Gudsord til deprimert barn?

[Gjest tårer]

Kanskje et Gudsord fra Bibelen kan være til hjelp for min deprimerte 10-åring?

Noen forslag?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå er kanskje ikke jeg den rette å spørre om dette. Ikke tror jeg at dette er det et deprimert barn trenger mest heller. Men siden du spør:

Salme 121: Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?..........

[Gjest webbgutt]

Jeg hadde det selv temmelig tøft i barndommen, men det jeg kan tenke tilbake på som gode minner, er de gangene jeg fikk være med min tante og onkel ut i naturen.

Så hvis du har helse til det, synes jeg du skal smøre en skikkelig matpakke/koke en termos med kakao, og ta med deg gutten din en tur ut i skog og mark.

*komme bort fra veggene, og få litt luft under vingene*

[Gjest tårer]

Jeg hadde det selv temmelig tøft i barndommen, men det jeg kan tenke tilbake på som gode minner, er de gangene jeg fikk være med min tante og onkel ut i naturen.

Så hvis du har helse til det, synes jeg du skal smøre en skikkelig matpakke/koke en termos med kakao, og ta med deg gutten din en tur ut i skog og mark.

*komme bort fra veggene, og få litt luft under vingene*

Tror nok at du har et poeng, der! Blir for mye innenfor veggene med en like deprimert mor her, vet du...

Skal prøve å få det til.. (flere å ta hensyn til..)

[Gjest Selle]

Jeg hadde det selv temmelig tøft i barndommen, men det jeg kan tenke tilbake på som gode minner, er de gangene jeg fikk være med min tante og onkel ut i naturen.

Så hvis du har helse til det, synes jeg du skal smøre en skikkelig matpakke/koke en termos med kakao, og ta med deg gutten din en tur ut i skog og mark.

*komme bort fra veggene, og få litt luft under vingene*

Jeg synes det er galt å bruke ordet "deprimert" om en ti- åring. Ikke i å vanlig dagligtale, men på et forum som dette "Psykiatri". Det forbauser meg derfor at psykiateren svarer som han gjør. En tiåring er lei seg, veldig lei seg, forferdelig lei seg. Og vi som er voksne har oppgaven med å finne ut hvorfor, og hva vi kan gjøre. Det er vi som må være de "fjellene" som barnet vender seg mot.

[Gjest tårer]

Nå er kanskje ikke jeg den rette å spørre om dette. Ikke tror jeg at dette er det et deprimert barn trenger mest heller. Men siden du spør:

Salme 121: Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?..........

Neida, det er kanskje ikke dette min deprimerte sønn trenger _mest_, selv om noen helt klart ville mene det også. Jeg mener det som et lite supplement til øvrig behandling. Han har nettopp fått en Bibel av kirka, og er litt opptatt av den. Hvorfor ikke bruke den til noe han har nytte av akkurat nå? Er det ikke dette Bibelen egentlig er ment som? En hjelp i vanskelige tider?

Nå må jeg legge til at min barnetro dessverre er mistet et sted på den brede vei... Men jeg ser at troen har godhet i seg. Og trøst. Og håp.

Takk for tipset!

[pip]

Har du skrevet mer om barnet ditt her inne?

[Gjest tårer]

Jeg synes det er galt å bruke ordet "deprimert" om en ti- åring. Ikke i å vanlig dagligtale, men på et forum som dette "Psykiatri". Det forbauser meg derfor at psykiateren svarer som han gjør. En tiåring er lei seg, veldig lei seg, forferdelig lei seg. Og vi som er voksne har oppgaven med å finne ut hvorfor, og hva vi kan gjøre. Det er vi som må være de "fjellene" som barnet vender seg mot.

Hm! Kan man ikke si at et barn er deprimert? Jeg mener så absolutt at det er et begrep innen psykiatrien? Hva sier NHD?

Jeg har da erfart at barn får psykiatriske (psykologiske) diagnoser på lik linje med voksne. Når ikke foreldrene strekker til med sin kunnskap, så er kanskje ikke de de "rette fjell". Foreldre _kan_ trenge hjelp...

[Gjest tårer]

Har du skrevet mer om barnet ditt her inne?

Hvordan da? Hvorfor spør du?

