Menn, kvinner og barn

[Solsikke]

I innlegget ditt sier du indirekte at fordi jeg ikke hadde noe etter skilsmissen så sto jeg ikke på mine rettigheter og/eller at jeg lot meg trampe på.

Nei, det mente jeg i alle fall ikke. Det jeg mente var at man har sine rettigheter. Det var det jeg ville understreke.

At du ikke valgte å stå på dine rettigheter, har du dine grunner til og jeg aner ikke hva de er. Derfor gir det meg ingen rett til å anta at du ble trampet på.

For øvrig har jeg litt vanskelig å se for meg at du lar deg trampe på. Du virker nemlig som du har ben i nesa du.

[kie]

Jeg føler med Amiga, men tråden fikk meg til å tenke på det prinsipielle rundt det. Jeg tok altså utgangspunkt i tråden, uten å diskutere henne

Greit nok.

Men det var jo ikke sånn at _alle_ mente at det var _horribelt_ osv.

Men du peker på noe vesentlig sånn generelt sett, ja.

Dessuten er det jo ikke helt "godtatt" at en mor lar far få daglig omsorg f.eks. Jeg tror også dette er et problem når man skal prøve å finne et godt alternativ for barna.

Det er på en måte en skam og et tegn på at man er en "dårlig mor" dersom man ikke ender opp med barna.

Jeg synes dessuten det er skremmende hvor mye makt vi mødre har over barnas forhold til far. Og hvor lett mange fedre lar seg skubbe på sidelinja.

Her i huset er det far som tar seg mest av barna og selv om vi ikke bor fra hverandre merker jeg selv nå at endel mener dette sier noe om meg som mor.

Selv fra en av barnas lærere i fjor fikk jeg kritikk fordi "bare" pappa'n hadde vært på foreldremøter en periode.

Andre familier, der bare moren hadde vist seg fikk ikke "kjeft" for å "ikke stille opp".

Hadde han glemt noe, eller dersom det var noe kom de løpende til meg for å sladre i stedet for å ta det opp med ham.

Det jeg vil si er at dette nok er endel større enn bare de kvinnene som opplever samlivsbrudd og deres venninner.

Dessverre.

[tigertrollet]

Dersom kvinnen med vilje gjør det vanskelig for mannen, ved for eksempel å nekte besøk eller ved å flytte så langt bort at besøk vanskeliggjøres, bør heller ikke mennene betale barnebidrag. Dersom kvinnene flytter langt vekk så er det jo slikt at det er mannen som må hente, bringe og betale. Kvinnene bør betale halvparten av reisen ved besøk hos faren.

Ja, jeg skal ikke bevege meg for mye inn på et tema som dette tatt i betraktning at jeg er barnløs, men sunn fornuft er etter min mening et minimum ved barnefordeling.

Hva er best for barna i forhold til skole, venner etc.

Jeg vitnet min brors bekymring for å måtte bli helgepappa for sin sønn etter bruddet med moren. Han har alltid prioritert barnet mye og det ville ha knust han om moren ikke hadde gått med på delt omsorg.

Hun virker da overfor omverdenen som veldig snill som "ga" han deltomsorg -og han som veldig heldig.. Ironisk egentlig.

Vanskelig.

Håper jeg aldri kommer i en slik situasjon.

[Altman]

Stoppe bidraget? Altså - bidraget tilhører barna, ikke moren. Han kan ikke uten videre stoppe det - han er faren og har forsørgeransvar, det kan ikke forandres.

Hvis han setter bidraget på konto for å kunne bruke det på reisene når han skal hente dem, og kunne dokumentere at pengene går til det og barna når han har dem - så blir det noe annet. Jeg mener ikke at det er lovlig, men det gjør det hele mer forståelig - for meg iallefall.

En far har forsørgeransvar. Når kvinnen tar ungene med seg og flytter 1000 km unna, har han i realiteten blitt fratatt dette ansvaret.

