet]

Sorg er for de fleste heldigvis ikke psykiatri. Det betyr at de verken skal ha medisiner, psykoterapi eller annen profesjonell hjelp. Sorg hører livet til og er vanligvis noe en føler med smerte, men uten funksjonstap.

For noen går dette ikke sin naturlige gang. Vanligvis er det hos personer som fra før har problemer med seg selv. Vi får patologisk/sykelig/forlenget sorg. Da kan medisiner være indisert på semme måte som profesjonell psykologisk hjelp.

(Skrivefeil; men dere skjønte vel at det var Kringlen han het)

Er det forskjell (vedr behandling) på 'ny' sorg og 'ny' sorg som blir forsterket pga fremkalte minner om en 'gammel' undertrengt sorg for mange år siden?

-----

Forøvrig må jeg jo si at jeg blir litt trigga når hver og en psykiater bombastisk forlanger å bli trodd på akkurat sitt syn på en spesiell sak.

Dere må jo skjønne at vi pasienter blir forvirret. Dere kan bare ikke forlange at vi skal tro at akkurat DEN behandleren vi går til har enerett på sannheten. Grrrr...

Forøvrig var denne kommentaren fra Kringlen i en nyredigert utgave av læreboken hans. Absolutt ikke gammel. Tror det var 2000 eller 2001.

MIN psykiater har det med å kommentere ting jeg har lest med at det enten er for gammelt eller for nytt. Da har han liksom sitt på det tørre når han ikke har hørt om ting jeg refererer! Kom ikke her og her og fortell MEG noe liksom!

Det er jo umulig for en psyker å få med seg all utvikling allikevel, så ikke vær så nedlatende til andres synspunkter. Det du mener idag vil ettertrykkelig bli avvist i forskerne i morgen sannsynligvis og erstattet med noe annet. Det viser jo hvor latterlig det er å være så bombastisk!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du noen referanser til disse studiene?

mvh

Journal Clinical Psychiatry 2001 april 62(4), 227-30

Bupropion for bereavement

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

(Skrivefeil; men dere skjønte vel at det var Kringlen han het)

Er det forskjell (vedr behandling) på 'ny' sorg og 'ny' sorg som blir forsterket pga fremkalte minner om en 'gammel' undertrengt sorg for mange år siden?

-----

Forøvrig må jeg jo si at jeg blir litt trigga når hver og en psykiater bombastisk forlanger å bli trodd på akkurat sitt syn på en spesiell sak.

Dere må jo skjønne at vi pasienter blir forvirret. Dere kan bare ikke forlange at vi skal tro at akkurat DEN behandleren vi går til har enerett på sannheten. Grrrr...

Forøvrig var denne kommentaren fra Kringlen i en nyredigert utgave av læreboken hans. Absolutt ikke gammel. Tror det var 2000 eller 2001.

MIN psykiater har det med å kommentere ting jeg har lest med at det enten er for gammelt eller for nytt. Da har han liksom sitt på det tørre når han ikke har hørt om ting jeg refererer! Kom ikke her og her og fortell MEG noe liksom!

Det er jo umulig for en psyker å få med seg all utvikling allikevel, så ikke vær så nedlatende til andres synspunkter. Det du mener idag vil ettertrykkelig bli avvist i forskerne i morgen sannsynligvis og erstattet med noe annet. Det viser jo hvor latterlig det er å være så bombastisk!

Prinsippielt mener jeg ikke å presentere endelige"sannheten", kun den nyeste.

Jeg prøver å vise til den nyeste forskningen.

[Gjest Magna]

Journal Clinical Psychiatry 2001 april 62(4), 227-30

Bupropion for bereavement

Det var godt å lese at du ikke hører til den konsevative delen av psykiater-standen. Der synes jeg Kringlen har plassert seg ganske solid.

Husk på at innenfor alle grener der vi ikke kan vite noe helt sikkert plasserer vi mennesker oss ut fra eget utgangspunkt.

[Gjest ikke undertegnet]

Prinsippielt mener jeg ikke å presentere endelige"sannheten", kun den nyeste.

