Selvmordstanker?

[Gjest Victoria`s Secret]

Heisann!

Vet ikke helt om det er lov å skrive om slikt her siden det visst nok er smittsomt, men eg prøver:

har noen av dere vurdert selvmord (visst ikke så IKKE begynn å tenk over det nå altså!)

eg har/gjør i perioder, enda livet mitt egentlig er perfekt sitvasjonnsmessig tror eg. mitt store problem er at eg hater kroppen min så mye at eg av ogtil tenker at klarer eg ikke å forbedre den så er ikke livet verdt å leve.

eg er også lei meg helt uten grunn noen ganger eller av svært så grunner og planlegger da hvordan eg skal dø.

noen som har hatt det på samme måte, hvordan ble dere friske igjen?

[nsm]

Hei

Jeg har selvmordstanker selv har også prøvd flere ganger å utføre det men har blitt stoppet.

Det er ikke uten grunn at du har disse tankene.Det er ikke dermed sakt at du vet hvorfor du har tankene på å ta dit eget liv men sånn er det bare.

Jeg også har flott liv å skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan være lykkelig.

Men jeg har søkt hjelp nå.Går hos psykolog 1 dag i uka.Det mener de skal hjelpe meg selv om jeg ikke ser helt det selv.

Men jeg vil anbefalle deg å oppsøke fastlegen din å be om å bli henvist til en psykolog,for å prøve å finne ut hvorfor du har disse tankene.

Har du flere spørsmål er det bare å spørre.

Hvis noe er uklart må du også bare spørre.

Lykke til.

[hyperaktiv!!]

Hei!

Kjenner meg igjen ja!!!! Prøvde å ta livet mitt for noen år siden, jeg sliter fortsatt med store problemer til tider, men det som hjalp for meg var å innrømme at jeg skadet meg selv ovenfor helsesøster. jeg gikk aldri i terapi og jeg vurderer og begynne siden jeg nå har fått andre problemer i tillegg og har ikke sjans til å takle det alene (det føles ikke sånn). Men snakk med noen, det er faktisk ikke farlig å innrømme det selv om det er veldig vondt, bare det å skrive her er kjempe bra gjort. Hadde spiseforstyrrelser også til tider, men etter som tiden gikk innså jeg at kroppen ikke var det viktigste, jeg hadde faktisk bare vondt inne i meg. Men prøv å snakk med noen, det vanskligste var for meg å innrømme det, helsesøster fordømte ikke og jeg fikk det bedre! -Lykke til!