[pip]

Neida, det er kanskje ikke dette min deprimerte sønn trenger _mest_, selv om noen helt klart ville mene det også. Jeg mener det som et lite supplement til øvrig behandling. Han har nettopp fått en Bibel av kirka, og er litt opptatt av den. Hvorfor ikke bruke den til noe han har nytte av akkurat nå? Er det ikke dette Bibelen egentlig er ment som? En hjelp i vanskelige tider?

Nå må jeg legge til at min barnetro dessverre er mistet et sted på den brede vei... Men jeg ser at troen har godhet i seg. Og trøst. Og håp.

Takk for tipset!

Om han virkelig er deprimert, så ville jeg være forsiktig med å la ham lese noe serlig i Biblen på egenhånd. Den boka best¨r av så mye -også ting som kan hjelpe deprimerte, men også det motsatte, og bør ikke bli "slukt" sånn uten videre.

Jeg lurer litt på hva du tenker med å "bruke bibelen" på en slike måte når du ikke har opplevd den postivt slik selv. Mest fordi jeg ikke skjønner helt på hvilken måte du vil gå frem ovenfor ham med dettte, og hvordan du som deprimert mor forholder deg til ditt deprimerte barn. Noe som vel også er vitkgi er hvordan han oppfatter seg selv. Oppfatter han seg selv som deprimert? Bruker han slike ord om seg selv, eller er det du som kaller ham deprimert?

Jeg tror nok det jeg hadde valgt i Biblen var å lese historiene, ikke komme med ett Bibelvers. Men historiene i seg selv har mer eller mindre den samme "effekten" som det eventyr har av helbredende krefter til små og store. Men historiene i Biblen kan være vanskelige å finne, og også i en noe vanskelig form... De første bøkene i første mosebok kan være aktuelle (hopp over ættetavler og slikt.) Histoiren om Josef ibrønnen er vel også fin...(!. Mosebok 37 og ut boka)

[pip]

Hvordan da? Hvorfor spør du?

Jeg har skrevet litt mer nedenfunder.

Jeg spør fodi jeg synes det er vanskelig å gi et slikt generelt råd uten å vite mer. Også tenkte jeg kanskje du hadde skrevet flere innlegg om sønnen din her på forum. Det er en stund siden jeg har vært innom psykiatri forumet.

[Gjest Selle]

Hm! Kan man ikke si at et barn er deprimert? Jeg mener så absolutt at det er et begrep innen psykiatrien? Hva sier NHD?

Jeg har da erfart at barn får psykiatriske (psykologiske) diagnoser på lik linje med voksne. Når ikke foreldrene strekker til med sin kunnskap, så er kanskje ikke de de "rette fjell". Foreldre _kan_ trenge hjelp...

Nei, og dette vet jeg mye om: "depresjon", med mange varianter er en psykisk lidelse, kan være svært aLvorlig. Man pleier ikke å sette denne diagnosen på små barn. Er det noe barnet ditt har opplevd/oppplever , som gjør at hun trenger trøst og hjelp?

[Gjest webbgutt]

Neida, det er kanskje ikke dette min deprimerte sønn trenger _mest_, selv om noen helt klart ville mene det også. Jeg mener det som et lite supplement til øvrig behandling. Han har nettopp fått en Bibel av kirka, og er litt opptatt av den. Hvorfor ikke bruke den til noe han har nytte av akkurat nå? Er det ikke dette Bibelen egentlig er ment som? En hjelp i vanskelige tider?

Nå må jeg legge til at min barnetro dessverre er mistet et sted på den brede vei... Men jeg ser at troen har godhet i seg. Og trøst. Og håp.

Takk for tipset!

Synes du skal være litt tilbakeholden med å prøve å plassere bibelen i hendene på sønn din, jeg da.

Selv voksene kan jo ha problemer med å forstå inneholdet der.

Dessuten kan veien fra begynnene nyskjerrighet, til religiøs forvirring være kortere for personer som sliter med psyk.problemer!

Tror ikke barn trenger *vitenskaplige teorier*, prøv heller å være raus med klemmer og ros!

[Gjest tårer]

Om han virkelig er deprimert, så ville jeg være forsiktig med å la ham lese noe serlig i Biblen på egenhånd. Den boka best¨r av så mye -også ting som kan hjelpe deprimerte, men også det motsatte, og bør ikke bli "slukt" sånn uten videre.

