Er du en bitter kjerring?

[kie]

Synes det er rart at du antyder at man er en bitter kjerring utifra hva man mener.

Meningen kan vel være den samme uansett om man er eldre, yngre, mann, dame, bitter eller ikke..?

[Wulfi]

Først; Nei, jeg er selvsagt ikke misunnelig. Jeg unner ungene mine alt godt, både mht materielle goder og et harmonisk liv. Jeg unner dem til og med motgang.

Du argumenterer med at alt er dyrere i dag. Helt riktig det, mamman til to, men ikke glem at lønningene også har fulgt med i prisutviklinga. Det er her snakk om ungdom i hel eller delvis jobb, ungdom som tjener mer enn det som klassifiserer til begrepet lommepenger.

*Leser også at mange av dere påskylder mangelen på ansvar, og at de unge selvsagt skal betale selv for å lære at ting koster. Ja, selvsagt koster det å leve. Men hvorfor skal de måtte begynne å betale tidligere enn nødvendig?*

Skal forsøke å gi deg noen svar. Forutsetter her at foreldrene har en viss grad av økonomisk romslighet, og ikke er avhengig av bidrag fra sønn/datter for å leve noenlunde bra.

Jeg ser ikke på det å bidra til familiens økonomi som en egoistisk handling fra foreldrenes side. Jeg ser på det som hjelp og oppbacking. Å hjelpe ungene økonomisk, - hvis man har anledning til det - er ikke noe problem. Å hjelpe dem til å mestre livet derimot, det er en oppgave de fleste foreldre finner utfordrende og vanskelig. Å lære dem ansvar, å oppmuntre til selvstendighet, å stimulere dem til utfordringer og oppøve evnen til å tåle frustrasjon, det er den STORE jobben for foreldre.

Dette handler ikke om penger. Det handler om å inkludere ungdommen som bidragsyter i familien, ut fra de økonomiske forutsetninger h*n har. Klart ungdommer kan utvikle seg til selvstendige, pålitelige og ansvarsfulle voksne mennesker uten at de betaler for seg hjemme, dette ligger oftest i personligheten uansett, men jeg har likevel tro på å øke potensialet. Å la dem bidra økonomisk, er for meg én måte å gjøre det på. Såpass respekt har jeg faktisk for dem.

Er du virkelig mora mi ??? *ler* Du virka så "seriøs" i det innlegget. Trodde du BARE levde på humor jeg...

Ska sei ... !

[rufsetufsa]

Så de som velger å oppdra barna sine ved å lære dem, sakte men sikkert, at ting koster penger, de er bitre kjerringer?

Din måte er selvsagt den rette måten å oppdra barn på, og alle som mener noe annet er bare bitre fordi de kanskje måtte betale for seg da de var unge?

Ærlig talt, hvor teit kan man bli...?

[Line]

Nå er ikke jeg så gammel at jeg har erfart det der med egne barn enda, men jeg vet hvordan jeg selv hadde det i oppveksten. Jeg hadde det bra, og det var aldri noe prat om at NÅ var det på tide at jeg flytta ut.

Jeg jobbet fulltid i et par av de årene jeg bodde hjemme, men jeg slapp å betale noe likevel. På den måten fikk jeg kjøpt inn litt møbler og slikt til jeg skulle få mitt eget bo.

Hadde jeg vært litt mer økonomisk anlagt, så hadde jeg nok av egen fri vilje betalt litt for å bo hjemme. Det er slikt som jeg sitter med litt dårlig samvittighet for i ettertid, men det lite å gjøre noe med det nå.

Jeg vil at barna mine - så lenge de bevarer husfreden - skal få bo hjemme så lenge de har lyst selv. Jeg kommer ikke til å be dem pakke sakene sine og dra. Avhengig av min egen økonomiske situasjon, vil det vise seg om de må betale litt for seg (om de har jobb) eller handle middag av og til. Telefonregninga vil vi nok komme til å dele rettferdig, om det fortsatt er slik det fungerer om 11 år...

Herlighet...enn at dattera mi er myndig allerede om 11 år...det går for fort! :-o

Men bitter nei?! Hvorfor i alle dager skal man være det? Uavhengig av min situasjon - jeg synes ikke det er rett å være bitter i noen situasjon når det gjelder misunnelse. Man skal gjøre det beste ut av alle situasjone, og her er kommunikasjon veldig viktig - samt forståelse blandt de det gjelder.

