Men....

[ulva]

...? Så plutselig sammenhengen. Jeg kan jo ikke bli bedre i terapien, for psykiateren min behandler meg som om jeg allerede var frisk. Og jeg sliter med å holde fasaden! Han VET så inderlig godt - men han SER det ikke på meg - så da glemmer han logisk nok hele tiden hvem som egentlig sitter der i stolen...Og jeg får fortsette å gå rundt og late som ingenting, og være deprimert fordi all denne "latingen" sliter meg ut. Hm.

[Apostrof]

det var da trist, en behandler som tror han har friske pasienter.......

Prøv å ikke late som om du er frisk en gang, se om han våkner.

[lina1365380363]

åååå, jeg er så lei "fasader"!

Det bare ødelegger.

Prøv å fortelle ham hvordan du egentlig har det, og si at du fremdeles ikke føler deg frisk!

Kanskje han ikke vil se, fordi han ser på behandlingen som "vellykket",et pluss til ham....(ikke for å være negativ ang. han),Men behandlingen blir helt bra hvis han klarer å gripe fatt i deg, altså forstå hva du ennå strever med, å hjelpe deg med det!

Dette ble kanskje litt tullete, det er tidlig ennå....

klokken er jo bare fem om morgenen..................

Rotet svar fra...............

[ulva]

åååå, jeg er så lei "fasader"!

Det bare ødelegger.

Prøv å fortelle ham hvordan du egentlig har det, og si at du fremdeles ikke føler deg frisk!

Kanskje han ikke vil se, fordi han ser på behandlingen som "vellykket",et pluss til ham....(ikke for å være negativ ang. han),Men behandlingen blir helt bra hvis han klarer å gripe fatt i deg, altså forstå hva du ennå strever med, å hjelpe deg med det!

Dette ble kanskje litt tullete, det er tidlig ennå....

klokken er jo bare fem om morgenen..................

Rotet svar fra...............

Jeg er på ingen måte "frisk" ennå i hans øyne, er bare på tredje året og går fortsatt to ganger i uka. Han er faktisk smertelig klar over at jeg ikke har noen særlig progresjon, men sier han kan leve med det så lenge jeg har den nytten av terapien som jeg har: At den virker stabiliserende.

Du skjønner, han VET så inderlig godt at det ikke står bra til med meg, men glemmer det hele tiden fordi jeg likevel presterer så mye. Det er faktisk straffen for å være flink! Skulle virkelig ønske han forstod. Han gjorde det en gang, fordi jeg faktisk viste ham tillit nok til å si hva jeg virkelig tenkte og følte. Og det var fantastisk lettende! Men ganske snart glemte han å forstå og lytte, og ble mer opptatt av å skulle skrelle av meg alle de psykotiske symptomene igjen... Men nettopp minnet om denne ene episoden, gjør at jeg vet hvor feil han behandler meg, for den ene timen er den eneste som virkelig hadde en god og lang bedrende effekt. Bare fordi han viste at ikke bare forstod, men også tok hensyn til min virkelighet. Han glemmer at den er der: Min parallelle dimensjon, som jeg åpenbart er alene om å kjenne!

[lina1365380363]

Jeg er på ingen måte "frisk" ennå i hans øyne, er bare på tredje året og går fortsatt to ganger i uka. Han er faktisk smertelig klar over at jeg ikke har noen særlig progresjon, men sier han kan leve med det så lenge jeg har den nytten av terapien som jeg har: At den virker stabiliserende.

Du skjønner, han VET så inderlig godt at det ikke står bra til med meg, men glemmer det hele tiden fordi jeg likevel presterer så mye. Det er faktisk straffen for å være flink! Skulle virkelig ønske han forstod. Han gjorde det en gang, fordi jeg faktisk viste ham tillit nok til å si hva jeg virkelig tenkte og følte. Og det var fantastisk lettende! Men ganske snart glemte han å forstå og lytte, og ble mer opptatt av å skulle skrelle av meg alle de psykotiske symptomene igjen... Men nettopp minnet om denne ene episoden, gjør at jeg vet hvor feil han behandler meg, for den ene timen er den eneste som virkelig hadde en god og lang bedrende effekt. Bare fordi han viste at ikke bare forstod, men også tok hensyn til min virkelighet. Han glemmer at den er der: Min parallelle dimensjon, som jeg åpenbart er alene om å kjenne!

Hei igjen,-ulva!

Jeg forstår deg så inderlig godt.

Det er veldig godt å få "lettet" seg, og at en viser at en godtar deg som du ER, og respekterer deg for det.

Du sier prognosene ikke er så gode, det er synd.

Jeg trodde anti-psykotiske medisiner var så bra for tiden.

Du er tydeligvis flink, og jeg kan ikke tenke meg at han straffer deg for det.Tror heller han ser det, og vil skrelle vekk psykotiske symptomer for at du skal bli enda mer deg selv.

Du vet jo selv at i psykotiske tilstander er vi ikke helt i denne verden. Har vært det selv, så jeg kan forstå det.

Vi får egne ideer, tanker o.s.v som ikke er realistiske, desverre, men det vet du jo.

Du har en paralell dimensjon sier du, og jeg skulle ønske for deg at den ene dimensjonen(virkeligheten) er mest framme hos deg.

Men jeg må si til deg at du virker veldig KLAR i tankene dine når du skriver, så jeg er sikker på at du er ganske jordnær!

Men tilslutt vil jeg gjerne si til deg at jeg forstår så inderlig godt at du vil bli respektert og godtatt for den du ER.Det er noe vi alle ønsker.

Stå på!

Masse hilsen fra..............

[ulva]

Hei igjen,-ulva!

Jeg forstår deg så inderlig godt.

Det er veldig godt å få "lettet" seg, og at en viser at en godtar deg som du ER, og respekterer deg for det.

