Spist opp innvendig!

[Utafor]

Føler meg så tom.. jeg står opp hver dag til en enorm tomhet. Ingenting skjer, og hver dag er den samme.. har lyst til å bare sette meg ned og grine.. men klarer ikke.. ARGH, er så urolig.. ingen jeg vet av som vil finne på noe sammen med meg, og jeg holder ikke ut med denne ensomheten..

Hjelp..

[Gjest nasterfolitsoos]

Det er nok noe virkelig galt med deg! neida, det er nok ikke bare deg. Jeg er også sånn som deg. Har ikke alltid vært det, men er det nå. Er vel kanskje mest fordi jeg stenger meg inne. Er litt depressiv, eller kanskje riktigere å si at jeg er inne i en kraftig depresjon. Har liksom begynt å innse det etterhvert. Føler meg best når jeg er med en person. Når det er flere føler jeg meg ofte litt utilpass. Er ikke av den veldige pratsomme typen. Det begynte vel når jeg var ferdig å studere. Og så flytta jeg inn i egen leilighet. Og så har de jeg pleide å være sammen med flytta. Og så er jeg ikke en sånn som er sånn venn med alle heller. Så nå er jeg plutselig blitt sittende litt alene gitt. Jeg skriver kanskje med en litt positiv undertone, men egentlig er jeg veldig langt nede akkurat nå.

Hvordan har du hatt det før da? Hvordan er livssituasjonen din? Hvorfor har du det som du har det?

[Utafor]

Det er nok noe virkelig galt med deg! neida, det er nok ikke bare deg. Jeg er også sånn som deg. Har ikke alltid vært det, men er det nå. Er vel kanskje mest fordi jeg stenger meg inne. Er litt depressiv, eller kanskje riktigere å si at jeg er inne i en kraftig depresjon. Har liksom begynt å innse det etterhvert. Føler meg best når jeg er med en person. Når det er flere føler jeg meg ofte litt utilpass. Er ikke av den veldige pratsomme typen. Det begynte vel når jeg var ferdig å studere. Og så flytta jeg inn i egen leilighet. Og så har de jeg pleide å være sammen med flytta. Og så er jeg ikke en sånn som er sånn venn med alle heller. Så nå er jeg plutselig blitt sittende litt alene gitt. Jeg skriver kanskje med en litt positiv undertone, men egentlig er jeg veldig langt nede akkurat nå.

Hvordan har du hatt det før da? Hvordan er livssituasjonen din? Hvorfor har du det som du har det?

Hei, takk for svar. Også hos meg skyldes det nok at jeg er depressiv.. og stenger meg inne. Jeg er studerende men føler meg liksom ganske mindreverdig enn de jeg deler kjøkken med. De er typisk "kule" og er med på alt som skjer.. mens jeg sitter inne og sturer. Så lenge jeg er med en person går det ganske bra, men som du sier så syns jeg det er vanskelig med flere, da blir jeg som regel "glemt".. gjør jo så lite av meg og sier så lite spennende.. Fint å vite at vi er flere.. men samtidig så unner jeg deg ikke å føle slik jeg gjør..

Mvh

[Gjest nasterfolitsoos]

Hei, takk for svar. Også hos meg skyldes det nok at jeg er depressiv.. og stenger meg inne. Jeg er studerende men føler meg liksom ganske mindreverdig enn de jeg deler kjøkken med. De er typisk "kule" og er med på alt som skjer.. mens jeg sitter inne og sturer. Så lenge jeg er med en person går det ganske bra, men som du sier så syns jeg det er vanskelig med flere, da blir jeg som regel "glemt".. gjør jo så lite av meg og sier så lite spennende.. Fint å vite at vi er flere.. men samtidig så unner jeg deg ikke å føle slik jeg gjør..

Mvh

Kommer ikke noe særlig lenger av å sitte å tenke på det. Det er hvertfall sikkert. Etterhvert nå prøver jeg å bli komfortabel med at jeg ikke snakker så mye. Ei jente jeg kjenner lærte meg virkelig å ikke bry meg om hva andre tenker om deg. Jeg trodde jeg ikke brydde meg om sånn. Men etter å ha blitt kjent med henne så skjønte jeg virkelig hva det var. Ikke bare det at jeg tenkte at jeg ikke brydde meg. Men virkelig at selv om jeg kunne si ting "til fordel for mitt eget image", så gadd jeg ikke. Jeg brydde meg ikke. Har ikke lenger behovet for å vise meg på best mulig måte. Og da skjønte jeg hva det ville si å ikke bry seg om hva andre tenker. Det er skikkelig digg.

Man trenger å ha folk å gjøre ting med. I bunn og grunn gjelder det å selv være komfortabel med situasjonen. Ikke stenge seg inne, men være med folk, og prøve å heve seg et nivå over alt, og føle seg bra med seg selv.

Jeg vet på en måte hvordan jeg må gjøre det, må bare bli litt flinkere til å faktisk gjøre det. Det vil være forskjellig fra gang til gang. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Men hvis man klarer å ikke bry seg om hva andre tenker, så hjelper det på.