Selvsagt er det ikke ønskelig å kutte støtten, men med en slik trussel hengende over seg, ville nok moren tenkt seg om to ganger før hun flyttet. Pipen får nok en annen låt når det er fare for å miste penger. Det at barna ikke får se faren, spiller ofte ikke så stor rolle. Da er penger midlet, for noe annet våpen har jo ikke faren.

Jeg fatter og begriper ikke at noen så lett kan flytte langt vekk når det er felles barn involvert.

[Zirine]

Nei, det mente jeg i alle fall ikke. Det jeg mente var at man har sine rettigheter. Det var det jeg ville understreke.

At du ikke valgte å stå på dine rettigheter, har du dine grunner til og jeg aner ikke hva de er. Derfor gir det meg ingen rett til å anta at du ble trampet på.

For øvrig har jeg litt vanskelig å se for meg at du lar deg trampe på. Du virker nemlig som du har ben i nesa du.

ok, men da er vi på linje.

Nei, jeg er muligens ikke prototypen på kuet person, du har nok rett i det. Men alt er situasjonsbetinget og selv om man juritisk har rettighetene på sin side, så betyr det ikke at man vil eller orker å benytte seg av dem til enhver tid - noen ganger er fokuset et helt annet sted.

Men poenget mitt er at man klarer seg hvis man virkelig vil.

[Zirine]

En far har forsørgeransvar. Når kvinnen tar ungene med seg og flytter 1000 km unna, har han i realiteten blitt fratatt dette ansvaret.

Selvsagt er det ikke ønskelig å kutte støtten, men med en slik trussel hengende over seg, ville nok moren tenkt seg om to ganger før hun flyttet. Pipen får nok en annen låt når det er fare for å miste penger. Det at barna ikke får se faren, spiller ofte ikke så stor rolle. Da er penger midlet, for noe annet våpen har jo ikke faren.

Jeg fatter og begriper ikke at noen så lett kan flytte langt vekk når det er felles barn involvert.

"En far har forsørgeransvar. Når kvinnen tar ungene med seg og flytter 1000 km unna, har han i realiteten blitt fratatt dette ansvaret."

Jeg forstår hva du mener, men en far kan aldri bli fratatt dette ansvaret. Om barnet flytter til Hong Kong så har han ansvar.

Men jeg skjønner at du tenker rent praktisk, og det er jeg jo enig i - han har samværsrett, men i praksis ingen mulighet til å benytte seg av denne.

"Jeg fatter og begriper ikke at noen så lett kan flytte langt vekk når det er felles barn involvert."

Reglene er forandret. Man kan ikke lengre flytte langt vekk uten uten at den andre part godkjenner dette.

[Solsikke]

ok, men da er vi på linje.

Nei, jeg er muligens ikke prototypen på kuet person, du har nok rett i det. Men alt er situasjonsbetinget og selv om man juritisk har rettighetene på sin side, så betyr det ikke at man vil eller orker å benytte seg av dem til enhver tid - noen ganger er fokuset et helt annet sted.

Men poenget mitt er at man klarer seg hvis man virkelig vil.

Flott vi fikk oppklart misforståelsen da.

Og ja jeg vet at det ikke er bestandig man orker å stå på sine krav. Og i en slik situasjon har man vel egentlig fokus ett helt annet sted enn å kare til seg mest mulig, eller det man har krav på.

Men likevel velger jeg å tenke så kynisk når vi evt. skal overta det huset til svigerfar. Papirer på at jeg skal ha min del, det skal jeg ha.

Nå skal jeg tusle i seng:)

Håper du får en fin natt, zirine.

[Zirine]

Flott vi fikk oppklart misforståelsen da.

Og ja jeg vet at det ikke er bestandig man orker å stå på sine krav. Og i en slik situasjon har man vel egentlig fokus ett helt annet sted enn å kare til seg mest mulig, eller det man har krav på.

Men likevel velger jeg å tenke så kynisk når vi evt. skal overta det huset til svigerfar. Papirer på at jeg skal ha min del, det skal jeg ha.

Nå skal jeg tusle i seng:)

Håper du får en fin natt, zirine.

God natt til deg óg solsikke.

[kie]

"En far har forsørgeransvar. Når kvinnen tar ungene med seg og flytter 1000 km unna, har han i realiteten blitt fratatt dette ansvaret."