Du sier prognosene ikke er så gode, det er synd.

Jeg trodde anti-psykotiske medisiner var så bra for tiden.

Du er tydeligvis flink, og jeg kan ikke tenke meg at han straffer deg for det.Tror heller han ser det, og vil skrelle vekk psykotiske symptomer for at du skal bli enda mer deg selv.

Du vet jo selv at i psykotiske tilstander er vi ikke helt i denne verden. Har vært det selv, så jeg kan forstå det.

Vi får egne ideer, tanker o.s.v som ikke er realistiske, desverre, men det vet du jo.

Du har en paralell dimensjon sier du, og jeg skulle ønske for deg at den ene dimensjonen(virkeligheten) er mest framme hos deg.

Men jeg må si til deg at du virker veldig KLAR i tankene dine når du skriver, så jeg er sikker på at du er ganske jordnær!

Men tilslutt vil jeg gjerne si til deg at jeg forstår så inderlig godt at du vil bli respektert og godtatt for den du ER.Det er noe vi alle ønsker.

Stå på!

Masse hilsen fra..............

Ja, der sa du det!!! Jeg virker så inderlig KLAR og jordnær, ikke akkurat plaget av psykoser... Det er problemet for terapeuten min! Det er der intelligensen kommer inn: Uten sammenlikning for øvrig; men har du sett "Et vakkert sinn", om den amr. forskeren John Nash, som utviklet schizofreni? Føler at jeg opplever noe av det samme, for jeg virker også så intelligent og fattet at ingen helt klarer å forstå det kaoset som hele tiden truer med å knuse meg...Problemet er at det slettes ikke trenger å være noe feil med intellektet/intelligensen for at man skal ha merkelige tanker; det er snarere tvert imot! Akkurat som ham, oversystematiserer jeg hele tiden verden. Jeg må alltid finne sammenhengene; og det er jo dette som er kjernen i vitenskapelig tankegang! Problemet er at jeg åpenbart også finner sammenhenger der hvor de ikke finnes! Takk for oppmuntrende svar, men det fikk dessverre litt av den samme bekreftelsen på at ingen skjønner hvordan det er - for du sier akkurat det samme.

Psykiateren min satte seg en gang oppgitt tilbake i stolen, og utbrøt: "Hvordan kan du være så psykotisk, du som er så intelligent!" Slå den...

[Gjest linka]

Ja, der sa du det!!! Jeg virker så inderlig KLAR og jordnær, ikke akkurat plaget av psykoser... Det er problemet for terapeuten min! Det er der intelligensen kommer inn: Uten sammenlikning for øvrig; men har du sett "Et vakkert sinn", om den amr. forskeren John Nash, som utviklet schizofreni? Føler at jeg opplever noe av det samme, for jeg virker også så intelligent og fattet at ingen helt klarer å forstå det kaoset som hele tiden truer med å knuse meg...Problemet er at det slettes ikke trenger å være noe feil med intellektet/intelligensen for at man skal ha merkelige tanker; det er snarere tvert imot! Akkurat som ham, oversystematiserer jeg hele tiden verden. Jeg må alltid finne sammenhengene; og det er jo dette som er kjernen i vitenskapelig tankegang! Problemet er at jeg åpenbart også finner sammenhenger der hvor de ikke finnes! Takk for oppmuntrende svar, men det fikk dessverre litt av den samme bekreftelsen på at ingen skjønner hvordan det er - for du sier akkurat det samme.

Psykiateren min satte seg en gang oppgitt tilbake i stolen, og utbrøt: "Hvordan kan du være så psykotisk, du som er så intelligent!" Slå den...

ulva, hallusinerer du da?

eller har du bare psykotiske tanker?

[lina1365380363]

Ja, der sa du det!!! Jeg virker så inderlig KLAR og jordnær, ikke akkurat plaget av psykoser... Det er problemet for terapeuten min! Det er der intelligensen kommer inn: Uten sammenlikning for øvrig; men har du sett "Et vakkert sinn", om den amr. forskeren John Nash, som utviklet schizofreni? Føler at jeg opplever noe av det samme, for jeg virker også så intelligent og fattet at ingen helt klarer å forstå det kaoset som hele tiden truer med å knuse meg...Problemet er at det slettes ikke trenger å være noe feil med intellektet/intelligensen for at man skal ha merkelige tanker; det er snarere tvert imot! Akkurat som ham, oversystematiserer jeg hele tiden verden. Jeg må alltid finne sammenhengene; og det er jo dette som er kjernen i vitenskapelig tankegang! Problemet er at jeg åpenbart også finner sammenhenger der hvor de ikke finnes! Takk for oppmuntrende svar, men det fikk dessverre litt av den samme bekreftelsen på at ingen skjønner hvordan det er - for du sier akkurat det samme.

Psykiateren min satte seg en gang oppgitt tilbake i stolen, og utbrøt: "Hvordan kan du være så psykotisk, du som er så intelligent!" Slå den...

Hei -ulva!

Jeg sier egentlig ikke det samme, for jeg vet ut ifra meg selv at når en er syk, kan en faktisk allikevel tenke klart.

MEN, det er ikke alltid en tenker klart. Da kan det bli litt surr, men jeg forstår deg svært godt når du sier du ikke blir forstått.For du ER samtidig veldig jordnær.

Ja jeg har sett filmen!

Syns den var fantastisk god!

Jeg vet godt hva zcisofreni er, da jeg har en eldre onkel som er det.

Lidelsen begynner i ung alder, og symptomene er ikke så klare i begynnelsen.

Etterhvert blir de mer framtredende.

Vet også at sykdommen er uhelbredelig. Men for ALL DEL, jeg sier IKKE at du har denne sykdommen. Det går ikke an å si sånn "ut i fra luften".

Det må psykiateren din finne ut!

