Mat, mat og mat

[virus]

Hei, jeg lurte på om det er noen her som tvangsspiser. Jeg er rundt 30 år, og trodde, passe naiv kanskje, at jeg aldri ville miste kontroll. Trenger noen å snakke med enten her eller pr e-post. Går til en terapeut, men antar at jeg vil ha veldig godt av å høre fra noen med førstehånds erfaring. Akkurat nå så sliter jeg.

[freak]

Heisann!

Vet ikke om jeg kan hjelpe deg, men jeg kan i hvertfall fortelle min situasjon..

Jeg er en jente på 17år som har gått fra ekstremene fra å være anoretiker til bulimiker. Altså, fra å sulte meg til å overspise meg. Har aldri spydd, bare hatt et vrangbilde av forholdet til mat.

I dag vil jeg si jeg er frisk. Er over ett år siden jeg hadde problemer og stappet i meg masse mat hver dag og hadde en forferdelig skyldfølelse siden jeg la på meg. Overspiser noen ganger nå også, men ikke på et daglig basis og jeg får ikke slike vonde følelser lenger.

Har nå en normal vekt. Når jeg hadde anoreksia veide jeg ca. 10kg under normalen, og i overvekt veide jeg bare ca. 5kg over normalen, men fakta at jeg gikk fra å være sykelig tynn til mere overvektig betyr jo at jeg la på meg mye.

Ta kontakt hvis du vil.

Stor klem og lykke til uansett.

[freak]

Heisann!

Vet ikke om jeg kan hjelpe deg, men jeg kan i hvertfall fortelle min situasjon..

Jeg er en jente på 17år som har gått fra ekstremene fra å være anoretiker til bulimiker. Altså, fra å sulte meg til å overspise meg. Har aldri spydd, bare hatt et vrangbilde av forholdet til mat.

I dag vil jeg si jeg er frisk. Er over ett år siden jeg hadde problemer og stappet i meg masse mat hver dag og hadde en forferdelig skyldfølelse siden jeg la på meg. Overspiser noen ganger nå også, men ikke på et daglig basis og jeg får ikke slike vonde følelser lenger.

Har nå en normal vekt. Når jeg hadde anoreksia veide jeg ca. 10kg under normalen, og i overvekt veide jeg bare ca. 5kg over normalen, men fakta at jeg gikk fra å være sykelig tynn til mere overvektig betyr jo at jeg la på meg mye.

Ta kontakt hvis du vil.

Stor klem og lykke til uansett.

min e-mail adresse er forresten: [email protected]

(pass på å få med fallen, ser at det ordet ikke blir inkludert slik som resten når man trykker på adressen)

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Heisann!

Vet ikke om jeg kan hjelpe deg, men jeg kan i hvertfall fortelle min situasjon..

Jeg er en jente på 17år som har gått fra ekstremene fra å være anoretiker til bulimiker. Altså, fra å sulte meg til å overspise meg. Har aldri spydd, bare hatt et vrangbilde av forholdet til mat.

I dag vil jeg si jeg er frisk. Er over ett år siden jeg hadde problemer og stappet i meg masse mat hver dag og hadde en forferdelig skyldfølelse siden jeg la på meg. Overspiser noen ganger nå også, men ikke på et daglig basis og jeg får ikke slike vonde følelser lenger.

Har nå en normal vekt. Når jeg hadde anoreksia veide jeg ca. 10kg under normalen, og i overvekt veide jeg bare ca. 5kg over normalen, men fakta at jeg gikk fra å være sykelig tynn til mere overvektig betyr jo at jeg la på meg mye.

Ta kontakt hvis du vil.

Stor klem og lykke til uansett.

Kjære freak! Det viser seg at det er svært viktig for alle de som sliter med spiseforstyrrelser å se og høre fra de som har klart å bli friske eller opplever en bedring,- det at det går ann å gjøre noe med sin sf. Takk for innlegget ditt !

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[virus]

min e-mail adresse er forresten: [email protected]

(pass på å få med fallen, ser at det ordet ikke blir inkludert slik som resten når man trykker på adressen)

Tusen takk for svar!

Kjempefint å høre fra noen som har ristet seg løs fra matens tvangstrøye ;-)

Selv føler jeg at jeg har prøvd alt. Jeg har latt meg spise, dvs gitt etter for trangen, og sagt til meg selv at jeg IKKE skal ha dårlig samvittighet. Det fungerer en stund, men så innser jeg at jeg har spist og spist i en uke eller to uten at noe har bedret seg og jeg har lagt på meg 3-4 kilo. Dessuten har jeg prøvd å spise "usunn" mat når andre er tilstede og å ha et avslappet forhold til mat, men det ender bare opp med at jeg fortsetter å spise når jeg kommer hjem og er alene. Jeg har også tenkt mye på årsakene til at jeg missbruker mat, men det er vanskelig og sårt i en travel hverdag hvor ting MÅ fungere. Uansett jeg gir ikke opp, men er kjempe misfornøyd med de ekstra kiloene, ingen klær passer lenger, den gnagende dårlige samvittigheten og den ekle følelsen av ikke å ha kontroll over livet og mine følelser.

Klemmer til alle her.