sprakk igjen

[faithful]

så sprakk jeg igjen dah..spist en sjokolade..

nei,fra i morgen av blir det noe annet!

[AlphaOmega]

Leser du fremdeles innleggene på hhmm...?

[faithful]

Leser du fremdeles innleggene på hhmm...?

ja, jeg gjør d..

leste d siste du skrev..

og jeg har skjønt at jeg trenger hjelp..selv om ikke har sf,har jeg et problem...men vet ikke hva jeg skal gjøre!

[AlphaOmega]

ja, jeg gjør d..

leste d siste du skrev..

og jeg har skjønt at jeg trenger hjelp..selv om ikke har sf,har jeg et problem...men vet ikke hva jeg skal gjøre!

Hun jeg fortalte om, hadde også et problem, men ikke spiseforstyrrelser...

Helt til hun fant ut hva spiseforstyrrelser egentlig er...

Som jeg skrev tidligere: "Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse."

Tenk deg godt om: Det at du får dårlig samvittighet - forringer det livskvaliteten din? Bare bittelitt?

Tenk over det...

[faithful]

Hun jeg fortalte om, hadde også et problem, men ikke spiseforstyrrelser...

Helt til hun fant ut hva spiseforstyrrelser egentlig er...

Som jeg skrev tidligere: "Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse."

Tenk deg godt om: Det at du får dårlig samvittighet - forringer det livskvaliteten din? Bare bittelitt?

Tenk over det...

eehh..hva vil d si å forringe livskvaliteten??

jeg tenker på mat og kalorier og vet og alt sånn almost all the time..og jeg kan bli kvalm bare av å se mg selv (fordi jg r så tykk)..og ekstremt dårlig samvittighet, JA...

men d betyr ikke at jeg har SF..gjør d vel?

[AlphaOmega]

eehh..hva vil d si å forringe livskvaliteten??

jeg tenker på mat og kalorier og vet og alt sånn almost all the time..og jeg kan bli kvalm bare av å se mg selv (fordi jg r så tykk)..og ekstremt dårlig samvittighet, JA...

men d betyr ikke at jeg har SF..gjør d vel?

Det betyr nok det. Å forringe betyr å minske/redusere.

Livskvalitet er vel noe sånt som livsglede. Hvis man er konstant deppa og lei, har man lav livskvalitet. Er man derimot glad og lykkelig hele tiden , har man høy livskvalitet.

Hvis du får dårlig samvittighet fordi du spiser, vil jeg si det minsker livskvaliteten din, fordi du får dårlig samvittighet når du ikke har noen som helst grunn til det.

Venninnen som jeg fortalte om trodde at sf bare var "ekstremitetene", de som så ut som et skjelett, og/eller ble tvangsinnlagt på sykehus/psykiatrisk sykehus.

Det hun måtte få innse, er at dette bare er siste fase, for dem som ikke har fått hjelp tidlig nok....

[faithful]

Det betyr nok det. Å forringe betyr å minske/redusere.

Livskvalitet er vel noe sånt som livsglede. Hvis man er konstant deppa og lei, har man lav livskvalitet. Er man derimot glad og lykkelig hele tiden , har man høy livskvalitet.

Hvis du får dårlig samvittighet fordi du spiser, vil jeg si det minsker livskvaliteten din, fordi du får dårlig samvittighet når du ikke har noen som helst grunn til det.

Venninnen som jeg fortalte om trodde at sf bare var "ekstremitetene", de som så ut som et skjelett, og/eller ble tvangsinnlagt på sykehus/psykiatrisk sykehus.

Det hun måtte få innse, er at dette bare er siste fase, for dem som ikke har fått hjelp tidlig nok....

okey..da innrømmer jeg at d kanskje r en mulighet..trodde egentlig bare jg hadde et problem.. jeg har null livslyst/livsglede nå..hadde d ikke vært for at jeg aldri gir meg uten kamp, hadde jeg gått og tatt selvmord for lenge siden..

men uansett, hvordan får jeg hjelp??

[faithful]

Det betyr nok det. Å forringe betyr å minske/redusere.