Skulle tro at psykiateren din vet alle kjennetegnene, og å oversystametisere er ikke zchisofreni tror jeg, vet ikke.

Men som du så i filmen så han mennesker som ikke var der(hallusinerte) innbilte seg han var spion for regjeringen o.s.v.

Jeg skriver vel en masse rot nå, men det jeg vil si er at jeg håper dere sammen finner ut av dette, hva det kan være!

Masse hilsen fra ............

[lina1365380363]

Ja, der sa du det!!! Jeg virker så inderlig KLAR og jordnær, ikke akkurat plaget av psykoser... Det er problemet for terapeuten min! Det er der intelligensen kommer inn: Uten sammenlikning for øvrig; men har du sett "Et vakkert sinn", om den amr. forskeren John Nash, som utviklet schizofreni? Føler at jeg opplever noe av det samme, for jeg virker også så intelligent og fattet at ingen helt klarer å forstå det kaoset som hele tiden truer med å knuse meg...Problemet er at det slettes ikke trenger å være noe feil med intellektet/intelligensen for at man skal ha merkelige tanker; det er snarere tvert imot! Akkurat som ham, oversystematiserer jeg hele tiden verden. Jeg må alltid finne sammenhengene; og det er jo dette som er kjernen i vitenskapelig tankegang! Problemet er at jeg åpenbart også finner sammenhenger der hvor de ikke finnes! Takk for oppmuntrende svar, men det fikk dessverre litt av den samme bekreftelsen på at ingen skjønner hvordan det er - for du sier akkurat det samme.

Psykiateren min satte seg en gang oppgitt tilbake i stolen, og utbrøt: "Hvordan kan du være så psykotisk, du som er så intelligent!" Slå den...

Hei igjen!

Tenker fremdeles på deg og lurer på, kan du forklare hvilken sammenhenger du ser som ikke er der(som du sier)?

oppmuntrende hilsen fra..........

[ulva]

Hei igjen!

Tenker fremdeles på deg og lurer på, kan du forklare hvilken sammenhenger du ser som ikke er der(som du sier)?

oppmuntrende hilsen fra..........

Tja - det meste - jeg lager mønstre av alt, på samme måte som John Nash i filmen forsøkte å finne en matrise som kunne beskrive duenes bevegelser - skjønner? Eller da han hang opp alle avisutklippene og fant skjulte sammenhenger mellom tekst og bilder som utgjorde en kode?

SLIKE merkelige sammenhenger... Helt spontant begynner jeg å systematisere, det være seg sammenhengen mellom grønne lys i kryssene og salget av iskrem, eller avisoverskriftene og deres hemmelige beskjeder til meg om et eller annet tema.

[ulva]

Hei -ulva!

Jeg sier egentlig ikke det samme, for jeg vet ut ifra meg selv at når en er syk, kan en faktisk allikevel tenke klart.

MEN, det er ikke alltid en tenker klart. Da kan det bli litt surr, men jeg forstår deg svært godt når du sier du ikke blir forstått.For du ER samtidig veldig jordnær.

Ja jeg har sett filmen!

Syns den var fantastisk god!

Jeg vet godt hva zcisofreni er, da jeg har en eldre onkel som er det.

Lidelsen begynner i ung alder, og symptomene er ikke så klare i begynnelsen.

Etterhvert blir de mer framtredende.

Vet også at sykdommen er uhelbredelig. Men for ALL DEL, jeg sier IKKE at du har denne sykdommen. Det går ikke an å si sånn "ut i fra luften".

Det må psykiateren din finne ut!

Skulle tro at psykiateren din vet alle kjennetegnene, og å oversystametisere er ikke zchisofreni tror jeg, vet ikke.

Men som du så i filmen så han mennesker som ikke var der(hallusinerte) innbilte seg han var spion for regjeringen o.s.v.

Jeg skriver vel en masse rot nå, men det jeg vil si er at jeg håper dere sammen finner ut av dette, hva det kan være!

Masse hilsen fra ............

Han har allerde tenkt på schizofreni - mange ganger. Men han er ikke sikker, og vil selvsagt ikke stille noen diagnose som er så alvorlig uten å være akkurat det! (Heldigvis!)

Nei, å oversystematisere er ikke i seg selv et tegn på schizofreni, men jeg tror det er det når du ser disse sammenhengene som en del av en sammensvergelse mot deg, og dessuten kan se matrisene flyte gjennom luften i klare grønne og blå farger...:-) Eller som da jeg satt på trikken, og trodde at trikkeføreren blinket med lyset på den siden JEG satt på fordi han ville signalisere til noen om hvor jeg var, slik at de kunne overvåke meg... Slike ting. Og jeg blir stadig like forbløffet som psykiateren min: Kan sitte her og ha det nogenlunde bra, og tenke at jeg må jo være riv ruskende gal! Men der og da er det så virkelig at jeg kaldsvetter og får fullstendig panikk! Dessuten er jeg ikke alltid like klar: Jeg har i perioder hatt dager jeg ikke var i stand til å sette sammen en eneste forståelig setning... Og det er alldeles grusomt!

[ulva]

ulva, hallusinerer du da?

eller har du bare psykotiske tanker?

Ja, takk - begge deler! Jeg må være en stadig kilde til munter inspirasjon for psykiateren min, for han husker alltid godt hva jeg har fortalt!

[lina1365380363]

Han har allerde tenkt på schizofreni - mange ganger. Men han er ikke sikker, og vil selvsagt ikke stille noen diagnose som er så alvorlig uten å være akkurat det! (Heldigvis!)

