bedre selvtilliten?

[vanilje]

jeg har skjønt at jeg på mange områder ikke kommer meg videre før jeg får bedret selvtilliten... men det er utrolig vanskelig, det virker som selvhatstankene og usikkerheten har så dype røtter.

er det mulig å bedre selvtilliten? finnes det noen bra metoder? har du noen gode tips?

jeg vet jeg kan begynne et sted..med å prøve å la være å si så mange stygge ting til meg selv, men det sitter langt inne...

takknemlig for svar

vennlig hilsen

[Nyco]

Du må fokusere på det som er bra med deg, og godta deg selv som du er.

Vi er ikke alle like flinke på alle områder i livet, men alle har et punkt der de er flinkere enn andre. Fokuser på det DU er flink til, jobb med det og bli enda flikere.

Nettopp DU har noe som er helt spesiellt for deg, og som gjør deg til den DU er. Dette noe er det du må lære deg å sette pris på og være glad for.

Om du går rundt og føler at du helst ville vært som den eller den, så vil dette noe bli borte, og du ville ikke vært DEG lengre! Tenk så trist det ville vært for de som er glad i nettopp DEG!

Dette har jeg spekulert en del på selv. For jeg har ofte hatt dårlig selvtillit, og vært redd for å bli underkjent av andre. Og jeg kom frem til at, hvis jeg skal gå rundt og strebe etter hva andre vil jeg skal være, så er jeg ikke lengre MEG!

Og jeg VIL være meg, for jeg er unik som person, det finnes INGEN som akkurat MEG på hele kloden! :0) Tenk på det du!

[Lingus]

Jeg synes du har fått et fint svar fra Nyco. Det er riktig som det blir skrevet at du må tenke på alle de positive egenskapene du har.

I idretten er det slik at man må prøve å komme i situasjoner der man er god og som man mestrer så ofte som mulig. Omtrent sånn er det ellers i livet også. Prøv å tenk på alle de tingene du er flink til, og nyt å gjøre ting som du mestrer i dagliglivet.

Prøv også å hjelpe andre som ikke er like flinke som deg selv på spesielle områder. Dette kan være en fin måte å få selvtillit på, da føler du at du mestrer noe, pluss at du får positive tilbakemeldinger fra andre.

Tenk på at alle vennene dine liker deg (og er nettopp vennene dine) fordi du er DEN DU ER.

Prøv også å ha en del venner av det annet kjønn, for noen kan dette bidra til å heve selvtilliten betraktelig.

Det er dessuten viktig at du tør å være deg selv, tør å ha dine egne tanker og meninger, i stedet for å dilte etter alle andre.

Det er ingen vits i å bry seg om hva alle mulige andre tullinger mener om deg, stol på deg selv, du kjenner deg best selv.

Når du tør å være deg selv og er stolt av deg selv, så vinner du respekt, og når du får respekt så får du også en god porsjon selvtillit.

Lykke til!

[thinkerbell]

hei vennen..

Det er klart man har jo en skau full av disse helvetes selvhjelps bøkene.... (men om du ikke vil bli mer deprimert så styr unna dem!) Derimot kan jeg anbefale siden til Kaja Finne.

http://www.kajafinne.no/

-take care

mange klemmer

[Sophie1365380376]

Du må fokusere på det som er bra med deg, og godta deg selv som du er.

Vi er ikke alle like flinke på alle områder i livet, men alle har et punkt der de er flinkere enn andre. Fokuser på det DU er flink til, jobb med det og bli enda flikere.

Nettopp DU har noe som er helt spesiellt for deg, og som gjør deg til den DU er. Dette noe er det du må lære deg å sette pris på og være glad for.

Om du går rundt og føler at du helst ville vært som den eller den, så vil dette noe bli borte, og du ville ikke vært DEG lengre! Tenk så trist det ville vært for de som er glad i nettopp DEG!

Dette har jeg spekulert en del på selv. For jeg har ofte hatt dårlig selvtillit, og vært redd for å bli underkjent av andre. Og jeg kom frem til at, hvis jeg skal gå rundt og strebe etter hva andre vil jeg skal være, så er jeg ikke lengre MEG!

Og jeg VIL være meg, for jeg er unik som person, det finnes INGEN som akkurat MEG på hele kloden! :0) Tenk på det du!

To konkrete tips.

en pasient sa at det å være i vann hjalp han til å samle seg, kjenne på egen "identitet" og føle seg "nærmere"sin egen kropp etter en tur i svømmehallen.

Jeg går tur i skogen, det høres så vanlig og døllt ut, men hvis man vinkler tankene dithen at man er en en del av noe større innser man at alle har sin rettmessige plass her osv...