dere som har gått til psykolog

[Gjest H2O]

For første gang har jeg grått på et legekontor, det føles hysterisk og ubehagelig. Men jeg fikk henvisning til psykolog som jeg ville. Men han mente åpenbart det var noe tull, at jeg bare kunne ta meg sammen.

Bedriftslegen tror mine problemer kan løses av 4-5 samtaler hos psykologen. Men ærlig talt, jeg brøt jo helt sammen hos legen av og snakke om problemet mitt, og har helt angst for hvordan det skal gå hos psykologen. Er redd jeg bare skal gråte og gråte og ikke få sagt noenting! Er redd jeg ikke skal klare å åpne meg heller, og da er det vel bortkastet?

Hvordan fungerer egentlig samtaler hos psykologen?

[Gjest Calóni]

Da jeg først begynte til psykolog syntes jeg det var veldig hardt å liksom skulle 'søke hjelp utenfra', og satt dermed med en stor klump i halsen bare da jeg skulle til rådgiver på skolen min for å be henne skaffe psykolog time, selv om jeg ikke da fortalte henne om problemet mitt.

Første psykologtimen blir jo mer en 'bli-kjent-time'. Hvis du synes det er veldig hardt å snakke rundt problemet ditt også, så kan det jo bli vanskelig. Men, som jeg selv har opplevd det, blir det lettere å prate om etterhvert. Uansett, om du bryter sammen hos psykologen, så skal du huske på at du neppe er den eneste. Psykologen er vant med at folk er litt utilpasse og sliter med å skulle prate om problemene sine til det villt fremmede mennesket med notisblokka. Vær deg selv du, og ikke vær redd for det!

[Gjest H2O]

Da jeg først begynte til psykolog syntes jeg det var veldig hardt å liksom skulle 'søke hjelp utenfra', og satt dermed med en stor klump i halsen bare da jeg skulle til rådgiver på skolen min for å be henne skaffe psykolog time, selv om jeg ikke da fortalte henne om problemet mitt.

Første psykologtimen blir jo mer en 'bli-kjent-time'. Hvis du synes det er veldig hardt å snakke rundt problemet ditt også, så kan det jo bli vanskelig. Men, som jeg selv har opplevd det, blir det lettere å prate om etterhvert. Uansett, om du bryter sammen hos psykologen, så skal du huske på at du neppe er den eneste. Psykologen er vant med at folk er litt utilpasse og sliter med å skulle prate om problemene sine til det villt fremmede mennesket med notisblokka. Vær deg selv du, og ikke vær redd for det!

Takk for svar.

Jeg er ikke den som snakker om problemene mine til de aller nærmeste engang, så dette føles rart.

Men de har vel sett det meste før.

Men... noterer de altså?

[Gjest motisaz]

Takk for svar.

Jeg er ikke den som snakker om problemene mine til de aller nærmeste engang, så dette føles rart.

Men de har vel sett det meste før.

Men... noterer de altså?

hei. Snakket hller ikke om problemene til noen,hadde stengt alle tanker og følelser inne i meg selv, før jeg begynte hos psykolog. Første timen var litt sånn ..merkelig. Litt redd for å si noe dumt, samtidig som alt var vanskelig å snakke om, men det bedret seg nå har jeg gått der i to år, og kan snakke om alt , har også blitt flink til å være åpen om problemene mine for de nærmeste

psyk'n min noterer, men vet ikke om alle gjør det.

Lykke til! og husk at hvis du føler deg totalt forvirra etter den første timen såer det bare sånn det er etter første timen, det forsvinner når du blir vant til det

hilsen

[libra]

Jeg har bare gått i gruppeterapi så jeg aner ikke hvordan individualterapi fungerer.

Ville egentlig bare si at du behøver ikke å være redd for å gråte foran psykologen, de har opplevd bøttevis av tårer før :-)

Lykke til!

[Gjest u/t]

Takk for svar.

Jeg er ikke den som snakker om problemene mine til de aller nærmeste engang, så dette føles rart.

Men de har vel sett det meste før.

Men... noterer de altså?

.

[cathy23]

Kjære H2O

Jeg har selv vært i behandling hos psykolog.

Det kan være kjempetøft å klare å åpne seg, får å snakke om sine problemer,men dersom du kommer til en psykolog som "kan" faget sitt, så skjønner han/hun det.De gir deg den tid som du trenger.

