sykemeldt pga kjærlighetssorg

[Gjest lillianne]

Er det andre her som har opplevd å måtte bli sykemeldt etter brudd med kjæresten? Jeg ble så nedfor og ukonsentrert at legen valgte å sykemelde meg, jeg går jo bare rundt og gråter. Men nå er det gått fire uker og jeg er fortsatt svært nedfor og sykemeldt (selv om sorgen har dempet seg noe og ikke er like intens som før).

Er det andre her som har fått så sterke reaksjoner at de ikke har kunnet jobbe som normalt? Og hvor lenge var dere sykemeldt? Jeg har ikke fortalt på jobben om hvorfor jeg er syk, for jeg er redd de ville synes det var en altfor sterk reaksjon, vi hadde da ikke vært sammen i mange år heller osv. Jeg føler meg så dum fordi jeg ikke takler dette bedre. Jeg har gode venner å snakke med som støtter meg, altså, og en forståelsesfull lege. Jeg vet jeg kommer ut av det med tiden...men det tar bare så lang tid.

[Lillemus]

Kanskje det hadde vært greit å komme seg tilbake til livet igjen? Gå på jobben, snakke med andre og rett og slett få tankene over på andre ting? Greit å sørge, men man skal ikke sørge seg fordervet heller.

[avil]

Anbefaler sorg-gruppe.

Har du innsett at han er borte for alltid og ikke kommer tilbake?

Sørger du eller håper du?

[punkyB]

Det beste er vel å tvinge seg selv til et så normalt liv som vanlig? Dvs. komme seg ut i jobb - treffe venner. Sitter du hjemme har du jo plenty av tid til å deppe.

[Gjest lillianne]

Kanskje det hadde vært greit å komme seg tilbake til livet igjen? Gå på jobben, snakke med andre og rett og slett få tankene over på andre ting? Greit å sørge, men man skal ikke sørge seg fordervet heller.

Det har jeg prøvd. Var delvis på jobb en periode men det hjalp ikke, jeg klarte ikke gjøre jobben min ordentlig. Men jeg går ikke bare hjemme heller, altså, prøver å gå turer og gjøre positive ting.

[Gjest lillianne]

Anbefaler sorg-gruppe.

Har du innsett at han er borte for alltid og ikke kommer tilbake?

Sørger du eller håper du?

Finns det sorggrupper for kjærlighetsbrudd da? Jeg trodde det bare var ved dødsfall. Hvor finner jeg i tilfelle sånne grupper? (Bor i Oslo).

Jeg veksler vel mellom sorg og håp, for å svare på ditt spørsmål.

[avil]

Finns det sorggrupper for kjærlighetsbrudd da? Jeg trodde det bare var ved dødsfall. Hvor finner jeg i tilfelle sånne grupper? (Bor i Oslo).

Jeg veksler vel mellom sorg og håp, for å svare på ditt spørsmål.

Så lenge du veksler mellom sorg og håp, er du ikke kommet i gang med sorgprosessen.

Gjør dette:

1. Si høyt at han aldri mer kommer tilbake.

"Han kommer ikke tilbake. Jeg skal aldri mer kjenne ham nær meg. Han elsker meg ikke. Han kommer aldri til å elske meg igjen."

2. Si dette høyt til noen.

Sorggrupper i Oslo kjenner jeg ikke, men ring legen din og spør. Det er ikke sikkert du får plass på en slik, men du trenger definitivt hjelp til å komme i gang med å sørge.

Du må innse at det er slutt.

Du må kjenne etter at du er sinna.

Du må ut av tåka.

[Ulrikke]

Det ble slutt mellom sambo og meg i begynnelsen av august. Et snaut 4 års forhold var det, og det var han som valgte å gå.

Dette skjedde en kveld, jeg var på jobb dagen etter. Utrolig hektisk på jobb, med en sjef som sluttet, mye mer ansvar på meg, mye rot i forbindelse med forflytning av ansvar osv...

Det føltes ut som et grusomt ork å stå opp hver morgen - men jeg måtte. Mange dager gjorde jeg ikke mye konstruktivt, men jeg var på jobb.

Jeg tror dette er bedre terapi. Nei, du får sikkert ikke gjort mye, og ja, andre ser sikkert at du er deppa - men allikevel...

En ulempe har det allikevel hatt. Nå, 5-6 uker senere, er jeg utrolig sliten. Det har sikkert vært den mentale påkjenningen i forbindelse med bruddet, pluss alt ekstra kjøret på jobb - det kom samtidig... Sånn at NÅ er det nesten på grensen til at jeg går til legen og sier at jeg er utslitt... Ikke fordi jeg sørger og gråter, selv om jeg fortsatt gjør det innimellom, men rett og slett fordi kroppen er fullstendig utkjørt...

Men dette ble jo en helt annen problemstilling...

Istedenfor å fortsette sykemeldingen kan du jo evt. gå over på halv sykemelding eller aktiv sykemelding? Så MÅ du jobbe litt, men har samtidig tid for deg selv? Du bør ihvertfall prøve å fortsette livet ditt så fort som mulig, det blir ikke bedre av å dvele så lenge ved det...