Nei, å oversystematisere er ikke i seg selv et tegn på schizofreni, men jeg tror det er det når du ser disse sammenhengene som en del av en sammensvergelse mot deg, og dessuten kan se matrisene flyte gjennom luften i klare grønne og blå farger...:-) Eller som da jeg satt på trikken, og trodde at trikkeføreren blinket med lyset på den siden JEG satt på fordi han ville signalisere til noen om hvor jeg var, slik at de kunne overvåke meg... Slike ting. Og jeg blir stadig like forbløffet som psykiateren min: Kan sitte her og ha det nogenlunde bra, og tenke at jeg må jo være riv ruskende gal! Men der og da er det så virkelig at jeg kaldsvetter og får fullstendig panikk! Dessuten er jeg ikke alltid like klar: Jeg har i perioder hatt dager jeg ikke var i stand til å sette sammen en eneste forståelig setning... Og det er alldeles grusomt!

Hei igjen,-ulva!

Først og fremst, jeg er veldig glad for at du har åpnet deg, og fortalt om episoder du har hatt.Det blir så mye mer virkelig og forståelig da.

Jeg ser tydelig de to "dimensjonene" dine, og ser den "syke" delen, altså delen av deg som ikke er helt frisk.

Jeg tar også et dumt spørsmål, som kanskje får deg til å le litt.

Når det er grønt lys, selger de mer is da, eller er det da de har lov å selge is?

Håper du også ser det tragi-komiske i det.

Jeg ser spesiellt to ting du plages med.

Sammensvergelser

Overvåket (trikken)

OG hemmelige beskjeder i avisen

bl.a.

Jeg lurer på, når du får hemmelige beskjeder, er det ting du skal utføre?

Håper og ønsker du vil svare.

Tenker på,uten å være noen ekspert i hele tatt (men har jo vært psykotisk selv, så jeg vet hvordan det er),

Det du beskriver passer både til å være psykotisk, og szhisofren, mener jeg.

Forskjellen:

Når en er psykotisk, er den syke delen av deg mest framme.

Altså, det meste er vrangforestillinger, men en kan ha den friske delen framme i klare øyeblikk, og forstå at

Dette er feil, eller som jeg, dette er ikke lina, jeg er ikke meg selv!

Med szisofreni mener jeg at i starten er den friske delen mest framtredende, den syke delen kan vise seg ofte, den og.

Nå blir jeg garantert arrestert av NHD.........

Husk-ulva, jeg sier IKKE at du har szhisofreni, jeg bare prøver å tenke litt her.

Tilslutt lurer jeg på:

Klarer du å være alene, eller kan du finne spesiellt på "ting" da?

Jeg vet godt at DU forstår at det du forteller ikke er riktig, du er klar over det.

En som har szhisofreni tror jeg ikke er klar over at det han\hun observerer er feil, er ikke sikker...........

Jeg husker min onkel som har szhisofreni en gang. Han var alene hjemme.

Da vi kom tilbake(dette er lenge siden) lå han i sengen og blødde. Han hadde skåret seg opp alle veier.

Han fortalte at Jesus hadde sagt han skulle gjøre det.....

Uff, det har vært mange episoder.

Tilslutt, igjen, jeg sier IKKE at du har szhisofreni!!!

Håper du svarer meg-ulva.

Masse hilsen fra, og klemmer fra....................

[lina1365380363]

Som du ser har jeg et svar til deg, og nå en liten historie.

Sitter og tenker på min szhisofrene onkel.

Han er nå eldre og har bodd på institusjon i 10 år.

Jeg var på besøk hos ham for en tid siden.Vi satt der og snakket sammen, mens vi spilte kinasjakk. (Han liker det).

Så sier han til meg at han vil flytte hjem igjen. Jeg forklarer nok en gang (har sagt det "ørti" ganger før)at huset er solgt.

Ja,ja, sier han. Jeg har allikevel nettopp kjøpt en svær blokk, og der kan vi bo begge to. Jeg skal få en flott leilighet der,slippe å betale, så kan jeg besøke ham i den andre leiligheten der så ofte jeg vil.........(han er så god)

Ny ide`. Du

må ha masse penger sier han.

Så når du kommer hjem, MÅ du gå i postbanken. For der kan du ta ut så masse du bare vil....-bare si at..N.N.....har sagt det, for da er det greit.

Han "bommer" en røyk av meg som vanlig, og vi går ut.

Han holder på å bygge et rødt mursteinhus, forteller han meg. Så hvis jeg heller vil bo der, kan jeg det. Men han synes det tar tid å mure........

Klart øyeblikk. Han har vært på tur med en sykepleier. De spiste is, og det var kjekt.

Eller den gang han var på sykehus. Han får en medpasient til å kjøre seg hjem.......

Han går ned til huset,går inn, og der står han i soverommet til den nye eieren.......

Hun ligger i sengen, men forstår hvem han er, og viser han ned til huset hvor mine foreldre bor nå.......

Han kommer så flott i bare tøfflene............

Det har vært uttalige episoder, mange av dem tragikomiske, mange fæle.

Men, jeg er glad i ham, jeg!!!

Masse hilsener igjen fra ..........

[ulva]

Hei igjen,-ulva!

Først og fremst, jeg er veldig glad for at du har åpnet deg, og fortalt om episoder du har hatt.Det blir så mye mer virkelig og forståelig da.

Jeg ser tydelig de to "dimensjonene" dine, og ser den "syke" delen, altså delen av deg som ikke er helt frisk.

Jeg tar også et dumt spørsmål, som kanskje får deg til å le litt.

Når det er grønt lys, selger de mer is da, eller er det da de har lov å selge is?

Håper du også ser det tragi-komiske i det.

Jeg ser spesiellt to ting du plages med.

Sammensvergelser

Overvåket (trikken)

OG hemmelige beskjeder i avisen

bl.a.

Jeg lurer på, når du får hemmelige beskjeder, er det ting du skal utføre?

Håper og ønsker du vil svare.