Jeg prøver å vise til den nyeste forskningen.

Det er jo akkurat det jeg ville ha frem da!

Ved å vise til den nyeste forskningen så viser en til noe som kun er sant en kort periode.

Det hender folk som ikke er eksperter har hatt sine 'egne' sannheter i lang tid. Så kommer forskningen og ekspertene fram til det samme standpunktet. Da er det plutselig godtatt. Kommer ikke på noe eksempel akkurat nå, men husker jeg har humret litt over dette flere ganger. Tenkt at dette har jo jeg 'visst' lenge.

DERFOR synes jeg det er dumt når jeg som pasient føler at dere forlanger at jeg skal være 'lydig' ved å ha tiltro til den 'siste forskningen'.

Egentlig tror jeg du er så 'skolemedisinsk' at du ikke engang skjønner hva jeg prøver å si. Tror dere fagfolk noen ganger blir nesten hjernevaska.

Det går an å tenke selv. kanskje DU har rett og ikke forskningen. Ihvertfall i noen måneder. Hehe. Nå skal jeg slutte å kverulere med deg. For det er jo kverulant vi blir kalt når VI ikke er enige med dere.

[Gjest rota]

Det er jo akkurat det jeg ville ha frem da!

Ved å vise til den nyeste forskningen så viser en til noe som kun er sant en kort periode.

Det hender folk som ikke er eksperter har hatt sine 'egne' sannheter i lang tid. Så kommer forskningen og ekspertene fram til det samme standpunktet. Da er det plutselig godtatt. Kommer ikke på noe eksempel akkurat nå, men husker jeg har humret litt over dette flere ganger. Tenkt at dette har jo jeg 'visst' lenge.

DERFOR synes jeg det er dumt når jeg som pasient føler at dere forlanger at jeg skal være 'lydig' ved å ha tiltro til den 'siste forskningen'.

Egentlig tror jeg du er så 'skolemedisinsk' at du ikke engang skjønner hva jeg prøver å si. Tror dere fagfolk noen ganger blir nesten hjernevaska.

Det går an å tenke selv. kanskje DU har rett og ikke forskningen. Ihvertfall i noen måneder. Hehe. Nå skal jeg slutte å kverulere med deg. For det er jo kverulant vi blir kalt når VI ikke er enige med dere.

Jeg hadde ikke hørt om han Kringlen før jeg leste innlegget ditt. Og når jeg da etter spørsmål skjønner at NHD ikke er enig med ham i flere spørsmål, søkte jeg på nettet på hans navn. Han har sine ideer og blir av andre psykiatere gått imot ser jeg.

I et slikt referat fant jeg en for meg morsom beskrivelse av forskning som ble brukt mot han Kringlen.

Sitat:

Det er klart at vi trenger forskning for blant annet å få andre perspektiver på oss mennesker enn vi ellers får. Forskningen viser imidlertid ikke sannheten, men bare resultater av forskernes arbeid. Forskningsresultater kan leses på mange vis, og kan misbrukes for å underbygge egne meninger.

Sitat slutt

Det var psykiaterne Balsnæs og Standal som har skrevet dette. Dette gjelder vel all type forskning egentlig, da det stadig fremlegges nye forskningsresultater på alle plan som sier noe helt annet enn en annet forskningsresultat.

Vi må nok gå over til å ta hvert menneske som det unike det er. Kanskje ingen passer helt inn i et forskningsresultat uansett hvor bra det er.

[thinkerbell]

Sorg er for de fleste heldigvis ikke psykiatri. Det betyr at de verken skal ha medisiner, psykoterapi eller annen profesjonell hjelp. Sorg hører livet til og er vanligvis noe en føler med smerte, men uten funksjonstap.

For noen går dette ikke sin naturlige gang. Vanligvis er det hos personer som fra før har problemer med seg selv. Vi får patologisk/sykelig/forlenget sorg. Da kan medisiner være indisert på semme måte som profesjonell psykologisk hjelp.

takk! da er vi enige