Gå til innhold

Til foreldre av adhd-barn..........


Gjest Ønsker mange svar!

Anbefalte innlegg

Gjest Ønsker mange svar!

Jeg ønsker å høre litt om hvordan ditt barn tedde seg, slik at du mistenkte adhd.

Når(hvilken alder) fikk dere mistanke, og hvorfor? Tenker på alt fra aktivitetsnivå, tidlig eller sein med kryping/å gå, sein/tidlig med språket, temperament, hvordan de var i lek/samhandling med andre, konsentrasjonsvansker, impulsitivitet, etc. Igrunnen det dere kommer på, eller vet er viktig.

Hjertelig takk for all hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min sønn har vært veldig energisk hele tiden, men det var da han begynte å henge etter i skolesammenheng at vi tok kontakt med bup.

Når han skulle gjøre lekser så var det en million andre ting også som skulle gjøres. Spisse blyanten, brette ett ark, lete etter det andre viskelæret el.

Han var ikke noe særlig hissig, men ble ofte veldig ivrig og voldsom. Han forstod ikke når grensen var nådd. Handlet veldig impulsivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Håpet på svar......

Det lurer jeg også på...

Hvorfor jeg lurer på det?!

Det kan da ikke være så innmari vanskelig å gjette? Fordi jeg lurer på om min sønn kanskje har adhd.

Trodde jeg kunne få litt hjelp/forklaringer her inne. Men dere er visst litt "på tå hev" ovenfor slike spørsmål.

Beklager da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest byhuldra

Det startet vel egentlig ikke som en spesiell mistanke i den retningen. Det var et eller annet i utviklingen hans tidlig i barnehagen som man ikke helt kunne sette fingeren på. Bup ble kontaktet, og etter en saftig ventetid kom utredningen i gang. Jeg hadde liten erfaring med unger fra før av, og visste dermed ikke helt hva som var forventet oppførsel. (Ikke er sønnen min hyperaktiv heller)

Når det gjelder slikt som å gå og snakke, så var det nok ikke noe spesielt. Han gikk da han var litt over året, snakkingen kom litt sent i gang, men det tok han raskt igjen..

Sønnen min har alltid hatt vanskelig for å ta beskjeder, og å vente på tur. Dette er normalt for små barn, derfor var det nok vanskelig å skulle se dette som et "tegn" på noe. I det sosiale kunne en se at han hadde noe vansker med å tolke andres signaler, han forsto ikke når de heller ville være i fred, og kunne virke påtrengende og plagsom. i tillegg var (er) han fryktelig nærtagende, og tar selv den mest uskyldige spøk/kommentar svært alvorlig.

Han var høylytt, og "ropte" mye -uten selv å registrere det (hørsel ok)

Siden han ikke var hyperaktiv, tok det sin tid med utredningen. På den ene siden var det "utvilsomt" adhd, på den andre siden absolutt ikke.. Han endte opp med diagnosen add, altså det samme som adhd men uten det kjempehøye aktivitetsnivået.

I dag går han i fjerde klasse. Han sliter mye med skolearbeidet, på grunn av oppmerksomhetssvikt, impulsivitet og varierende evner i fagene. I det sosiale er det fremgang, men han må fortsatt 'hjelpes' av voksne til å lese de andres signaler i blant.

Vel, jeg kunne sikkert skrevet mer, men nå er jeg trøtt.. Kommer ikke på noe vettugt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei på deg!

Jeg skjønte ganske tidlig at det var "no".

Det er jo så forskjellig utvikling på disse ungene,noen henger litt etter,og er passive(se:FAKTISK...!!!),mens andre er aktive og utagerende(min både var og..,er veeeldig hyper til tider)Han har aldri lært å gå,men han sprang fra 8 mnd.alder.Da hadde han allerede for ca 2 mnd.siden,klart å ramle ned trappa vår.

Han hadde aldri tid til å være baby,og da han kunne uttrykke seg med ord,gråt han ALDRI mer(og har ennå ikke,og nå er'n 15,5....)

Utagerende har han alltid vært,men måten forandres etter vært som årene går.Skal ikke gå inn i detaljer på det nå.

Dette med utagering,har noe med kjønn å gjøre.Jenter er roligere i barndommen,og tar det igjen i ungd.tida.Derfor blir det oppdaget flere gutter enn jenter på barneskoler\hager.

( Men,ingen regel uten unntak,og jeg er et unntak.He he.Har AD\HD selv,hunnkjønn,og utagerende både på barneskolen og ungd.skolen.)

*

Litt klønete i motorikken er han også.

Som du skjønner,JEG merket det tidlig,og diagnosen......8 år senere....sier ikke mer....:o(

Dette var i GROVE trekk,bare spør igjen om du lurer på noe.

Tips:-Stol på din egen "magefølelse",sett igang med utredninger!!!Ting tar tid.....!

Lykke til!!