Jeg forstår hva du mener, men en far kan aldri bli fratatt dette ansvaret. Om barnet flytter til Hong Kong så har han ansvar.

Men jeg skjønner at du tenker rent praktisk, og det er jeg jo enig i - han har samværsrett, men i praksis ingen mulighet til å benytte seg av denne.

"Jeg fatter og begriper ikke at noen så lett kan flytte langt vekk når det er felles barn involvert."

Reglene er forandret. Man kan ikke lengre flytte langt vekk uten uten at den andre part godkjenner dette.

"Men jeg skjønner at du tenker rent praktisk, og det er jeg jo enig i - han har samværsrett, men i praksis ingen mulighet til å benytte seg av denne."

Nei, det er BARNET som har samværsrett.

:-)

[Babuska1365380184]

Flott vi fikk oppklart misforståelsen da.

Og ja jeg vet at det ikke er bestandig man orker å stå på sine krav. Og i en slik situasjon har man vel egentlig fokus ett helt annet sted enn å kare til seg mest mulig, eller det man har krav på.

Men likevel velger jeg å tenke så kynisk når vi evt. skal overta det huset til svigerfar. Papirer på at jeg skal ha min del, det skal jeg ha.

Nå skal jeg tusle i seng:)

Håper du får en fin natt, zirine.

Du har ingen rettigheter etter din svigerfar du, det er det samboeren din som har

[Solsikke]

Du har ingen rettigheter etter din svigerfar du, det er det samboeren din som har

Tror du misforstår meg her. Er for trøtt til å utbrodere det her. Men poenget er i alle fall at vi må kjøpe ut svogern min. Og hva skal sambo betale det lånet av? Våre penger selvsagt. Og da er det jo bare rett og riktig at jeg skal ha min del av huset. Så får vi heller fikse det slik at vi får en utkjøpsavtale om vi skulle gå fra hverandre.

[Altman]

"En far har forsørgeransvar. Når kvinnen tar ungene med seg og flytter 1000 km unna, har han i realiteten blitt fratatt dette ansvaret."

Jeg forstår hva du mener, men en far kan aldri bli fratatt dette ansvaret. Om barnet flytter til Hong Kong så har han ansvar.

Men jeg skjønner at du tenker rent praktisk, og det er jeg jo enig i - han har samværsrett, men i praksis ingen mulighet til å benytte seg av denne.

"Jeg fatter og begriper ikke at noen så lett kan flytte langt vekk når det er felles barn involvert."

Reglene er forandret. Man kan ikke lengre flytte langt vekk uten uten at den andre part godkjenner dette.

Jeg er veldig glad for å høre at det har kommet nye regler for dette. Det visste jeg ikke.

[Zirine]

"Men jeg skjønner at du tenker rent praktisk, og det er jeg jo enig i - han har samværsrett, men i praksis ingen mulighet til å benytte seg av denne."

Nei, det er BARNET som har samværsrett.

:-)

Det er ikke bare barnet som har rett til samvær, faren har også samværsrett.

[kie]

Det er ikke bare barnet som har rett til samvær, faren har også samværsrett.

Ok, du har sikkert rett. :-)

Jeg tok utgangspunkt i brosjyren fra BUF. ( http://odin.dep.no/archive/bfdvedlegg/01/02/Forel007.pdf )

I barnelova kap. 6 §44 står det bl.a:

"Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld."

Dessverre er det mange foreldre som krangler om "sine rettigheter" og glemmer at det faktisk først og fremst er snakk om barnets rett til samvær.

Resten av barnelova (for de som evt. er interessert i f.eks. regler omkring det å flytte o.l.) er her:

http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

[Zirine]

Ok, du har sikkert rett. :-)

Jeg tok utgangspunkt i brosjyren fra BUF. ( http://odin.dep.no/archive/bfdvedlegg/01/02/Forel007.pdf )

I barnelova kap. 6 §44 står det bl.a:

"Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld."

