Så utrolig lei...

[Gjest glimmer]

Bare hyggelig, selv om du sikkert ikke ble så mye klokere

Alt hjelper, når man går i ring i sitt eget hode

[Lionn]

Kondolerer.

Nei, er ingen behandling. Det er i slike tilfeller man skulle hatt en nemd som kunne gi tillatelse til avlivning. Aktiv dødshjelp. De lider kanskje ikke selv, men alle andre gjør det.

Er totalt useriøs nå, selvfølgelig, før noen hopper på den

Jeg har evnen til å se det morsomme i situasjonen tross alt.

Rekondulerer!

[Anki]

*ler*

Jeg var usikker nå på hvor i helvete du tok det der fra, og det er rimelig sikkert at det der kom ut feil!

Jeg husker ikke hva jeg skulle skrive, men det DER var det i hvertfall ikke

Rart ikke flere har hengt meg for den der....

hehe - jeg holdt på å kommentere den der i stad jeg også men regna med at den ikke var ment sånn. Har liksom ikke _det_ inntrykket av deg heller da

[SierDuDet]

hehe - jeg holdt på å kommentere den der i stad jeg også men regna med at den ikke var ment sånn. Har liksom ikke _det_ inntrykket av deg heller da

Sånt skjer når man aldri leser over innleggene sine før man trykker på send

[musikeren]

Dette er det veldig vanskelig å svare på, siden jeg ikke kjenner historia deres godt nok.

Du sier du er glad i han... Hvorfor er du det? Fordi han er faren din, og en liksom bare SKAL være glad i faren sin? Det er en dårlig grunn isåfall. Men hvis det er noe ved han, som til tross for alt det vonde han har gjort dere, likavel gjør at du er glad i han, så er det en annen sak. Hvis det er det som er tilfellet så trur jeg kanskje det vil gjøre vondt for deg å bryte kontakta. På den annen side skjønner jeg ikke helt, ut fra det du skriver, at du kan være glad i han. Men uansett, hvis det nå er sånn at du et sted inne i deg faktisk er glad i han, så trur jeg det i første omgang ville være best å ta et skikkelig oppgjør med han. En skikkelig samtale der du forteller hva du synes om alt som har skjedd, og åssen du føler det. Tillat deg sjøl å være litt forbanna, si det som det er, ikke legg lokk på noe! Det vil være veldig godt for deg. Trur jeg:-) Så kan du ta det videre derfra, og se hva som skjer. Kanskje du ser at her er det ikke annet å gjøre enn å kutte tvert, eller kanskje det er håp.

Jeg synes du bør kjenne skikkelig etter hva du innerst inne føler. Kanskje det er tomt og hardt, og du misliker faren din totalt. Da er det ikke noen vits i å fortsette. Eller kanskje han tross alt har hatt noen sider som det er verdt å være glad i han for. Men ikke lur deg sjøl, vær ærlig i dine følelser.