[trøtt]

Jeg syns det er forskjell på å hjelpe barna og dytte penger opp i ræva på de. Jeg er fortsatt ung, men har 2 barn så temaet har vært diskutert her hjemme.

Jeg flyttet hjemmenfra når jeg var 16 og mannen min når han var 15. Jeg kunne personelig ikke tenkt meg å bo hjemme lenger for da hadde vi drept hverandre hjemme tror jeg:-) Mora mi betalte meg 2000 kr i mnd til jeg var ferdig på vgs. Siste betalinga kom siste mnd på vgs.

Jeg syns dette var greit og vil gjerne hjelpe barna mine når de blir eldre. JEg er derimot imot at de skal sitte på ræva hjemme og ikke gjøre en dritt. De får betale sine egne klær og lommepenger når de er 18. Jobber de får de betale for seg, men de kan gjerne bo hjemme. Går de på skole skal de selfølgelig få bo gratis.

Unger har godt av å lære seg at penger ikke vokser på trær, og jeg mener at man gjør barna en bjørnetjeneste med å la de bo gratis når de har full jobb.

[punkyB]

Det er vel ikke snakk om å være sur gammal kjerring - men å oppdra barna sine på best mulig måte.

Det dummeste man kan gjøre er jo å sørge for at de ikke kan noe husarbeid - ikke er vant til å håndtere penger - ikke vant til å ha noe ansvar generelt osv.

Selvfølgelig kan jo barna bo der hvis man har plass - men de bør bidra - om ikke av nødvendighet så av prinsipp.

[fresja]

Jeg synes hjemmeboende arbeidende barn skal betale for seg, så sant de ikke bare har en liten lærlinglønn. Min lillebror bodde gratis hjemme i flere år, mens har var i full jobb. En del av tiden var han også gift. Litt surt for oss søsken som måtte betale hysleige andre steder selv.

[Spenning]

Jeg synes hjemmeboende arbeidende barn skal betale for seg, så sant de ikke bare har en liten lærlinglønn. Min lillebror bodde gratis hjemme i flere år, mens har var i full jobb. En del av tiden var han også gift. Litt surt for oss søsken som måtte betale hysleige andre steder selv.

Jeg synes hjemmeboende arbeidende barn skal betale for seg uansett, så de lærer å sette av penger til nødvendigheter.Får de bo gratis hjemme i flere år blir deres kjøpemønster og tanker snudd bort fra hcverdagslivets realiteter. Dete gjelder også tiden han bor hjemme med samboer eller kone. Som foreldre satt vi de kravene at jobbet du så betaler du for bosted. Da fikk de mat, stell av tøy og renhold hjemme. På den annen side hjelper / hjalp vi dem med innkjøp av nødvendige ting, tilskudd til utskeielser som de ønsket seg. Hjelp til barnetøy, barnevogner, senger osv. Hovedsaken var å lære dem å sette av penger til nødvendige ting:-) tror de har lært mye av det.

[amber sun]

Er du en bitter kjerring?

-Nei, jeg er ikke bitter, og ikke kjerring. Ikke er jeg så gammel heller, med mine 28 år. Men jeg syns likevel at når en er blitt over 18 og har jobb, så er det rett og rimelig at en betaler for seg om en bor hjemme. Dette fordi en da er voksen, og må ta mer ansvar, og også må finne ut hva ting egentlig koster; - ikke bare mobil, fest, nye klær hver måned og andre ting som strengt tatt ikke kan regnes som "nødvendige utgifter".

Klager du over dagens ungdom og deres standard fordi du selv har blitt eldre?

-Nei, ikke fordi jeg er blitt eldre. Jeg valgte selv å betale noe av lønna da jeg ennå bodde hjemme, før opphavet sa noe om det. Som sagt, det er bare rett og rimelig når en er over 18.

Mener du at ungdom skal ha dårlig økonomi, fordi du selv hadde det som ung?

-Nei, ærlig talt. Det er da ingen saklig grunn.

