Sterkt ønske om hjelp

[vannmann-jente]

Jeg er en jente i 20-åra, som en god stund nå har hatt depresjoner og angst, da spesielt sosial angst. Dette har ført til at jeg nå har begynt å ruse meg for å klare hverdagen. Jeg vil gjerne gå til psykolog eller lignende,for å få profesjonell hjelp men jeg tør rett og slett ikke ta kontakt med folk som kan hjelpe meg. Omtrent ingen vet om problemene mine,jeg tør ikke fortelle det til noen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg vil så gjerne komme meg ut av dette, men jeg er for feig til å søke hjelp...

[rodell]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg.

Du må, for en hver pris, la være å bruke rusmidler.

Så er du nødt til å gå til din fastlege og fortelle om problemet. Er det noen du kan be om å følge deg til legekontoret? Du trenger kanskje ikke fortelle dem akkurat hvorfor det er så vanskelig å gå dit. Hvis du tror det blir vanskelig å fortelle om problemene hos legen, kan du jo skrive ett brev og ta med.

Akkurat det skrittet inn døren hos fastlegen var det vanskeligste for meg. Etter det rullet "snøballen" mer av seg selv.

Du bør be om å bli henvist til psykiatrisk poliklinikk for utredning. Det kan bli noe ventetid, men hvis du bare kommer deg til legen, så er du kommet ett skritt nærmere.

[solja]

Jeg vet selv hvor vanskelig det er å søke hjelp, og det tok mange år før jeg turte,"rodell" sitt forslag om å skrive et brev om det er en god ide. Det å ruse seg vil bare skape større problemer. Å

hvis du tar kontakt med fastlegen så bør si i fra om rusprobleme, for det tas normalt svært alvorlig nå. Og det finnes hjelp. Men du MÅ søke hjelp, Vær så snill å gjør noe, det kan hende det hjelper å snakke med noen For eksepel Mental Helses Hjelpetelefon 810 30 030

Lykke til Håper du snart får hjelp!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skriv ut ditt innlegg som du gjerne kan gjøre mer utfyllende. Ta også med mitt svar om du vil.

Send det til fastlegen sammen med et brev om hvorfor du vil h*n skal lese det før du kommer til en time.

Mange har nytte av å starte med Seroxat (husk langsom opptrapping fra 10 mg) i 4-8 uker før de begynner å snakke om og trene på de vanskelige samtalene og situasjonene. Medisinen "mørner" angsten på en slik måte at det ikke blir så avskrkkende å utsette seg for de angstprovoserende situasjonene.