Livskvalitet er vel noe sånt som livsglede. Hvis man er konstant deppa og lei, har man lav livskvalitet. Er man derimot glad og lykkelig hele tiden , har man høy livskvalitet.

Hvis du får dårlig samvittighet fordi du spiser, vil jeg si det minsker livskvaliteten din, fordi du får dårlig samvittighet når du ikke har noen som helst grunn til det.

Venninnen som jeg fortalte om trodde at sf bare var "ekstremitetene", de som så ut som et skjelett, og/eller ble tvangsinnlagt på sykehus/psykiatrisk sykehus.

Det hun måtte få innse, er at dette bare er siste fase, for dem som ikke har fått hjelp tidlig nok....

dessuten trodde jeg at man kun havnet innenfor kategorien sf hvis man hadde anoreksia, bulimi eller tvangsspising...

hva da m mg??

okey, jeg har periodene da jg sulter meg,trener,dårlig samvittighet osv..men så er d tider da jeg tenker "jeg blir jo ikke noe tynnere uansett,så jg kan jo like gjerne spise en sjokolade"..og har jeg først gjort d fortsetter jeg,propper i meg mest mulig, mye mer enn jeg egentlig orker..har jo dårlig samvittighet da og da men.. og er deppa all the time..

men uansett,d fins en helsestasjon for ungdom i nærheten...tentke jeg kunne ta meg en tur dit..men den er kun åpen mandager 15.00-17.00! og jeg kan ikke om to dager..så da tar d en hel uke til! r d noe jeg kan gjøre i mellomtiden?

[AlphaOmega]

dessuten trodde jeg at man kun havnet innenfor kategorien sf hvis man hadde anoreksia, bulimi eller tvangsspising...

hva da m mg??

okey, jeg har periodene da jg sulter meg,trener,dårlig samvittighet osv..men så er d tider da jeg tenker "jeg blir jo ikke noe tynnere uansett,så jg kan jo like gjerne spise en sjokolade"..og har jeg først gjort d fortsetter jeg,propper i meg mest mulig, mye mer enn jeg egentlig orker..har jo dårlig samvittighet da og da men.. og er deppa all the time..

men uansett,d fins en helsestasjon for ungdom i nærheten...tentke jeg kunne ta meg en tur dit..men den er kun åpen mandager 15.00-17.00! og jeg kan ikke om to dager..så da tar d en hel uke til! r d noe jeg kan gjøre i mellomtiden?

Du skriver at du trodde det bare var folk som led av anoreksia, bulimi eller tvangsspising. Men hva er da disse sykdommene. Her er det IKS sier om anoreksia:

Anoreksi er å begrense hva og hvor mye man spiser. De fleste som har anoreksi beholder maten, mens noen kaster opp dersom de synes de har spist for mye. Det hender også at man får overspisingskick og mister den strenge kontrollen på matinntaket. Mange overdriver løping eller andre treningsmåter for å forbrenne kalorier.

Det virket ganske (helt) likt det du beskrev. Men de fleste tenker ikke over at dette er noe som utvikler seg. Det mange tror anoreksia er, er "tilstanden" man har når man har godt utviklet anoreksia

Hva du kan gjøre i mellomtiden... vel, jeg vet ikke helt. Jeg tror du skal kunne henvende deg på en kommunal helsestasjon. Jeg tror du ikke skal få fravær fra skolen, slik at du kan gå i skoletiden.

Men det er et par ting jeg vil du skal vite (slik at det ikke kommer overraskende på deg):

Helsesøster vil være interessert i å involvere foreldre/foresatte. Det er fordi de er i din nærmeste omgangskrets (sannsynligvis),

og fordi at de vil, hvis de vet at du lider av sf, gjøre hva de kan for å hjelpe deg. I samtale med helsesøster vil de da få vite beste måten å hjelpe deg, som å passe litt på at du spiser regelmessig, oppmuntre og slikt.

Siden du er 15 år, vil jeg anta at helsepersonell vil ha opplysningsplikt overfor foreldre/foresatte. Jeg har prøvd å finne ut av det, men Norges Lover er ikke bare-bare å begi seg ut på :-)

Men kanskje Barn og Unges kontakttelefon kan gi deg svar på det? Gratis grønt nummer 800 33 321.