Tenker på,uten å være noen ekspert i hele tatt (men har jo vært psykotisk selv, så jeg vet hvordan det er),

Det du beskriver passer både til å være psykotisk, og szhisofren, mener jeg.

Forskjellen:

Når en er psykotisk, er den syke delen av deg mest framme.

Altså, det meste er vrangforestillinger, men en kan ha den friske delen framme i klare øyeblikk, og forstå at

Dette er feil, eller som jeg, dette er ikke lina, jeg er ikke meg selv!

Med szisofreni mener jeg at i starten er den friske delen mest framtredende, den syke delen kan vise seg ofte, den og.

Nå blir jeg garantert arrestert av NHD.........

Husk-ulva, jeg sier IKKE at du har szhisofreni, jeg bare prøver å tenke litt her.

Tilslutt lurer jeg på:

Klarer du å være alene, eller kan du finne spesiellt på "ting" da?

Jeg vet godt at DU forstår at det du forteller ikke er riktig, du er klar over det.

En som har szhisofreni tror jeg ikke er klar over at det han\hun observerer er feil, er ikke sikker...........

Jeg husker min onkel som har szhisofreni en gang. Han var alene hjemme.

Da vi kom tilbake(dette er lenge siden) lå han i sengen og blødde. Han hadde skåret seg opp alle veier.

Han fortalte at Jesus hadde sagt han skulle gjøre det.....

Uff, det har vært mange episoder.

Tilslutt, igjen, jeg sier IKKE at du har szhisofreni!!!

Håper du svarer meg-ulva.

Masse hilsen fra, og klemmer fra....................

>Jeg ser tydelig de to "dimensjonene" dine, og ser den "syke" delen, altså delen av deg som ikke er helt frisk.>

Vel, det er jo bra, men er det virkelig å være syk? Hvorfor skulle jeg ikke stole på mine egne sansninger og opplevelser? Hvem er det som skal bestemme om stemmene jeg hører virkelig er der, eller ikke? Det største problemet er nesten at jeg VET at andre ikke tror meg, og ikke kan se, høre og føle som jeg kan - det gjør meg fryktelig stresset, sliten og deprimert: Da må jeg jo hele tiden gå anspent og vurdere alt. Er det virkelig for alle, eller bare for meg? Slike stadige sjekker tar tid, krefter og gjør meg bare frustrert. Men de er helt nødvendige for at jeg skal kunne fungere.

>Sammensvergelser Overvåket (trikken) OG hemmelige beskjeder i avisen bl.a.>

Dèt var bare noen få eksempler... Men jeg innser vel at jeg har litt paranoide tendenser.

>Jeg lurer på, når du får hemmelige beskjeder, er det ting du skal utføre?>

Både og. F.eks: gjorde et selvmordsforsøk p.g.a. "dem" en gang - de ville det, og jeg inngikk en avtale med dem om å virkelig begå selvmord dersom jeg bare fikk overleve resten av svangerskapet (dette var ca. to-tre måneder før fødsel). Psykiateren min fikk ikke vite noe før jeg ble skrevet ut fra sykehuset, og flippa selvsagt helt ut! Han visste at jeg hørte stemmer, men det gikk jo da som kjent ikke helt inn - jeg er jo så normal, så jeg skulle ikke... Nå er de i gang igjen. De har til og med valgt ut gravstein til meg, og jeg er så deprimert at jeg har planlagt begravelsen min i hele sommer.

>Når en er psykotisk, er den syke delen av deg mest framme. Altså, det meste er vrangforestillinger, men en kan ha den friske delen framme i klare øyeblikk, og forstå at Dette er feil, eller som jeg, dette er ikke lina, jeg er ikke meg selv!>

Synes det høres merkelig ut. Jeg klarer ikke forstå at jeg på sett og vis skulle være sykdom - tankene og følelsene mine er jo MEG. Hvorfor skulle det ikke være meg? Jeg har sett og hørt ting andre ikke har hele livet, og alltid oppført meg eksentrisk og merkelig...ifølge andre. Men de vet jo selvsagt ikke hva som ligger bak! DET er forresten noe av grunnen til at det er så lite synlig: Jeg har hatt mange, mange år å venne meg til å se på andre hva som er virkelig bare for meg...

>Tilslutt lurer jeg på: Klarer du å være alene, eller kan du finne spesiellt på "ting" da?>

Tja. Jeg trives best alene; da kan jeg være meg selv. Ingen som kommenterer at jeg oppfører meg avvikende. Men da er jeg også mest henfalt til min egen verden, ja.

>Jeg vet godt at DU forstår at det du forteller ikke er riktig, du er klar over det. En som har szhisofreni tror jeg ikke er klar over at det han\hun observerer er feil, er ikke sikker...>

Ja, nå ja! Men ikke der og da! Det er jo noe av problemet! Og jeg gjør, tenker og tror ting som jeg i ettertid skammer meg for mye over til å diskutere med psykiateren min. Han sier det samme som deg: Jeg forstår jo at det er galt. Men så er det allikevel for virkelig for meg til at han kan si at jeg faktisk ikke er psykotisk. Og så sitter han igjen, fullstendig forvirret...

>Tilslutt, igjen, jeg sier IKKE at du har szhisofreni!!!>

Nei, det sier psykiateren min også...men så VET han samtidig at han helt utmerket kunne ha gitt diagnosen, for jeg fyller faktisk alle kriteriene...Det er bare denne lille, årvåkne kontrollen som forvirrer ham. Hva det nå er. En rest av meg, kanskje.