:o))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor jeg lurer på det?!

Det kan da ikke være så innmari vanskelig å gjette? Fordi jeg lurer på om min sønn kanskje har adhd.

Trodde jeg kunne få litt hjelp/forklaringer her inne. Men dere er visst litt "på tå hev" ovenfor slike spørsmål.

Beklager da.

Hei .Det er vanskelig å gi noe konkret svar på dette da 100 adhd barn gir 100 ulikesvar til deg . Det kan vere at de er veldig tidlig til veldig sen , men sum sumarum er det vel en helhet mye basert på magefølelse hos foreldrene i begynnelsen som fører til veien inn i systemet for utredning . Har du en følelse på at noe er "galt" så gjør noe med det . Det trenger ikke vere adhd da det er mange sykdommer som symptommessig kan ligne adhd eller relaterte diagnoser , eks sukkersyke , allergier++++. Du kan jo gå inn på adhdforeningens sider , mbd.no , og se etter linker opplysninger der.. Mye kan og gå på alder hos barnet i forhold til symptomer på adhd . adhd barn er som andre barn men har ikke "sperrer" og drar ting til det ekstreme hvor normalt andre ville stoppet i god tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eldste jenta mi har diagnosen AD/HD .

Merket i svangerskapet at hun var ekstremt urolig , men visste ikke da at det heller var "uvanlig"!

Hun var faktisk tidlig ute med å gå , men veldig sen med språket.

Allerede som 1-2 åring grudde folk seg til å få oss på besøk , for hun var bare ekstremt urolig og krevende.

Da hun begynte i barnehage var det vel barnehagetantene som reagerte på at hun var anderledes.Da var hun 3,5 år.

Når hun sluttet der sa barnehage tanten : Hun liker seg bedre i toppen av et tre når vi ahr lunsj , enn sammen med oss andre!

Det tok oss mange år før vi fikk en diagnose .

Hun slet desverre i 3 år på skole før vi fikk ordentlig hjelp.

Men det var så ille med konsentrasjon , urolighet , skader og impulshandliger at hun fikk innvilget ekstra assistant til hun begynte skolen ( 5,5år).

Nå har hun gått på Ritalin i snart 2 år og hun har endelig fått venner , er en av de beste i klassen ( tidligere dårligest) og er ikke til å kjenne igjen i for hold til det hun var!

Selvsat er hun full av energi (heldigvis) , men vi får nå kontakt med henne når vi snakker TIL henne.Før flakket hun bare med blikket og fikk ikke med seg noe av det vi sa.

Det er alltid bedre å vite enn ikke å vite hva det er som feiler våre barn!

Hilsen stolt mor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mammatiltre

Hvorfor jeg lurer på det?!

Det kan da ikke være så innmari vanskelig å gjette? Fordi jeg lurer på om min sønn kanskje har adhd.

Trodde jeg kunne få litt hjelp/forklaringer her inne. Men dere er visst litt "på tå hev" ovenfor slike spørsmål.

Beklager da.

Hei

Er mor til en gutt med AD/HD.Vi fikk diagnosen i Desember 2001 etter en laaang kamp.

Han var veldig aktiv helt fra han ble født,Sov ikke en hel natt før han ble 11.Gikk når han var 1 år.Har i alle år hatt et fryktelig temperament,som særlig gikk ut over oss her hjemme.Har alldri klart å se ferdig Barne-tv eller fotball som er livet for han.Veldig ukonsentrert, klatret i trær og falt ned,bare løpt rundt,hatt han med i butikker har vært et slit fordi han bare flyger avgårde.Når han begynte på skolen vandret han mye rundt,klarte ikke konsentrere seg eller sitte i ro lenge av gangen,

Vi skjøne fra 2 års alderen at dette ikke kunne være normalt,gikk til helsestasjonen gang på gang,men nei,vi fikk bare beskjed om å sette krok på døra for at han ikke skulle komme ut av rommet på natta!!!!!Noe vi selvsagt ikke gjorde.Ingen tok oss på alvor fordi han var snill som dagen var lang på skolen,blid og høflig.... joda,de sa han var urolig,men,, det var det så mange andre som var!!!!

Og hjemme så tok han nesten knekken på oss 4 andre hjemme,var aggresiv og fryktelig å ha med å gjøre.I jan 2001 ringte jeg helsestasjonen og sa rett ut at,hjelper dere ikke oss nå med utredning nå,så overgir jeg sønnen min til dere,Vi har fått nok,Han ødelegger oss og sine små søsken.

Endelig ble det fart i sakene..

11 Mnd etter sto vi med Ritalin Resepten i hånden..Og det var en ny start for oss og ikke minst for vår sønn.Han strålte opp og passer klokka så han får i seg medisin til rett tid.

Så mitt råd er: har du mistanke til at din sønn kan ha AD/HD, stå på, få utredning så får dere iallefall et svar..

Ønsker dere lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...