En støttegruppe vil også være en god hjelp, der det vil være flere med sf og en eller flere veileder(e). IKS arrangerer slike flere steder i landet.

IKS er forresten grunnlagt og drevet av personer som har hatt sf, og det er folk med erfaring...

[faithful]

Du skriver at du trodde det bare var folk som led av anoreksia, bulimi eller tvangsspising. Men hva er da disse sykdommene. Her er det IKS sier om anoreksia:

Anoreksi er å begrense hva og hvor mye man spiser. De fleste som har anoreksi beholder maten, mens noen kaster opp dersom de synes de har spist for mye. Det hender også at man får overspisingskick og mister den strenge kontrollen på matinntaket. Mange overdriver løping eller andre treningsmåter for å forbrenne kalorier.

Det virket ganske (helt) likt det du beskrev. Men de fleste tenker ikke over at dette er noe som utvikler seg. Det mange tror anoreksia er, er "tilstanden" man har når man har godt utviklet anoreksia

Hva du kan gjøre i mellomtiden... vel, jeg vet ikke helt. Jeg tror du skal kunne henvende deg på en kommunal helsestasjon. Jeg tror du ikke skal få fravær fra skolen, slik at du kan gå i skoletiden.

Men det er et par ting jeg vil du skal vite (slik at det ikke kommer overraskende på deg):

Helsesøster vil være interessert i å involvere foreldre/foresatte. Det er fordi de er i din nærmeste omgangskrets (sannsynligvis),

og fordi at de vil, hvis de vet at du lider av sf, gjøre hva de kan for å hjelpe deg. I samtale med helsesøster vil de da få vite beste måten å hjelpe deg, som å passe litt på at du spiser regelmessig, oppmuntre og slikt.

Siden du er 15 år, vil jeg anta at helsepersonell vil ha opplysningsplikt overfor foreldre/foresatte. Jeg har prøvd å finne ut av det, men Norges Lover er ikke bare-bare å begi seg ut på :-)

Men kanskje Barn og Unges kontakttelefon kan gi deg svar på det? Gratis grønt nummer 800 33 321.

En støttegruppe vil også være en god hjelp, der det vil være flere med sf og en eller flere veileder(e). IKS arrangerer slike flere steder i landet.

IKS er forresten grunnlagt og drevet av personer som har hatt sf, og det er folk med erfaring...

hei..

vel, mamma har funnet ut at jeg ar problemer nå..så hun kommer til å sende meg til enten helsesøster eller lege, oxo psykolog..r d egentlig vits i??

men uansett, jeg klarer ikke å snakke om problemer mine og hvordan jeg har d til mamma...så nå er hun kjempeskuffet fordi jeg ikke snakker med dem, siden dem er så gla i meg og sånn..det får meg ikke akkurat til å føle meg noe bedre!!!!

kanskje d jeg beskrev om hvordan jeg har d akkurat i øyeblikket KANligne på anoreksia..men d går jo opp og ned, r ofte jeg spiser til jeg sprekker (i opptil flere uker)..

[AlphaOmega]

hei..

vel, mamma har funnet ut at jeg ar problemer nå..så hun kommer til å sende meg til enten helsesøster eller lege, oxo psykolog..r d egentlig vits i??

men uansett, jeg klarer ikke å snakke om problemer mine og hvordan jeg har d til mamma...så nå er hun kjempeskuffet fordi jeg ikke snakker med dem, siden dem er så gla i meg og sånn..det får meg ikke akkurat til å føle meg noe bedre!!!!

kanskje d jeg beskrev om hvordan jeg har d akkurat i øyeblikket KANligne på anoreksia..men d går jo opp og ned, r ofte jeg spiser til jeg sprekker (i opptil flere uker)..

Som det ble sagt som svar på et av dine tidligere innlegg, så er årsaken til sf som regel (Alltid?) psykisk.

Hvis det har skjedd noe tidligere i livet ditt, som du har skyldfølelse for, noe som gjør at du føler deg mindre verdt, eller at du ikke er verdt noe som helst, gjør at du kan prøve gjøre noe med kroppen din, som er den letteste måten? å forandre seg på.