Takk for svar! Begynner ikke å bli lei deg, tror snarere det er tvert imot! Jeg har grått mine bitre tårer her på forumet i hele sommer, og hele høst. Kom skikkelig galt ut mens psykiateren min var på ferie, og han har ennå ikke klart å snøre meg inn igjen :-)

[lina1365380363]

>Jeg ser tydelig de to "dimensjonene" dine, og ser den "syke" delen, altså delen av deg som ikke er helt frisk.>

Vel, det er jo bra, men er det virkelig å være syk? Hvorfor skulle jeg ikke stole på mine egne sansninger og opplevelser? Hvem er det som skal bestemme om stemmene jeg hører virkelig er der, eller ikke? Det største problemet er nesten at jeg VET at andre ikke tror meg, og ikke kan se, høre og føle som jeg kan - det gjør meg fryktelig stresset, sliten og deprimert: Da må jeg jo hele tiden gå anspent og vurdere alt. Er det virkelig for alle, eller bare for meg? Slike stadige sjekker tar tid, krefter og gjør meg bare frustrert. Men de er helt nødvendige for at jeg skal kunne fungere.

>Sammensvergelser Overvåket (trikken) OG hemmelige beskjeder i avisen bl.a.>

Dèt var bare noen få eksempler... Men jeg innser vel at jeg har litt paranoide tendenser.

>Jeg lurer på, når du får hemmelige beskjeder, er det ting du skal utføre?>

Både og. F.eks: gjorde et selvmordsforsøk p.g.a. "dem" en gang - de ville det, og jeg inngikk en avtale med dem om å virkelig begå selvmord dersom jeg bare fikk overleve resten av svangerskapet (dette var ca. to-tre måneder før fødsel). Psykiateren min fikk ikke vite noe før jeg ble skrevet ut fra sykehuset, og flippa selvsagt helt ut! Han visste at jeg hørte stemmer, men det gikk jo da som kjent ikke helt inn - jeg er jo så normal, så jeg skulle ikke... Nå er de i gang igjen. De har til og med valgt ut gravstein til meg, og jeg er så deprimert at jeg har planlagt begravelsen min i hele sommer.

>Når en er psykotisk, er den syke delen av deg mest framme. Altså, det meste er vrangforestillinger, men en kan ha den friske delen framme i klare øyeblikk, og forstå at Dette er feil, eller som jeg, dette er ikke lina, jeg er ikke meg selv!>

Synes det høres merkelig ut. Jeg klarer ikke forstå at jeg på sett og vis skulle være sykdom - tankene og følelsene mine er jo MEG. Hvorfor skulle det ikke være meg? Jeg har sett og hørt ting andre ikke har hele livet, og alltid oppført meg eksentrisk og merkelig...ifølge andre. Men de vet jo selvsagt ikke hva som ligger bak! DET er forresten noe av grunnen til at det er så lite synlig: Jeg har hatt mange, mange år å venne meg til å se på andre hva som er virkelig bare for meg...

>Tilslutt lurer jeg på: Klarer du å være alene, eller kan du finne spesiellt på "ting" da?>

Tja. Jeg trives best alene; da kan jeg være meg selv. Ingen som kommenterer at jeg oppfører meg avvikende. Men da er jeg også mest henfalt til min egen verden, ja.

>Jeg vet godt at DU forstår at det du forteller ikke er riktig, du er klar over det. En som har szhisofreni tror jeg ikke er klar over at det han\hun observerer er feil, er ikke sikker...>

Ja, nå ja! Men ikke der og da! Det er jo noe av problemet! Og jeg gjør, tenker og tror ting som jeg i ettertid skammer meg for mye over til å diskutere med psykiateren min. Han sier det samme som deg: Jeg forstår jo at det er galt. Men så er det allikevel for virkelig for meg til at han kan si at jeg faktisk ikke er psykotisk. Og så sitter han igjen, fullstendig forvirret...

>Tilslutt, igjen, jeg sier IKKE at du har szhisofreni!!!>

Nei, det sier psykiateren min også...men så VET han samtidig at han helt utmerket kunne ha gitt diagnosen, for jeg fyller faktisk alle kriteriene...Det er bare denne lille, årvåkne kontrollen som forvirrer ham. Hva det nå er. En rest av meg, kanskje.

Takk for svar! Begynner ikke å bli lei deg, tror snarere det er tvert imot! Jeg har grått mine bitre tårer her på forumet i hele sommer, og hele høst. Kom skikkelig galt ut mens psykiateren min var på ferie, og han har ennå ikke klart å snøre meg inn igjen :-)

Hei igjen, ulva!

Jeg forstår at du sliter forferdelig, nå.

Jeg leste det andre innlegget ditt også, og så du strevde med andre ting, også.

Det er uholdbart å gå sånn for deg nå. Tåler du virkelig ingen medisiner?

Hele tiden må du analysere deg selv, tenke om det er rett eller galt. Bare det i seg selv, sliter voldsomt.

Du forstår ikke at dette er sykdom. Som du sier, det er DINE tanker, DINE følelser,DINE sanser,Dine opplevelser.

Ja, nettopp! De er DINE, og du opplever selvsagt(du har følt dette hele livet, som du sier)

det slik, når du er vant med dette fra du var liten.

Du er så vant med det, at det er blitt en del av deg.

Er du enig i tankegangen?

Stemmene.-Hvem bestemmer?

For deg er stemmene helt reelle.Tja, hvem bestemmer, egentlig?

DU vet de er der, DU hører dem, Du gjør som de sier, SYKDOMMEN gjør at du hører dem!!!

M.a.o. dette ER en sykdom, ulva,og jeg forstår du sliter skikkelig nå.

"Stemmene har valgt ut gravstein for deg også.

Jeg liker" ikke stemmene, jeg.

Er de alltid like fæl?

Også har de fått deg til å prøve å begå

selvmord.

Hvorfor vil de bare fæle ting med deg?

Slik jeg ser det ulva, må du ha hjelp.

Jeg forstår ikke psykiateren din som ifølge deg sier at alt er normalt. Men han vet jo at du hører stemmer....

Han har vært inne på tanken om div. sykdommer..........

Blir litt forvirret selv, jeg.............