[Gjest @mber]

En venninde av meg ble sykemeldt pga. at hun møtte veggen. Legen sier da til henne at den egentlig grunnen til at hun ble utslitt var pga. kjærlighetsorg. Min venninde har ikke kjæreste og er i begynneslsen av 30 årene.

Nettopp pga. mangel på kjæreste hadde hun kjærlighetssorg. Så du behøver ikke ha lange forhold bak deg, bare du savner det sterkt nok.

Håper du skjønte hva jeg mente.

MVH

[punkyB]

En venninde av meg ble sykemeldt pga. at hun møtte veggen. Legen sier da til henne at den egentlig grunnen til at hun ble utslitt var pga. kjærlighetsorg. Min venninde har ikke kjæreste og er i begynneslsen av 30 årene.

Nettopp pga. mangel på kjæreste hadde hun kjærlighetssorg. Så du behøver ikke ha lange forhold bak deg, bare du savner det sterkt nok.

Håper du skjønte hva jeg mente.

MVH

Det er jo en enda verre sorg - er det en person med i bildet har man jo tross alt en konkret man kan være forbanna på - utøve litt voodoo på osv. Hun kan forresten bli forbanna på alle menn - men det er jo litt drøyt .... *S*

[Gjest har vært i samme båt]

Jeg er ikke uten videre enig med de nedenfor som fastslår at man straks må tilbake i jobb etter en slik knekk. Det er viktig å få andre ting å tenke på, ja. Men om man skal være på jobb, det kommer an på både hva slags jobb du har, og hva slags person du er. Folk reagerer ulikt.

Jeg hadde engang et kjærlighetsbrudd mens jeg hadde en vaskejobb. Da var det "terapi" for meg å gå på jobb, fordi jeg kunne tenke mens jeg jobbet, og fikk bearbeidet ting.

En annen gang fikk jeg kjærestebrudd mens jeg jobbet som rådgiver for mennesker, en jobb som krevde at jeg var veldig "tilstede" det meste av tiden. Da ble jeg sykemeldt en periode, for det klarte jeg ikke da.

Jeg mener det viktigste er ikke hvorvidt du jobber eller ikke akkurat nå, men at du gjør det som skal til for å komme deg videre i sorgen. Du må for all del ikke bare sette deg ned i sofaen og deppe! Snakk med folk, skriv dagbok, hyl ned i puten, ta en løpetur for å få sinnet ut av deg. Snakk med andre om hvordan de kom seg over liknende sorg. Veksle mellom det å kjenne på følelsene for å bearbeide dem, og det å gjøre hyggelige ting som får tankene over på noe annet. Du må gi deg litt pause fra sorgen innimellom!

Det finns en nettside med tips hvis man har kjærlighetssorg:

http://www.lwc.no/brokenheart/tips.html

Lykke til!

[Gjest har vært i samme båt]

Jeg er ikke uten videre enig med de nedenfor som fastslår at man straks må tilbake i jobb etter en slik knekk. Det er viktig å få andre ting å tenke på, ja. Men om man skal være på jobb, det kommer an på både hva slags jobb du har, og hva slags person du er. Folk reagerer ulikt.

Jeg hadde engang et kjærlighetsbrudd mens jeg hadde en vaskejobb. Da var det "terapi" for meg å gå på jobb, fordi jeg kunne tenke mens jeg jobbet, og fikk bearbeidet ting.

En annen gang fikk jeg kjærestebrudd mens jeg jobbet som rådgiver for mennesker, en jobb som krevde at jeg var veldig "tilstede" det meste av tiden. Da ble jeg sykemeldt en periode, for det klarte jeg ikke da.

Jeg mener det viktigste er ikke hvorvidt du jobber eller ikke akkurat nå, men at du gjør det som skal til for å komme deg videre i sorgen. Du må for all del ikke bare sette deg ned i sofaen og deppe! Snakk med folk, skriv dagbok, hyl ned i puten, ta en løpetur for å få sinnet ut av deg. Snakk med andre om hvordan de kom seg over liknende sorg. Veksle mellom det å kjenne på følelsene for å bearbeide dem, og det å gjøre hyggelige ting som får tankene over på noe annet. Du må gi deg litt pause fra sorgen innimellom!

Det finns en nettside med tips hvis man har kjærlighetssorg:

http://www.lwc.no/brokenheart/tips.html

Lykke til!

Beklager, men nå virker visst ikke den linken lenger, jeg fikk den her på nettet en gang, og da virket den.

Det var synd.

[afytos]

Etter at han kom natt til en søndag og sa at han ikke ville mer, så gikk jeg på jobb hele påfølgende uke (det var utrolig hektisk på jobben). Men jeg var i utrolig dårlig form. Så tok jeg ut tre feriedager uken etter.

Dette var etter 7 års ekteskap + 3 års forhold totalt 10 år!!!!

Om dette er riktig måte å gjøre det på vet jeg ikke. Jeg sliter enda med det. Men det er vel gjerne fordi han stadig gir meg håp......

Lykke til.