Behandling via nettet

[Gjest lurer på nytten]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=5700280

I følge artikkelen skal det nå altså være mulig å kurere angstproblemer via internett. Men det er vel kanskje mest for de av oss som bare er moderat rammet og klarer oss brukbart i hverdagen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ikke sett noen dokumentasjon.

Intuitivt tror jeg det kan være like bra med en topp faglig terapi via nettet som en dårlig fundert RL-terapi som det finnes alt for mange av.

[Gjest Vannmelon]

Jeg har ikke sett noen dokumentasjon.

Intuitivt tror jeg det kan være like bra med en topp faglig terapi via nettet som en dårlig fundert RL-terapi som det finnes alt for mange av.

Det siste du sier, hvis det stemmer, så er det jo merkelig at det FORTSATT er så vanskelig for oss pasienter å bli hørt hvis vi klager.

Jeg opplevde selv at jeg umiddelbart ble mistenkeliggjort når jeg kontaktet det såkalte hjelpeapparatet. De lurte på om jeg var ute etter 'å ta han'. Det jeg opprinnelig var ute etter var veiledning i en vanskelige terapisituasjon, men det var ikke lett å ha tillitt etter DEN åpningskommentaren.

Er det fler innen faget som innrømmer at det er MANGE som gir dårlig terapi, eller er det bare deg? Eller er det slik at det er en eller annen intern beskyttelsesmekanisme spm trer i kraft når det blir fare på ferde for en kollega. Nestens om at 'blod er tykkere enn vann' hvis du skjønner.

Takknemlig for kommentar. Nå ble jeg VIRKELIG nysjerrig!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det siste du sier, hvis det stemmer, så er det jo merkelig at det FORTSATT er så vanskelig for oss pasienter å bli hørt hvis vi klager.

Jeg opplevde selv at jeg umiddelbart ble mistenkeliggjort når jeg kontaktet det såkalte hjelpeapparatet. De lurte på om jeg var ute etter 'å ta han'. Det jeg opprinnelig var ute etter var veiledning i en vanskelige terapisituasjon, men det var ikke lett å ha tillitt etter DEN åpningskommentaren.

Er det fler innen faget som innrømmer at det er MANGE som gir dårlig terapi, eller er det bare deg? Eller er det slik at det er en eller annen intern beskyttelsesmekanisme spm trer i kraft når det blir fare på ferde for en kollega. Nestens om at 'blod er tykkere enn vann' hvis du skjønner.

Takknemlig for kommentar. Nå ble jeg VIRKELIG nysjerrig!

Jeg har ikke så mange kommentarer til dette.

Det er nok mange som prater om det i lukkede fora. Offentlig er det få som tør å si det.

[Gjest Vannmelon]

Takk, det var det jeg var redd for !!

[Gjest Vannmelon]

Jeg har ikke så mange kommentarer til dette.

Det er nok mange som prater om det i lukkede fora. Offentlig er det få som tør å si det.

Takk, det var det jeg var redd for!

(Innlegget ble feil plassert over her. Fingertrøbbel!)

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har ikke så mange kommentarer til dette.

Det er nok mange som prater om det i lukkede fora. Offentlig er det få som tør å si det.

'Offentlig er det få som tør å si det'.

Skremmende perspektiv. Har jo lest skrekkhistorier, men det at du ikke torde å si noe mer her, NHD, sier egentlig alt.

Dere er så redde for det kollegiale strafferegimet (går jeg ut fra at det må være) at pasientene ofres. Pasientene som dere egenltig skal helbrede.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

'Offentlig er det få som tør å si det'.

Skremmende perspektiv. Har jo lest skrekkhistorier, men det at du ikke torde å si noe mer her, NHD, sier egentlig alt.

Dere er så redde for det kollegiale strafferegimet (går jeg ut fra at det må være) at pasientene ofres. Pasientene som dere egenltig skal helbrede.

Jeg tør å si det som er nødvendig å si, og jeg har gjort det mange ganger her på DOL. Om en følger med fast her noen måneder, kommer det stadig frem eksempler på dårlige terapier f.eks:

Pasienten kjenner ikke sin egen diagnose? (kjenner terapauten den?)

Rammene i terapien er ukjent for pasienten - når, hvor ofte, hvor lenge, om hva?

Terapeuten har ikke et gjennomgående fokus, men skifter fra time til time.

Terapien fortsetter på samme måte i år etter år på tross av manglende fremgang.

Medisinering avvises tross manglende effekt av psykoterapi etter lang tid.

Pasienten får kun medisiner og ingen informasjon og eller fast oppfølging.

osv.

Ja, det finnes et klart forbedringspotensiale.

[Gjest trrrish]

Jeg tør å si det som er nødvendig å si, og jeg har gjort det mange ganger her på DOL. Om en følger med fast her noen måneder, kommer det stadig frem eksempler på dårlige terapier f.eks:

Pasienten kjenner ikke sin egen diagnose? (kjenner terapauten den?)

Rammene i terapien er ukjent for pasienten - når, hvor ofte, hvor lenge, om hva?

Terapeuten har ikke et gjennomgående fokus, men skifter fra time til time.

Terapien fortsetter på samme måte i år etter år på tross av manglende fremgang.

Medisinering avvises tross manglende effekt av psykoterapi etter lang tid.

Pasienten får kun medisiner og ingen informasjon og eller fast oppfølging.

osv.

Ja, det finnes et klart forbedringspotensiale.

Det har du helt rett i ja.