Ubetydelig løgn?

[ths1365380378]

Jeg skriver her fordi jeg trenger litt hjelp til å avgjøre om kjæresten min sine små "usannheter" er noe å bry seg om. For det er intet alvorlig. Situasjonene er ofte som følger: Han får en "kosemelding" på mobilen fra en venninne. Han forklarer meg at det hele var en feil begått av henne, og at meldingen var ment til en annen. Så kan han senere finne på å si at det var fordi han ønsket seg en søt melding (som han forøvrig ikke sendte til meg en gang). Det hender også jeg oppdager at han selv sender slike meldinger til venninner. Også her bytter han på forklaringene gang på gang. Han påstår at han gjorde det for å kødde med vedkommende, eller at hun så på telefonen hans, fant en fin melding og sendte den til seg selv.

Det er også andre ganger han ikke forteller sannheten. Han kan si at han har en venninne på besøk til klokken 23, mens hun egentlig er der til neste dag (det vet jeg fordi jeg pratet med henne etterpå). Fordi hun først gikk hjem i 23-tiden, sa kjæresten min at han glemte å fortelle meg at hun kom tilbake. Men det var tydelig at han ikke bare glemte, for han påstod at han la seg like etter.

Jeg mistenker ikke de to for noen ting, og det er som sagt ikke løgnene hans som er så farlige i seg selv. Det er bare det at det gjentar seg hele tiden, pluss det at jeg selvfølgelig ikke liker å bli løyet opp i trynet av min egen kjæreste!

Jeg har tatt det opp med ham, og han sier at han angrer, og at han ikke fortalte sannheten fordi han var redd for å miste meg, men at han ikke hadde noe å skjule. Han lovet også å forbedre seg ved alltid å fortelle sannheten.

Jeg vil så gjerne tro på ham, men en del av den tilliten jeg hadde til ham, er forsvunnet. Fordi jeg nå vet at han er i stand til å lyve for meg. Gjentar at problemet er at det har gjentatt seg så mange ganger!

Nå lurer jeg på om det er noen der ute som har noen gode råd, og som kanskje har liknende erfaringer å dele med meg. Bør jeg reagere på dette?

[favn]

En mann som lyver for kjæresten sin er ikke mye å samle på.

[miia]

Jeg synes det her høres noe merkelig ut... Hvorfor i all verden skal han lyve om slike ting som dette, hvis han ikke har noe å skjule...?

Det eneste jeg kan komme på som "forklaring" tild enne merkelige oppførselen er at han har vært i et forhold tidligere hvor hun var ekstremt sjalu. At han lærte seg å "pynte" litt på sannheten for å unngå voldsomme scener...

Men likevel ville ikke _jeg_ funnet meg i å bli løyet til på denne måten her!

[Gjest Hilke-mor]

Det høyrest ut som kjæresten din har ein dårlig uvane med å ty til løgn i tide og utide. Det syns eg ikkje du skal finne deg i. Eit ordtak seiar at:"Den du ikkje kan stole på i smått, kan du heller ikkje stole på i stort."

[Gjest ikke undertegnet]

Alle menn lyver, det er bare en del av deres natur.

Dersom en kvinne spør en mann om han kikker etter en dame så vil han oftest ikke innrømme det heller, av den enkle grunn at det enkleste er å unngå problemer.

Sånn er det bare.

[flisa]

LØgner er som oftest verre enn det man lyver om.

[favn]

LØgner er som oftest verre enn det man lyver om.

Hva mener du? Det der var litt kryptisk, synes jeg. Du tenker kanskje på at det å _lyve_ for sin kjære er verre enn å handle galt bak ryggen på sin kjære?

[flisa]

Hva mener du? Det der var litt kryptisk, synes jeg. Du tenker kanskje på at det å _lyve_ for sin kjære er verre enn å handle galt bak ryggen på sin kjære?

Jeg mente at SELVE DET AT MAN LYVER, ofte er verre enn det man lyver om. Det å bli løyet for - f.eks om at en venninne har overnattet, selv om det ikke har skjedd noe, - og så finner man det ut, -da lurer man jo på om det har skjedd noe, -eller om man ikke er betrodd mer tillitt enn at man må lyves for. Feigt.

Bunner nok i som en sa her, at den som lyver forventer en huskestue av sjalusi etc. fordi vedkommende har opplevd det før.

Å lyve er en styggedom, det setter den andre i forlegenhet, uvitenhet, mistenksomhet.

[favn]

Jeg mente at SELVE DET AT MAN LYVER, ofte er verre enn det man lyver om. Det å bli løyet for - f.eks om at en venninne har overnattet, selv om det ikke har skjedd noe, - og så finner man det ut, -da lurer man jo på om det har skjedd noe, -eller om man ikke er betrodd mer tillitt enn at man må lyves for. Feigt.

Bunner nok i som en sa her, at den som lyver forventer en huskestue av sjalusi etc. fordi vedkommende har opplevd det før.

Å lyve er en styggedom, det setter den andre i forlegenhet, uvitenhet, mistenksomhet.

Ok. Jeg er for øvrig enig med deg.

[flisa]

Ok. Jeg er for øvrig enig med deg.

Det er du oftere og oftere, -skremmende! *s*

[favn]

Det er du oftere og oftere, -skremmende! *s*

Pøh.

[flisa]

Pøh.

*kaster på nakken*

[Gjest steikita]

Hvorfor sjekker du mobilen hans? Hvorfor spør du ut venninnen hans? Hvis du ikke mistenker noen ting som du sier, hvorfor invadere privatlivet hans på den måten.

Å spørre han om meldinger som han har sendt eller mottatt!? Har ikke hørt på maken.

Det er som å lese en annen sine brev. Så skal han stå til ansvar for deg!? For sine meldinger?? Våkn opp!

Hvor lenge tror du han finner seg i å bli mistenkeliggjordt på denne måten. Å må gå i forsvar for hver minste ting han gjør. Antagelig så lager du ett hushelvete for hver melding og da kan du ikke vente annet enn at han lyver!!!

Gjør det heller slutt!!!!!