Et tips kan jo være å øve litt på forhånd.Snakk med en god venn om problemet, eller en annen tillitsperson.Dersom du ikke makter å dele dine innerste tanker med andre, så kan du øve foran speilet.

Det kan også hjelpe å skrive ned følelsene dine.

-Sørg iallefall for å få en psykolog som du har tillit til.

Med vennlig hilsen Cathrine.

Lykke til.

[Gjest H2O]

Kjære H2O

Jeg har selv vært i behandling hos psykolog.

Det kan være kjempetøft å klare å åpne seg, får å snakke om sine problemer,men dersom du kommer til en psykolog som "kan" faget sitt, så skjønner han/hun det.De gir deg den tid som du trenger.

Et tips kan jo være å øve litt på forhånd.Snakk med en god venn om problemet, eller en annen tillitsperson.Dersom du ikke makter å dele dine innerste tanker med andre, så kan du øve foran speilet.

Det kan også hjelpe å skrive ned følelsene dine.

-Sørg iallefall for å få en psykolog som du har tillit til.

Med vennlig hilsen Cathrine.

Lykke til.

Takk for svar.

Legen foreslo en psykolog jeg ikke kjenner, men jeg kjenner jo ingen andre heller så... Håper han er ok. Sikkert lurt å øve litt, takk for tipset.

[Gjest H2O]

Jeg har bare gått i gruppeterapi så jeg aner ikke hvordan individualterapi fungerer.

Ville egentlig bare si at du behøver ikke å være redd for å gråte foran psykologen, de har opplevd bøttevis av tårer før :-)

Lykke til!

Takk.

[Gjest H2O]

hei. Snakket hller ikke om problemene til noen,hadde stengt alle tanker og følelser inne i meg selv, før jeg begynte hos psykolog. Første timen var litt sånn ..merkelig. Litt redd for å si noe dumt, samtidig som alt var vanskelig å snakke om, men det bedret seg nå har jeg gått der i to år, og kan snakke om alt , har også blitt flink til å være åpen om problemene mine for de nærmeste

psyk'n min noterer, men vet ikke om alle gjør det.

Lykke til! og husk at hvis du føler deg totalt forvirra etter den første timen såer det bare sånn det er etter første timen, det forsvinner når du blir vant til det

hilsen

Takk for svar! det jeg er bekymra for er jo også at legen antyder at jeg behøver bare noen få timer, mens jeg tror jeg behøver et halvt år bare på å åpne meg...

[Gjest motisaz]

Takk for svar! det jeg er bekymra for er jo også at legen antyder at jeg behøver bare noen få timer, mens jeg tror jeg behøver et halvt år bare på å åpne meg...

men hvor lenge du vil gå hos psykolog bestemmer du vel selv, når du får psykolog plass har du plassen så lenge du selv ønsker det. Dette er jeg rimelig sikker på, men skal ikke påstå hundre prosent

[Gjest Calóni]

Takk for svar.

Jeg er ikke den som snakker om problemene mine til de aller nærmeste engang, så dette føles rart.

Men de har vel sett det meste før.

Men... noterer de altså?

Til spørsmålet om psykologen noterer..det er vel litt forskjellig vil jeg tro. Den første jeg gikk til, hun var vel egentlig ikke psykolog, men spesialpedagog. Hun noterte så masse at jeg måtte vente litt med å si det neste jeg skulle, så hun skulle bli ferdig med å skrive..Den andre jeg gikk til var psykolog, og hun skrev ingenting mens jeg var der. Den tredje jeg gikk til noterte litt, men gjorde det ikke sånn veldig tydelig, slik at jeg følte jeg kunne prate i vei, uten å tenke på at hun skulle rekke å skrive ned alt sammen;) Nå har jeg akkurat hatt første timen hos en ny psykolog (_igjen_), og hun noterte vel litt..Dersom du synes det er veldig plagsomt at de noterer masse fordi du kanskje tenker 'oi, hva skriver hun nå? nå tør jeg ikke si mer om det, for da skriver hun så masse', så er jo det noe du kan ta opp med psykologen din. Sånn etterhvert, når du føler deg litt tryggere på vedkommende iallfall:) lykke til iallfall:)