Menn, kvinner og barn

[Altman]

Jeg leste gjennom tråden til Amiga. Støtten til henne er betingelsesløs, og alle mener det er helt horribelt at mannen mener at han skal ha ungene

(Amiga: dette er ikke et angrep på deg, så du trenger ikke forsvare deg. Jeg diskuterer prinsipielt, men tar utgangspunkt i din tråd).

Alle menn med barn som skiller seg, opplever at de er uten rettigheter i forhold til barna. Dette er hverdagen for norske menn. Hvorfor er det så selvsagt at moren skal ha barna? Støtten til Amiga skyldes (tror jeg) utelukkende at hun er kvinne, og ikke at man har inngående kjennskap til saken.

[Solsikke]

Nei jeg støtter ikke Amiga bare for hun er kvinne. Jeg støtter henne fordi jeg vet hva hun går igjennom.

Men det beste for henne hadde vel vært at hun flyttet til en annen leilighet i nærheten av mannen og hadde delt omsorg. Men så var det dette med økonomi og sånt da.

[Lionn]

Jeg er enig med deg. Du svarer selvsagt ikke meg, men who cares.

[kie]

Mulig du bør lese noen av innleggene om igjen?

Amiga har det tøft. Hun får støtte fra flere, ja.

Det vil ikke dermed si at vi står der og heier henne over landegrensa.

Det er mulig å støtte en som har det vanskelig uten dermed å gå god for eller være enig i alt vedkommende foretar seg.

Se du forskjellen?

[Zirine]

Nei jeg støtter ikke Amiga bare for hun er kvinne. Jeg støtter henne fordi jeg vet hva hun går igjennom.

Men det beste for henne hadde vel vært at hun flyttet til en annen leilighet i nærheten av mannen og hadde delt omsorg. Men så var det dette med økonomi og sånt da.

Folk skiller seg hver dag, med barn og uten barn - hvis man forsørger seg selv vil man også ha muligheten til å skaffe seg et sted å bo. Hvis man ikke forsørger seg selv, må man se å bli uavhengig ellers har man ingen valg.

[Solsikke]

Folk skiller seg hver dag, med barn og uten barn - hvis man forsørger seg selv vil man også ha muligheten til å skaffe seg et sted å bo. Hvis man ikke forsørger seg selv, må man se å bli uavhengig ellers har man ingen valg.

Selvsagt. Men nå er det vel ikke så enkelt å få seg jobb i Spania? Og når man skiller seg så deler man som regel boet og selger evt. en leilighet og da har man en startkapital.

[Zirine]

Selvsagt. Men nå er det vel ikke så enkelt å få seg jobb i Spania? Og når man skiller seg så deler man som regel boet og selger evt. en leilighet og da har man en startkapital.

Som regel?

For min del nei.

[tigertrollet]

Støtten går på at det er tydelig at Amiga ikke har det bra i forholdet. Og at hun virker låst fast i forhold til landets regler om foreldrerett.

Dette er basert på det lille grunnlaget som kom frem i kveld.

Selvsagt bør alle parters rettigheter og syn komme frem og hensyntaes i en eventuell splitting av familie med barn.

Det er ikke riktig uansett hvilken veg det går at den ene sitter med "all makt".

Og, ja, jeg har desverre eksempler på at mødre (i Norge) bruker barna som sanksjoner mot fedrene. Og fedre som må gå _på tå hev_ for å få halv samværsrett f.eks. Det er ikke rett, nei.

Det ideelle er selvsagt at partene kommer til praktisk enighet seg i mellom.

Bare håper at barnas beste går foran i de fleste tilfeller. Barn har krav på mor og far.

:-)

[Altman]

Mulig du bør lese noen av innleggene om igjen?

Amiga har det tøft. Hun får støtte fra flere, ja.

Det vil ikke dermed si at vi står der og heier henne over landegrensa.

Det er mulig å støtte en som har det vanskelig uten dermed å gå god for eller være enig i alt vedkommende foretar seg.

Se du forskjellen?

Jeg føler med Amiga, men tråden fikk meg til å tenke på det prinsipielle rundt det. Jeg tok altså utgangspunkt i tråden, uten å diskutere henne

[Solsikke]

Som regel?

For min del nei.

Og hvorfor ikke? Du hadde krav på din halvpart av boet. Om vi overtar svigerfars hus blir jeg å nekte å kjøpe svogern min ut, før jeg har ett papir i hånden. Som sikrer meg halvparten av kjøpssummen og evt. utbedringer vi gjør.

[Zirine]

Og hvorfor ikke? Du hadde krav på din halvpart av boet. Om vi overtar svigerfars hus blir jeg å nekte å kjøpe svogern min ut, før jeg har ett papir i hånden. Som sikrer meg halvparten av kjøpssummen og evt. utbedringer vi gjør.

Hvorfor har jeg ikke tenkt å utbrodere på dol - du får bare godta at det var sånn det var. Jeg tror ikke jeg er alene - folk bryter ut av mange grunner.

