Nå er det endelig sagt! Men lurer fortsatt på litt.

[Jadada]

Nå har jeg endelig konfrontert foreldrene mine med at jeg er i en depresjon. Det er god følelse og anbefales på det sterkeste for alle.

Jeg lurer fortsatt på noen ting da. Jeg snakket med min bror om dette, og han sa at medisiner bare demper symptomene tildepresjonen, men jeg mener dette ikke er sant. Selve serotonin-, dopamin-nivået er jo lavt når man er i en depresjon og da må jo medisinen øke dette nivået til det normale. Så derfor kan jeg ikke forstå at snakking om problemene kan oppløse depresjonen.

Mamma sa at legene er skeptiske på å gi unge mennesker anti-depressive, fordi man kan lett bli avhengig, og broren min sa at det ikke var nødvendig med medisiner. Dette kan jeg ikke skjønne! Jeg vil ha medisiner fir å komme ut av depresjonen! Jeg mener den er såpass alvorlig. Jeg kan umulig skjønne at prating kan løse alt!

Det var det jeg hadde å si. Takk for meg, og en takk til dere!

[ulva]

Hvorfor er det så urimelig å tro at den samme hjernen som har satt NED produksjonen av serotonin og nor-adrenalin ikke også kan sette den OPP?

Du blir ikke frisk av AD - de demper bare symptomene, og bringer deg kunstig tilbake i ballanse slik at du får en mulighet til å hente deg inn igjen, og jobbe deg gjennom problemene dine. Benytt dem som en god krykke gjennom en vanskelig periode - de fleste klarer å slutte etter en stund, men ikke dersom depresjonen har fått et kronisk forløp. Samtaleterapi er det eneste som gir varige bedringer, fordi det gir deg en mulighet til å fjerne det som forårsaket depresjonen i utgangspunktet - med mindre den er biologisk betinget.

Depresjonen er et signal om at din livssituasjon ikke er utholdelig - nå gjelder det å stikke fingeren i jorda og finne ut hvordan du kan endre deg selv eller din livssituasjon til det bedre. Og AD skal gi deg styrken til å klare det - lykke til!

[Gjest Miss Saigon]

Medisiner alene kan ikke få depresjonen bort. Medisiner kan dempe symptomene, men får ikke depresjonen til å forsvinne. Man trenger å gå i samtale terapi for å bearbeide det som er årsaken til depresjonen. Det er heller ikke alle som får noen virkning av medisiner. Noen må prøve mange forskjellige typer AD før de finner en som hjelper. Mens andre finner aldri en type som hjelper dem.

Samtale terapi over lengere tid er det som skal til for å bli kvitt depresjonen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg må korrigerer din bror og din mor.

1. Medisiner demper ikke kun symptomene. De fjerner den aktuelle depresjonsepisoden. En har ikke økt sannsynlighet for å få ny depresjon sammenlignet med en som ikke har fått medisiner - snarere tvert i mot.

2. AD (SSRI) kan trygt gis til barn ned til 12 år på samme grunnlag som hos voksne. De gir ikke avhengighet.

Det er et vanlig og stort problem i medisinen og særlig i psykiatrien at en rekke mennesker som tror og mener ting ikke skjønner forskjellen på å tro og kunnskap.

[Gjest Modus]

Jeg må korrigerer din bror og din mor.

1. Medisiner demper ikke kun symptomene. De fjerner den aktuelle depresjonsepisoden. En har ikke økt sannsynlighet for å få ny depresjon sammenlignet med en som ikke har fått medisiner - snarere tvert i mot.

2. AD (SSRI) kan trygt gis til barn ned til 12 år på samme grunnlag som hos voksne. De gir ikke avhengighet.

Det er et vanlig og stort problem i medisinen og særlig i psykiatrien at en rekke mennesker som tror og mener ting ikke skjønner forskjellen på å tro og kunnskap.

Det er også et vanlig og stort problem i medisinen (for pasientene) at mange leger aldri vil innrømme hvor store, og for noen sterkt hemmende for dagliglivet, bivirkninger enkelte medisiner har.

Et enda større problem er det at selv om pasientene samvittighetsfullt rapporterer hvordan de opplever en aktuell medisin, så blir dette ikke rapportert videre siden legen ikke 'mener' at det nevnte symptom kan være en bivirkning - selv om mange pasienter har samme opplevelse av medisinen.

Problemet er at legene fungerer sosm alle oss andre - de kan ikke - og vi kan ikke - sette oss inn i andres situasjn hvis vi ikke har 'vært der' selv.

Arrogante leger er derfor det største problemet medisinen har idag.

[Gjest Modus]

Du må nok bare prøve deg fram selv! Både med terapi og medisiner.

Jeg har venninner som lovpriser SSRI som det som gav dem livet tilbake. De har ikke hatt særlige bivirkninger.

SElv har jeg dessverre prøvd flere typer medisiner med STORE bivirkninger. Ingen kan tydeligvis forutsi hvordan nettopp du kommer til å reagere. Medisinen virket på depresjonen i og for seg, men pga sterk svetting (bl.a.) orket jeg ikke være blant folk. Ikke behagelig når svetten renner i strie strømmer. Æsj! Hadde også mye 'strøm-ilinger' i hodet. Ekkelt!

Så nå holder jeg hodet over vannet med forskjellige alternative behandlingsformer (der må en også prøve seg fram, det som virker på den ene virker ikke på den andre der heller) samt samtaleterapi.

Lykke til samme hva du velger!

[ulva]

Det er også et vanlig og stort problem i medisinen (for pasientene) at mange leger aldri vil innrømme hvor store, og for noen sterkt hemmende for dagliglivet, bivirkninger enkelte medisiner har.

Et enda større problem er det at selv om pasientene samvittighetsfullt rapporterer hvordan de opplever en aktuell medisin, så blir dette ikke rapportert videre siden legen ikke 'mener' at det nevnte symptom kan være en bivirkning - selv om mange pasienter har samme opplevelse av medisinen.

Problemet er at legene fungerer sosm alle oss andre - de kan ikke - og vi kan ikke - sette oss inn i andres situasjn hvis vi ikke har 'vært der' selv.

Arrogante leger er derfor det største problemet medisinen har idag.

Amen! Og dessuten: Hvor vitenskapelig er det å ikke etterstrebe objektivitet? Det er idioti å ikke ta hensyn til de som faktisk VET hvor skoen trykker, når den skal tilpasses den enkeltes fot...