[flisa]

Du skriver: Dette krevde jeg ikke, da jeg visste at de sparte til egen bolig og utdannelse" - - - - all ære til både deg og dine barn for det.

nei, jeg er ikke bitter, jeg bare syns det er åp tide at småsøsken også skal få slippe til litt etter 20 år med pengebruk på den eldste. Det er i ungdommen at barna er dyre. Se bare på bøkene i videregående - flere TUSEN kroner må jeg og min eks ut med - og det er IKKE moro å si til småsøskenen at den eldste er prioritert IGJEN. Dessuten er vi flere i familien som gjerne skulle hatt glede av de få hundre kronene som kanskje er til overs hevr mnd.

Hadde jeg hatt RÅD - så hadde alle mine unger og slekt og venner fått ALT DE VILLE, -men sånn er det ikke.

En frisk 20-åring har ikke vondt av å klare seg selv. Jeg gjorde det fra jeg var 15, er ikke bitter på det, -jeg bare vet at jeg vokste på det. Og ikke har jeg ligget noen til last i ettertid heller.

[flisa]

Håper du slipper å fø 3 voksne og et barn på 1500 kr uka når ungene dine blir store.

Livet blir ikke alltid som du tror og plutselig sitter du der uten mann og med lite penger :-)

så sant, så sant :-)

[Tornerose]

Jeg ser ikke noen nye argumenter her..

Det eneste måtte være det du sier om studielånsordningen i en rekke andre land i verden - der slikt ikke finnes er utdannelse berettiget kun til de få som har råd til det. 1% kan kanskje være så heldig å få stipend på grunnlag av eksepsjonelt talent innenfor et eller annet. Det er dessuten mange land i Europa med studiefinansiering som langt overgår Norges system.

Jeg kjenner noen få som ikke har lært å forholde seg til å ha en fast sum penger, og det er de som får penger hjemmefra. Selvfølgelig tar man ikke skade av å få litt penger i ny og ne, men det kommer an på økonomisk sans ellers. Mange lærer seg det sikkert lenge før de er 15 år, jeg mener jo ikke at det har noe med studielån å gjøre nødvendigvis, og det var heller ikke det jeg sa.

I England får man ikke studielån så fremt ikke foreldrene er lutfattige. Og de aller fleste tar seg universitetsutdannelse, på foreldrenes bekostning. Det er forventet, og foreldrene har ofte forberedt det i flere år. De har mye mindre penger å rutte med i måneden enn vi ville hatt i Norge. F.eks. var det vanligste å ha rundt £25 i uka etter at husleie var betalt. Det skal dekke mat, klær, bøker og alt annet. Det er ikke skolepenger i England (hvis du er engelsk, utlendinger betaler blodpriser) og mange bor hjemme i studietiden fordi det er billigere. De har universiteter på selv de mest øde stedene. Jeg har i allefall ikke hørt om et land som har bedre ordning enn i Norge.

[Gjest Seline]

I England får man ikke studielån så fremt ikke foreldrene er lutfattige. Og de aller fleste tar seg universitetsutdannelse, på foreldrenes bekostning. Det er forventet, og foreldrene har ofte forberedt det i flere år. De har mye mindre penger å rutte med i måneden enn vi ville hatt i Norge. F.eks. var det vanligste å ha rundt £25 i uka etter at husleie var betalt. Det skal dekke mat, klær, bøker og alt annet. Det er ikke skolepenger i England (hvis du er engelsk, utlendinger betaler blodpriser) og mange bor hjemme i studietiden fordi det er billigere. De har universiteter på selv de mest øde stedene. Jeg har i allefall ikke hørt om et land som har bedre ordning enn i Norge.

Det er jo det jeg sier, at uten studielånsordninger så kommer det for mange an på foreldrenes økonomi om man får studere. Hvis man har et ideal om at utdanning skal være for alle, så trenger vi jo studiefinansieringen.

Nå har det endelig skjedd noe positivt for studiefinansieringen i Norge, men vi er fremdeles ikke på nivå med resten av Skandinavia f.eks. Det er vanlig med stipendandel på 50%, lavere rente og en mer liberal holdning til betalingsutsettelser og rentefritak etter endt studier. Jeg klager forsåvidt ikke over hvordan studentene har det, jeg klarer meg helt fint på stipend og lån uten å jobbe. Det er bare å prioritere riktig. Hadde jeg gått på byen, røyket og krevd nye klær hver måned hadde det jo ikke gått.

http://www.studvest.uib.no/200027/nyheter3.asp