Håpløs?

[Gjest Håpløsa]

Jeg er i begynnelsen av 30-årene, har god utdannelse og var i det hele tatt ganske vellykket inntil for relativt kort tid siden.

For en god del år siden var jeg samboer, det ble slutt, men jeg klatret videre på karrierestigen og fikk anerkjennelse og positive tilbakemeldinger. Så byttet jeg jobb for ett par år siden, begynte i IT-bransjen - hvor nedgangstidene kom raskere enn ventet. Jeg fikk sluttpakke og gikk ledig i noen måneder og er nå i ny, fast jobb. Problemet er at jeg trives dårlig både i denne jobben, og vikariatet jeg hadde før denne jobben. De siste årene har jeg stått stille, både jobbmessig og privat. Har truffet flere menn, men ingenting blir noe av, mens mine venninner som ikke allerede er etablert, blir samboere, får barn etc. Jobben min ligner til forveksling den jeg begynte i for mange år siden da jeg var nyutdannet, miljøet er lite dynamisk - jeg har rett og slett ingen energi, og selvfølelsen er lav. Føler at jeg ikke har så mange venner heller, jeg har vel alltid vært en reservert person, men jeg føler at jeg på alle områder er så lett å "glemme", "dumpe" og "overse". Det skal sies at jeg slett ikke er en grå mus, men en tilsynelatende sterk person med mange meninger og godt utseende.

Har en drøm om bare å bryte over tvert og finne det virkelig brenner for - men jeg tør ikke ...og står i stampe. Kanskje er jeg bare håpløs, som ikke finner meg til rette i arbeidslivet?

[Tornerose]

Det er ikke alltid det vi syntes var interessant da vi var 18 er like interessant når man blir 30. Du har kanskje ikke funnet akkurat det yrket du brenner for, men det er absolutt ikke for sent å finne det. Snakk med en yrkesrådgiver/veileder, sammen kan dere finne noe du er interessert i og som du ønsker å jobbe med. Du har makt til å endre din egen framtid, gjør den akkurat slik du mest ønsker det!

[Gjest Kartoffel]

Håpløs er du ikke - du har bevist både for deg selv og for andre at du har mye å bidra med!

Synes ikke du skal se så negativt på det at du begynner på "nytt". Med en solid utdannelse så vet du du har et godt fundament å bygge på - og det vil telle med ved forfremmelser mm. Videre har du den fordelen at du har jobbet en stund, og vet hva som kreves, og er moden nok til å ta ansvar.

Jeg tror at dersom du får gløden tilbake, så kan du gjøre en jobb utover det som forventes av deg! Og det bør bli belønnet.

Skjer ikke det, så bør du se deg om etter noe annet.

Men så var det det med å finne tilbake gløden og arbeidslysten, da. Der må jeg bare si at jeg kjenner meg veldig godt igjen...