Tilslutt vil jeg si til deg, IKKE SKAM DEG når du forteller han om opplevelser du har\har hatt!

Han er vant til psykiske vansker, skulle jeg tro.

Jeg er veldig glad for at du er åpen og forteller hvordan du har det, og jeg er glad du gidder å svare meg!

Uansett, du er nødt til å ha medisiner for å mildne alle disse "tingene", ellers blir det bare et eneste surr tilslutt.

Hvordan kan psykiateren behandle deg uten medisiner???

Jeg skulle så gjerne ha støttet deg, men det kan jeg jo gjøre her, over "nettet" oså, ikke sant?

Jeg aner hva dette kan være, ja, men vil ikke allikevel si det, sånn i løse luften....

Håper å høre igjen, fra deg, i kveld eller morgen, eller når du rett og slett orker.

Mange klemmer fra...........

[ulva]

Hei igjen, ulva!

Jeg forstår at du sliter forferdelig, nå.

Jeg leste det andre innlegget ditt også, og så du strevde med andre ting, også.

Det er uholdbart å gå sånn for deg nå. Tåler du virkelig ingen medisiner?

Hele tiden må du analysere deg selv, tenke om det er rett eller galt. Bare det i seg selv, sliter voldsomt.

Du forstår ikke at dette er sykdom. Som du sier, det er DINE tanker, DINE følelser,DINE sanser,Dine opplevelser.

Ja, nettopp! De er DINE, og du opplever selvsagt(du har følt dette hele livet, som du sier)

det slik, når du er vant med dette fra du var liten.

Du er så vant med det, at det er blitt en del av deg.

Er du enig i tankegangen?

Stemmene.-Hvem bestemmer?

For deg er stemmene helt reelle.Tja, hvem bestemmer, egentlig?

DU vet de er der, DU hører dem, Du gjør som de sier, SYKDOMMEN gjør at du hører dem!!!

M.a.o. dette ER en sykdom, ulva,og jeg forstår du sliter skikkelig nå.

"Stemmene har valgt ut gravstein for deg også.

Jeg liker" ikke stemmene, jeg.

Er de alltid like fæl?

Også har de fått deg til å prøve å begå

selvmord.

Hvorfor vil de bare fæle ting med deg?

Slik jeg ser det ulva, må du ha hjelp.

Jeg forstår ikke psykiateren din som ifølge deg sier at alt er normalt. Men han vet jo at du hører stemmer....

Han har vært inne på tanken om div. sykdommer..........

Blir litt forvirret selv, jeg.............

Tilslutt vil jeg si til deg, IKKE SKAM DEG når du forteller han om opplevelser du har\har hatt!

Han er vant til psykiske vansker, skulle jeg tro.

Jeg er veldig glad for at du er åpen og forteller hvordan du har det, og jeg er glad du gidder å svare meg!

Uansett, du er nødt til å ha medisiner for å mildne alle disse "tingene", ellers blir det bare et eneste surr tilslutt.

Hvordan kan psykiateren behandle deg uten medisiner???

Jeg skulle så gjerne ha støttet deg, men det kan jeg jo gjøre her, over "nettet" oså, ikke sant?

Jeg aner hva dette kan være, ja, men vil ikke allikevel si det, sånn i løse luften....

Håper å høre igjen, fra deg, i kveld eller morgen, eller når du rett og slett orker.

Mange klemmer fra...........

Ja, det er jo akkurat det han innser at han ikke kan: Han kan ikke behandle meg uten medisiner, for han føler at han ikke når frem! Så nå setter vi alt inn på å finne ut hvorfor jeg ikke tåler medisinene...Men det er jo så lenge til vi har alle prøvesvarene vi trenger! Og, som du sier, holder jeg det ikke ut særlig mye lenger!

Det vet han også. Var borte en dag, og da ringte han meg, fryktelig stresset, fordi han trodde jeg hadde tatt livet av meg.

Vet ikke hvorfor det blir slik, at alt er så vondt. Det er som om noen drar deg inn i en fryktelig, grusom verden som ingen kjenner til allerede mens du er liten, og merker deg til å være der for livet. Jeg bare drar det med meg videre; alt det vonde jeg opplevde som barn. Jeg kommer liksom ikke ut - skjønner? Av og til har jeg bare lyst til å rope til psykiateren min at nå får han sannelig komme og redde meg fra disse fryktelige vesnene som hele tiden er der -men så vet jeg jo ikke om han er en av dem...

Du kan godt si det, dersom det er schizofreni du tenker på. Vi har vært igjennom ganske mange alvorlige diagnoser, og problemet er altså at han ikke føler at noen av dem egentlig passer helt. Det er noe som "skurrer" - blant annet at jeg virker så normal. Skjønner det. Og jeg vet at han liker meg veldig godt, og at han setter stor pris på alle de diskusjonene vi har. Så glemmer han helt at det feiler meg noe, inntil det slår ham ned som lyn fra klar himmel når han brått blir minnet om at alt ikke er som det skal. Men så fortrenger han det igjen. Og da gjør jeg det også. Vil ikke være syk. Nei, det skulle ikke være noe å skamme seg over, men jeg gjør det!

Takk for oppmuntring og at du bryr deg - syns det er nyttig å diskutere med noen som har vært der selv...som vet hvor jævlig det er, og hvor vanskelig det er å komme ut av det!

[ulva]

Hei igjen, ulva!

Jeg forstår at du sliter forferdelig, nå.

Jeg leste det andre innlegget ditt også, og så du strevde med andre ting, også.

Det er uholdbart å gå sånn for deg nå. Tåler du virkelig ingen medisiner?

Hele tiden må du analysere deg selv, tenke om det er rett eller galt. Bare det i seg selv, sliter voldsomt.

