hater kroppen min

[Gjest BigCow]

er det noen andre her som hater kroppen sin så mye at det gjør dem deprimerte?

[Utafor]

Det at jeg hater kroppen min er nok en av utallige grunner til min depresjon. Og vi er nok langt ifra alene om å hate kroppene våre så ille at vi blir deprimert. Tror dette er veldig vanlig.

Mvh

[Gjest Tussi18]

Jaaaaaa......jeg hater kroppen min jeg også, og blir ofte veldig deprimert ofte pga. dette. Men for tiden går det bedre. Har hatt det verre, men det har gått bedre. Er inne i en bra periode nå, hvor jeg spise whatever I want (for å si det sånn) uten å ha behov for å kaste opp. Tanke streifer meg, men jeg gjør det ikke. Og bra er vel egentlig det. Men jeg har likevel disse hatstankene om kroppen min. Vet hva jeg gjør feil, og hva jeg bør gjøre dersom jeg vil bli gladere i kroppen min. Men jeg har en slanke-pause nå.....så jeg verken faster eller kaster opp (og dette er mit eget valg). Men jeg har likevel ikke fått et normalt forhold til kroppen min. Men jeg tror det begynner å orde seg.

Hva slagt forhold til mat har du?

Om du faster deg for å gå ned i vekt, så hjelper ikke dette. Forbrenningen blir ødelagt etterhvert, og etterhvert som du begynner å spise igjen...så vil du legge på deg fortere igjen og det er vanskeligere å ta av kiloene igjen (det har jeg selv erfart).

Men jeg vet det ikke er enkelt å tenke sånn i det hele tatt, når man har et anstrengt forhold til seg selv/kroppen sin. Nå vet jeg ikke hvor alvorlig problem du har, men for din egen skyld....så håper jeg at det ikke er så ille. Håper du får hjelp og støtte til at du får det bedre (og det fortest mulig). Om du ikke får hjelp, så oppsøk hjelp. For om du går sånn lenge, så kan det fort forverre seg. Har hatt det sånn selv (selv om det aldri har vært noe alvorlig spiseproblem sånn sett).

Vet hvordan det er, det med å blir deprimert og hate sin egen kropp. Er det selv (selv om jeg faktisk spiser og for tiden ikke kaste opp eller faster).

Ønsker deg lykke til videre, og håper du får hjelp slik at du klarer å bli mer glad i deg selv og kroppen din.

[Gjest BigCow]

Jaaaaaa......jeg hater kroppen min jeg også, og blir ofte veldig deprimert ofte pga. dette. Men for tiden går det bedre. Har hatt det verre, men det har gått bedre. Er inne i en bra periode nå, hvor jeg spise whatever I want (for å si det sånn) uten å ha behov for å kaste opp. Tanke streifer meg, men jeg gjør det ikke. Og bra er vel egentlig det. Men jeg har likevel disse hatstankene om kroppen min. Vet hva jeg gjør feil, og hva jeg bør gjøre dersom jeg vil bli gladere i kroppen min. Men jeg har en slanke-pause nå.....så jeg verken faster eller kaster opp (og dette er mit eget valg). Men jeg har likevel ikke fått et normalt forhold til kroppen min. Men jeg tror det begynner å orde seg.

Hva slagt forhold til mat har du?

Om du faster deg for å gå ned i vekt, så hjelper ikke dette. Forbrenningen blir ødelagt etterhvert, og etterhvert som du begynner å spise igjen...så vil du legge på deg fortere igjen og det er vanskeligere å ta av kiloene igjen (det har jeg selv erfart).

Men jeg vet det ikke er enkelt å tenke sånn i det hele tatt, når man har et anstrengt forhold til seg selv/kroppen sin. Nå vet jeg ikke hvor alvorlig problem du har, men for din egen skyld....så håper jeg at det ikke er så ille. Håper du får hjelp og støtte til at du får det bedre (og det fortest mulig). Om du ikke får hjelp, så oppsøk hjelp. For om du går sånn lenge, så kan det fort forverre seg. Har hatt det sånn selv (selv om det aldri har vært noe alvorlig spiseproblem sånn sett).