Dessverre er det mange foreldre som krangler om "sine rettigheter" og glemmer at det faktisk først og fremst er snakk om barnets rett til samvær.

Resten av barnelova (for de som evt. er interessert i f.eks. regler omkring det å flytte o.l.) er her:

http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

Barnas rett er selvfølgelig ubestridelig - det har rett til samvær med begge foreldrene, men BEGGE foreldre har også rett til samvær med barna - så fremt det ikke er snakk om omsorgssvikt.

Selv en mann som ligger som grønnsak på et sykehus har rett til å se sine barn. Ikke en hel helg, ikke hele dager - men han har rett til å treffe dem - om så bare for en halvtime. Så farens rettigheter skal man ikke kimse av.

[kie]

Barnas rett er selvfølgelig ubestridelig - det har rett til samvær med begge foreldrene, men BEGGE foreldre har også rett til samvær med barna - så fremt det ikke er snakk om omsorgssvikt.

Selv en mann som ligger som grønnsak på et sykehus har rett til å se sine barn. Ikke en hel helg, ikke hele dager - men han har rett til å treffe dem - om så bare for en halvtime. Så farens rettigheter skal man ikke kimse av.

Som sagt; du har sikkert rett :-)

[SierDuDet]

Nå har ikke jeg lest tråden, men i prinsippet er jeg helt enig med deg.

Det er noe feil når moren automatisk skal ha rettigheten til ungene.

Likestilling my ass.

(Dette var ment prinsipielt, og ikke noe jeg skrev mot Amiga som jeg har veldig sansen for)

[Gjest deles rettferdig]

Undersøkelser har vist at det i Norge så godt som alltid er den som har brukt mest tid sammen med barna før samlivsbruddet, spm får mest tid sammen med barna etter samlivsbruddet. I nesten 100% av tilfellene fikk faren hovedomsorgen for barna etter samlivsbruddet, hvis han hadde brukt minst like mye tid som mor sammen med barna før bruddet. Her så man bort fra permisjon under fullaming, dvs at hvis far tok ut tre måneder av året med fødselsåerm., ble dette regnet som at mor og far tok ut like mye. Ellers ble det regnet på tid sammen med barna, innebefattet henting, bringing, matlaging, klesinnkjøp til barn, gaveinnkjøp til barn og deres venner, kontakt med barnas venner osv osv

Fordelingen av tid etter bruddet, gjennspeiler nesten alltid hvordan det har vært før bruddet.

dumt hvis far har prioritert å være forsørger, da blir han det etter bruddet også.

[jacob]

Både før og etter skilsmissen så er det far som finansierer "mertiden" moren har med barnet. Samværstid som overlegent kriterium for foreldrerett vil derfor som regel falle i disfavør av mannen. At han føler det urettferdig er lett å forstå.

*et alternativt tidsperspektiv enn det nicket "deles rettferdig" redegjorde for*.

[Gjest deles rettferdig]

Både før og etter skilsmissen så er det far som finansierer "mertiden" moren har med barnet. Samværstid som overlegent kriterium for foreldrerett vil derfor som regel falle i disfavør av mannen. At han føler det urettferdig er lett å forstå.

*et alternativt tidsperspektiv enn det nicket "deles rettferdig" redegjorde for*.

Men det er mennene /fedrene som må prioritere annerledes 8og hvis mor ønsker å opprettholde kjøpekraft / livsstil, må hun prioritere annerledes.

Men det skjer jo ingenting her før far prioriterer å være mer sammen med barna, ingen dommer vil synes det er riktig å plassere barna etter et samlivsbrudd hos en som barna kun har sett litt på kveldstid, som ikke vet navnet på de fleste av vennene deres, som ikke har deltatt i tradisjonsforberedelser, merkedagsforberedelser, planlegging av klær, kosthold og utstyr osv osv.

Fedre som tar sin del av permisjon, og som deltar i barnas hverdag, vil jo kjenne barna mye bedre og kunne være bedre omsorgspersoner for sine barn etter et brudd.

Velger han å være "pengemaskin / forsørger", så er det hans valg, selv om jeg ser at det styres masse av forventninger fra også andre enn far selv.