[Solsikke]

Hvorfor har jeg ikke tenkt å utbrodere på dol - du får bare godta at det var sånn det var. Jeg tror ikke jeg er alene - folk bryter ut av mange grunner.

Jo at folk bryter ut av mange grunner er helt klart. Men man trenger ikke la seg trampe på for det. Man har rettigheter og kan stå på krava. At du ikke vil utbrodere det her på dol forstår jeg.

[Altman]

Støtten går på at det er tydelig at Amiga ikke har det bra i forholdet. Og at hun virker låst fast i forhold til landets regler om foreldrerett.

Dette er basert på det lille grunnlaget som kom frem i kveld.

Selvsagt bør alle parters rettigheter og syn komme frem og hensyntaes i en eventuell splitting av familie med barn.

Det er ikke riktig uansett hvilken veg det går at den ene sitter med "all makt".

Og, ja, jeg har desverre eksempler på at mødre (i Norge) bruker barna som sanksjoner mot fedrene. Og fedre som må gå _på tå hev_ for å få halv samværsrett f.eks. Det er ikke rett, nei.

Det ideelle er selvsagt at partene kommer til praktisk enighet seg i mellom.

Bare håper at barnas beste går foran i de fleste tilfeller. Barn har krav på mor og far.

:-)

Dersom kvinnen med vilje gjør det vanskelig for mannen, ved for eksempel å nekte besøk eller ved å flytte så langt bort at besøk vanskeliggjøres, bør heller ikke mennene betale barnebidrag. Dersom kvinnene flytter langt vekk så er det jo slikt at det er mannen som må hente, bringe og betale. Kvinnene bør betale halvparten av reisen ved besøk hos faren.

[Zirine]

Jo at folk bryter ut av mange grunner er helt klart. Men man trenger ikke la seg trampe på for det. Man har rettigheter og kan stå på krava. At du ikke vil utbrodere det her på dol forstår jeg.

Det er jeg selvfølgelig enig i, men du skal være forsiktig med å anta så mye solsikke.

[tiliti]

Dersom kvinnen med vilje gjør det vanskelig for mannen, ved for eksempel å nekte besøk eller ved å flytte så langt bort at besøk vanskeliggjøres, bør heller ikke mennene betale barnebidrag. Dersom kvinnene flytter langt vekk så er det jo slikt at det er mannen som må hente, bringe og betale. Kvinnene bør betale halvparten av reisen ved besøk hos faren.

Nå er det vel halvparten hver.

[Solsikke]

Det er jeg selvfølgelig enig i, men du skal være forsiktig med å anta så mye solsikke.

Jeg antar ingenting jeg. Hva har jeg antatt nå i følge deg?

[Dorthe]

Dersom kvinnen med vilje gjør det vanskelig for mannen, ved for eksempel å nekte besøk eller ved å flytte så langt bort at besøk vanskeliggjøres, bør heller ikke mennene betale barnebidrag. Dersom kvinnene flytter langt vekk så er det jo slikt at det er mannen som må hente, bringe og betale. Kvinnene bør betale halvparten av reisen ved besøk hos faren.

Hva med når faren flytter langt vekk og forlanger at ungen skal sendes til ham flere mnd av gangen og da uten returbillett for han vet ikke når han skal sende ungen hjem igjen.

Det er ikke så greit det heller. Jeg forstår at fedre har rettigheter de også men de bør jo prøve å gjøre det som er mest riktig for ungene de også.

[Zirine]

Dersom kvinnen med vilje gjør det vanskelig for mannen, ved for eksempel å nekte besøk eller ved å flytte så langt bort at besøk vanskeliggjøres, bør heller ikke mennene betale barnebidrag. Dersom kvinnene flytter langt vekk så er det jo slikt at det er mannen som må hente, bringe og betale. Kvinnene bør betale halvparten av reisen ved besøk hos faren.

Stoppe bidraget? Altså - bidraget tilhører barna, ikke moren. Han kan ikke uten videre stoppe det - han er faren og har forsørgeransvar, det kan ikke forandres.

Hvis han setter bidraget på konto for å kunne bruke det på reisene når han skal hente dem, og kunne dokumentere at pengene går til det og barna når han har dem - så blir det noe annet. Jeg mener ikke at det er lovlig, men det gjør det hele mer forståelig - for meg iallefall.

[Zirine]

Jeg antar ingenting jeg. Hva har jeg antatt nå i følge deg?

I innlegget ditt sier du indirekte at fordi jeg ikke hadde noe etter skilsmissen så sto jeg ikke på mine rettigheter og/eller at jeg lot meg trampe på.

[Altman]

Hva med når faren flytter langt vekk og forlanger at ungen skal sendes til ham flere mnd av gangen og da uten returbillett for han vet ikke når han skal sende ungen hjem igjen.

Det er ikke så greit det heller. Jeg forstår at fedre har rettigheter de også men de bør jo prøve å gjøre det som er mest riktig for ungene de også.

Det er selvsagt heller ikke greit. Både menn og kvinner har en tendens til å operere ut fra personlige agendaer ved en skilsmisse, der barna brukes som våpen