Vet hvordan det er, det med å blir deprimert og hate sin egen kropp. Er det selv (selv om jeg faktisk spiser og for tiden ikke kaste opp eller faster).

Ønsker deg lykke til videre, og håper du får hjelp slik at du klarer å bli mer glad i deg selv og kroppen din.

Jepp, hater kroppen min og har prøvd det meste innen slanking og trening.

I et helt år spiste eg ingenting på ukedagene, eller eg hadde jo en del sprekker som bare gjor meg enda mer deprimert.

regelen var et eg bare skulle spise i helgene, noen ganger klarte eg å spise normalt eller overdreven sundt andre ganger overspiste eg til de grader.

eg så jo selv når eg sluttet at dette ikke var noen god løsning, eg var jo kvalm og svimmel konstant, fikk dårlig konsentrasjon på skolen og ble veldig sliten.

når eg først spiste i helgen så gjor alltis det første måltidet meg veldig dårlig og kvalm.

eg trener nå, men det ser ikke ut til å ha den helt store effekten på kroppen min.

eg spiser mye sundt også, leste om en ny skykdom, onoreksi, har vel litt slike tendenser, prøve et par ganger å stikke fingrene i halsen før, men fikk ikke til å spy.

kan vel ikke si at eg har anoreksi eller, siden eg ikke er undervektig.

noen ganger (svært ofte) får eg lyst til å ta mitt eget liv, eg klarer ikke gå rundt å leve i denne kroppen.

[Gjest Tussi18]

Jepp, hater kroppen min og har prøvd det meste innen slanking og trening.

I et helt år spiste eg ingenting på ukedagene, eller eg hadde jo en del sprekker som bare gjor meg enda mer deprimert.

regelen var et eg bare skulle spise i helgene, noen ganger klarte eg å spise normalt eller overdreven sundt andre ganger overspiste eg til de grader.

eg så jo selv når eg sluttet at dette ikke var noen god løsning, eg var jo kvalm og svimmel konstant, fikk dårlig konsentrasjon på skolen og ble veldig sliten.

når eg først spiste i helgen så gjor alltis det første måltidet meg veldig dårlig og kvalm.

eg trener nå, men det ser ikke ut til å ha den helt store effekten på kroppen min.

eg spiser mye sundt også, leste om en ny skykdom, onoreksi, har vel litt slike tendenser, prøve et par ganger å stikke fingrene i halsen før, men fikk ikke til å spy.

kan vel ikke si at eg har anoreksi eller, siden eg ikke er undervektig.

noen ganger (svært ofte) får eg lyst til å ta mitt eget liv, eg klarer ikke gå rundt å leve i denne kroppen.

men får du noe hjelp for problemet ditt? snakker du med noen?

Det går nemlig ikke over av seg selv vettu, og som oftest må man ha hjelp fra andre. Om du ikke har voksne eller venner som kan hjelpe deg, så kan du snakke med helsesøster på skolen, eller en lærer, så kan han/hun evt. hjelpe deg videre.

Det er ikke lett å komme seg ut av sånne ting, men med tid og hjelp så blir det, om ikke helt bra, bedre. Men man klarer ikke dette alene, derfor er det veldig viktig at en får hjelp og støtte fra andre.

Håper du får det. Hvis ikke anbefaler jeg deg, på det sterkeste, til å oppsøke hjelp.

Jeg også sliter med selvmordstanker, og det kan være nettopp pga. av dette forholdet til meg selv og kroppen min (at jeg synes det er for vanskelig). Men ikke gi opp. Det finnes utveier. Man kan bli bra igjen, men det tar tid og krefter. Men ikke gi opp, siden det finnes en/flere løsning(er). Det kommer bedre tider, og du har gode muligheter til å klare dette. Men du må gjøre en god del av jobben selv. For som sagt, det løser seg ikke av seg selv....men dersom du får hjelp, så vil det bli lettere for deg (det sier kanskje seg selv).

[Gjest trrrish]

haha, nei jeg elsker kroppen min. og jeg elsker utseendet mitt.

[lonelygirl]

Det kan jeg love deg.....