Jeg lurer litt på hva du tenker med å "bruke bibelen" på en slike måte når du ikke har opplevd den postivt slik selv. Mest fordi jeg ikke skjønner helt på hvilken måte du vil gå frem ovenfor ham med dettte, og hvordan du som deprimert mor forholder deg til ditt deprimerte barn. Noe som vel også er vitkgi er hvordan han oppfatter seg selv. Oppfatter han seg selv som deprimert? Bruker han slike ord om seg selv, eller er det du som kaller ham deprimert?

Jeg tror nok det jeg hadde valgt i Biblen var å lese historiene, ikke komme med ett Bibelvers. Men historiene i seg selv har mer eller mindre den samme "effekten" som det eventyr har av helbredende krefter til små og store. Men historiene i Biblen kan være vanskelige å finne, og også i en noe vanskelig form... De første bøkene i første mosebok kan være aktuelle (hopp over ættetavler og slikt.) Histoiren om Josef ibrønnen er vel også fin...(!. Mosebok 37 og ut boka)

Jeg tenkte vel mer på et enkelt, eller et par Gudsord som kunne være til trøst akkurat nå.. Hadde ikke tenkt å pumpe han full med mange Gudsord pr dag, nei... Ang. mine følelser for Bibelen - jeg er glad jeg hadde min barnetro når jeg var liten. Den gav meg mye trøst og trygghet, faktisk helt opp i 17-års alderen.. Men nå føles den borte for meg - eller på vei tilbake? Jeg vet ikke.

Jeg har egentlig aldri kalt sønnen min deprimert før, hverken til ham eller noen andre. Ikke på BUP, og ikke til legen, og ikke til noen, nei. Jeg valgte vel den betegnelsen her som et samlebegrep for den psykiske "lidelsen" han sliter med. Men jeg vegrer meg litt for å skrive det slik det er, siden jeg er litt skeptisk, faktisk, til å utlevere ham her på nettet.. Selv om vi jo ER anonyme her..

Jeg har forresten tenkt på å kjøpe en Bibel-serie som er laget for barn i hans alder. Flere tynne bøker som beskriver historiene på en enkel måte. De ser fine ut. Hvorfor? Jeg synes det er trist at jeg har oppdratt ham til å bli en ikke-troende. Jeg skulle så gjerne ha sett ham ha en tro å støtte seg til. At han skulle føle ro ved å be f.eks. Jeg føler at jeg har gjort ham urett, tror jeg?

Hvordan jeg som deprimert mor møter ham? Ikke alltid så veloverveid, nei. Men jeg prøver så godt jeg kan, og har søkt hjelp fra de instanser som kan hjelpe oss. Jeg synes faktisk jeg er ganske flink, forholdene tatt i betraktning..

[Gjest tårer]

Synes du skal være litt tilbakeholden med å prøve å plassere bibelen i hendene på sønn din, jeg da.

Selv voksene kan jo ha problemer med å forstå inneholdet der.

Dessuten kan veien fra begynnene nyskjerrighet, til religiøs forvirring være kortere for personer som sliter med psyk.problemer!

Tror ikke barn trenger *vitenskaplige teorier*, prøv heller å være raus med klemmer og ros!

Ser poenget ditt, men les svaret mitt til pip, nedenfor..

Jeg er søkende i tro selv. Litt forvirret kanskje. Skulle ønske at han hadde mer forankring enn meg.

Er det ikke ille å være ikke-troende for et barn, da?

[Gjest Selle]

Jeg tenkte vel mer på et enkelt, eller et par Gudsord som kunne være til trøst akkurat nå.. Hadde ikke tenkt å pumpe han full med mange Gudsord pr dag, nei... Ang. mine følelser for Bibelen - jeg er glad jeg hadde min barnetro når jeg var liten. Den gav meg mye trøst og trygghet, faktisk helt opp i 17-års alderen.. Men nå føles den borte for meg - eller på vei tilbake? Jeg vet ikke.

Jeg har egentlig aldri kalt sønnen min deprimert før, hverken til ham eller noen andre. Ikke på BUP, og ikke til legen, og ikke til noen, nei. Jeg valgte vel den betegnelsen her som et samlebegrep for den psykiske "lidelsen" han sliter med. Men jeg vegrer meg litt for å skrive det slik det er, siden jeg er litt skeptisk, faktisk, til å utlevere ham her på nettet.. Selv om vi jo ER anonyme her..