Men jeg ville startet med helsesøster; Hun vet hva hun snakker om, samtidig som hun ikke er LIKE skremmende som lege eller ikke minst psykolog...

Hun vil etterhvert sannsynligvis gi deg en time hos skolepsykologen i distriktet der du bor, men jeg tror ikke hun vil tvinge deg, men vente til du føler du er klar for det.(Igjen, så er jeg ikke sikker pga at du er 15 år, men jeg blir overrasket dersom du ikke får ha et ord med i laget)

Så for å bli kvitt sf, så er det årsaken man må bekjempe.

Men hils til moren din og si at hvis det hjelper, så har de fleste vennene mine jeg har vært med å hjulpet, hatt vanskelig for å snakke om problemer med foreldrene.

[faithful]

Som det ble sagt som svar på et av dine tidligere innlegg, så er årsaken til sf som regel (Alltid?) psykisk.

Hvis det har skjedd noe tidligere i livet ditt, som du har skyldfølelse for, noe som gjør at du føler deg mindre verdt, eller at du ikke er verdt noe som helst, gjør at du kan prøve gjøre noe med kroppen din, som er den letteste måten? å forandre seg på.

Men jeg ville startet med helsesøster; Hun vet hva hun snakker om, samtidig som hun ikke er LIKE skremmende som lege eller ikke minst psykolog...

Hun vil etterhvert sannsynligvis gi deg en time hos skolepsykologen i distriktet der du bor, men jeg tror ikke hun vil tvinge deg, men vente til du føler du er klar for det.(Igjen, så er jeg ikke sikker pga at du er 15 år, men jeg blir overrasket dersom du ikke får ha et ord med i laget)

Så for å bli kvitt sf, så er det årsaken man må bekjempe.

Men hils til moren din og si at hvis det hjelper, så har de fleste vennene mine jeg har vært med å hjulpet, hatt vanskelig for å snakke om problemer med foreldrene.

da antar jeg at helsesøster er neste..får prøve det ihvertfall..

og takk for alt du har fortalt/sagt..det har hjulpet meg til å forstå noen ting litt bedre..

[AlphaOmega]

da antar jeg at helsesøster er neste..får prøve det ihvertfall..

og takk for alt du har fortalt/sagt..det har hjulpet meg til å forstå noen ting litt bedre..

Ingen årsak

Lykke til videre!!!

Du må gjerne fortelle litt om hvordan det går med deg fremover, det er litt kjekt å få høre den delen også...

Klem

[faithful]

Ingen årsak

Lykke til videre!!!

Du må gjerne fortelle litt om hvordan det går med deg fremover, det er litt kjekt å få høre den delen også...

Klem

det skal jeg gjøre vet du.. ønsk meg lykke til!

snakkez

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

dessuten trodde jeg at man kun havnet innenfor kategorien sf hvis man hadde anoreksia, bulimi eller tvangsspising...

hva da m mg??

okey, jeg har periodene da jg sulter meg,trener,dårlig samvittighet osv..men så er d tider da jeg tenker "jeg blir jo ikke noe tynnere uansett,så jg kan jo like gjerne spise en sjokolade"..og har jeg først gjort d fortsetter jeg,propper i meg mest mulig, mye mer enn jeg egentlig orker..har jo dårlig samvittighet da og da men.. og er deppa all the time..

men uansett,d fins en helsestasjon for ungdom i nærheten...tentke jeg kunne ta meg en tur dit..men den er kun åpen mandager 15.00-17.00! og jeg kan ikke om to dager..så da tar d en hel uke til! r d noe jeg kan gjøre i mellomtiden?

Kjære Faithful

Det er et viktig førstesteg møt bedre livskvalitet du søker ved å henvende deg til helsesøster. De er som regel enkle å prate med og kan være til god hjelp i faser av det å skulle "kvittee" seg med en spiseforstyrrelse. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen

[AlphaOmega]

det skal jeg gjøre vet du.. ønsk meg lykke til!

snakkez

Lykke til!!!

Koz