Jeg har forresten tenkt på å kjøpe en Bibel-serie som er laget for barn i hans alder. Flere tynne bøker som beskriver historiene på en enkel måte. De ser fine ut. Hvorfor? Jeg synes det er trist at jeg har oppdratt ham til å bli en ikke-troende. Jeg skulle så gjerne ha sett ham ha en tro å støtte seg til. At han skulle føle ro ved å be f.eks. Jeg føler at jeg har gjort ham urett, tror jeg?

Hvordan jeg som deprimert mor møter ham? Ikke alltid så veloverveid, nei. Men jeg prøver så godt jeg kan, og har søkt hjelp fra de instanser som kan hjelpe oss. Jeg synes faktisk jeg er ganske flink, forholdene tatt i betraktning..

Kjære tårer!

For det første: Gå til presten du stoler på for å snakke! Og for det andre: Du gjør en kjempejobb for barnet ditt.

Det at du har funnet tilbake til din barnetro, har jeg opså stor respekt for:.Jeg bare tenkte: Har barner ditt AD/HD eller lignende problem? Isåfall er dere ikke alene. Min datter har AD/HD, og jeg selv har en psykiatrisk sykdom.

La barnet ditt lese hva han vil, om han er leselysten . Ikke bruk din dårlige samvittighet for å ha vært borte fra din "Gud" lenge,med å påtvinge tiåringen disse bibel-bøkene. La ham velge bøker selv, se filmer, gjøre hva han har lyst til (mange grenser altså). Du sier at gutten din er "deprimert". Vel, gjør alt du kan for å gjøre ham glad.

Lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes det er galt å bruke ordet "deprimert" om en ti- åring. Ikke i å vanlig dagligtale, men på et forum som dette "Psykiatri". Det forbauser meg derfor at psykiateren svarer som han gjør. En tiåring er lei seg, veldig lei seg, forferdelig lei seg. Og vi som er voksne har oppgaven med å finne ut hvorfor, og hva vi kan gjøre. Det er vi som må være de "fjellene" som barnet vender seg mot.

Dessverre finnes depresjoner både hos tiåringer og hos yngre barn. Vi blir stadig mer klar over at denne sykdommen hos svært mange starter i tidlig skolealder. Det er kanskje en av de største unnlatelsessynder i norsk helsevesen at en ikke har tatt sykdommen depresjon hos barn på alvor.

Depresjon er en sykdom med betydelig genetisk/arvelige komponenter. Det burde derfor ikke være en overraskelse for noen at den ofte debuterer tidlig.

Det er til betydelig skade for disse barna at sykdommen ikke blir sett som det den er, men omskrevet med "lei seg" osv.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[ariadne]

Tror nok at du har et poeng, der! Blir for mye innenfor veggene med en like deprimert mor her, vet du...

Skal prøve å få det til.. (flere å ta hensyn til..)

Får du hjelp du da, tårer? Den største risikofaktoren for at barn skal bli deprimerte er at mor er deprimert. Jeg mener ikke å legge sten til byrden, du kan ikke for det, men jeg håper du sørger for å få hjelp. I mellomtiden så hjelper turer i naturen alle, både friske og syke.

[Gjest himmel]

Får du hjelp du da, tårer? Den største risikofaktoren for at barn skal bli deprimerte er at mor er deprimert. Jeg mener ikke å legge sten til byrden, du kan ikke for det, men jeg håper du sørger for å få hjelp. I mellomtiden så hjelper turer i naturen alle, både friske og syke.

"Den største risikofaktoren for at et barn skal bli deprimert er at mor er deprimert"

Er det bare mor som har "skylden"? Hva med far?

[Gjest tårer]

Får du hjelp du da, tårer? Den største risikofaktoren for at barn skal bli deprimerte er at mor er deprimert. Jeg mener ikke å legge sten til byrden, du kan ikke for det, men jeg håper du sørger for å få hjelp. I mellomtiden så hjelper turer i naturen alle, både friske og syke.

Joda, jeg får hjelp. Går til psykologen min en gang i uka, og får god hjelp. Forholdet til sønnen min er faktisk hovedfokus i terapien, og vi har kommet frem til flere gode løsninger... Ting har blitt bedre enn før. Likevel, innstramningen av tøylene til sønnen min fører til nye konflikter, som igjen må takles.. Jeg må prøve å holde målet i syne hele tiden, ellers blir jeg veldig deprimert....