Du forstår ikke at dette er sykdom. Som du sier, det er DINE tanker, DINE følelser,DINE sanser,Dine opplevelser.

Ja, nettopp! De er DINE, og du opplever selvsagt(du har følt dette hele livet, som du sier)

det slik, når du er vant med dette fra du var liten.

Du er så vant med det, at det er blitt en del av deg.

Er du enig i tankegangen?

Stemmene.-Hvem bestemmer?

For deg er stemmene helt reelle.Tja, hvem bestemmer, egentlig?

DU vet de er der, DU hører dem, Du gjør som de sier, SYKDOMMEN gjør at du hører dem!!!

M.a.o. dette ER en sykdom, ulva,og jeg forstår du sliter skikkelig nå.

"Stemmene har valgt ut gravstein for deg også.

Jeg liker" ikke stemmene, jeg.

Er de alltid like fæl?

Også har de fått deg til å prøve å begå

selvmord.

Hvorfor vil de bare fæle ting med deg?

Slik jeg ser det ulva, må du ha hjelp.

Jeg forstår ikke psykiateren din som ifølge deg sier at alt er normalt. Men han vet jo at du hører stemmer....

Han har vært inne på tanken om div. sykdommer..........

Blir litt forvirret selv, jeg.............

Tilslutt vil jeg si til deg, IKKE SKAM DEG når du forteller han om opplevelser du har\har hatt!

Han er vant til psykiske vansker, skulle jeg tro.

Jeg er veldig glad for at du er åpen og forteller hvordan du har det, og jeg er glad du gidder å svare meg!

Uansett, du er nødt til å ha medisiner for å mildne alle disse "tingene", ellers blir det bare et eneste surr tilslutt.

Hvordan kan psykiateren behandle deg uten medisiner???

Jeg skulle så gjerne ha støttet deg, men det kan jeg jo gjøre her, over "nettet" oså, ikke sant?

Jeg aner hva dette kan være, ja, men vil ikke allikevel si det, sånn i løse luften....

Håper å høre igjen, fra deg, i kveld eller morgen, eller når du rett og slett orker.

Mange klemmer fra...........

Ja, det er jo akkurat det han innser at han ikke kan: Han kan ikke behandle meg uten medisiner, for han føler at han ikke når frem! Så nå setter vi alt inn på å finne ut hvorfor jeg ikke tåler medisinene...Men det er jo så lenge til vi har alle prøvesvarene vi trenger! Og, som du sier, holder jeg det ikke ut særlig mye lenger!

Det vet han også. Var borte en dag, og da ringte han meg, fryktelig stresset, fordi han trodde jeg hadde tatt livet av meg.

Vet ikke hvorfor det blir slik, at alt er så vondt. Det er som om noen drar deg inn i en fryktelig, grusom verden som ingen kjenner til allerede mens du er liten, og merker deg til å være der for livet. Jeg bare drar det med meg videre; alt det vonde jeg opplevde som barn. Jeg kommer liksom ikke ut - skjønner? Av og til har jeg bare lyst til å rope til psykiateren min at nå får han sannelig komme og redde meg fra disse fryktelige vesnene som hele tiden er der -men så vet jeg jo ikke om han er en av dem...

Du kan godt si det, dersom det er schizofreni du tenker på. Vi har vært igjennom ganske mange alvorlige diagnoser, og problemet er altså at han ikke føler at noen av dem egentlig passer helt. Det er noe som "skurrer" - blant annet at jeg virker så normal. Skjønner det. Og jeg vet at han liker meg veldig godt, og at han setter stor pris på alle de diskusjonene vi har. Så glemmer han helt at det feiler meg noe, inntil det slår ham ned som lyn fra klar himmel når han brått blir minnet om at alt ikke er som det skal. Men så fortrenger han det igjen. Og da gjør jeg det også. Vil ikke være syk. Nei, det skulle ikke være noe å skamme seg over, men jeg gjør det!

Takk for oppmuntring og at du bryr deg - syns det er nyttig å diskutere med noen som har vært der selv...som vet hvor jævlig det er, og hvor vanskelig det er å komme ut av det!

[lina1365380363]

Ja, det er jo akkurat det han innser at han ikke kan: Han kan ikke behandle meg uten medisiner, for han føler at han ikke når frem! Så nå setter vi alt inn på å finne ut hvorfor jeg ikke tåler medisinene...Men det er jo så lenge til vi har alle prøvesvarene vi trenger! Og, som du sier, holder jeg det ikke ut særlig mye lenger!

Det vet han også. Var borte en dag, og da ringte han meg, fryktelig stresset, fordi han trodde jeg hadde tatt livet av meg.

Vet ikke hvorfor det blir slik, at alt er så vondt. Det er som om noen drar deg inn i en fryktelig, grusom verden som ingen kjenner til allerede mens du er liten, og merker deg til å være der for livet. Jeg bare drar det med meg videre; alt det vonde jeg opplevde som barn. Jeg kommer liksom ikke ut - skjønner? Av og til har jeg bare lyst til å rope til psykiateren min at nå får han sannelig komme og redde meg fra disse fryktelige vesnene som hele tiden er der -men så vet jeg jo ikke om han er en av dem...

Du kan godt si det, dersom det er schizofreni du tenker på. Vi har vært igjennom ganske mange alvorlige diagnoser, og problemet er altså at han ikke føler at noen av dem egentlig passer helt. Det er noe som "skurrer" - blant annet at jeg virker så normal. Skjønner det. Og jeg vet at han liker meg veldig godt, og at han setter stor pris på alle de diskusjonene vi har. Så glemmer han helt at det feiler meg noe, inntil det slår ham ned som lyn fra klar himmel når han brått blir minnet om at alt ikke er som det skal. Men så fortrenger han det igjen. Og da gjør jeg det også. Vil ikke være syk. Nei, det skulle ikke være noe å skamme seg over, men jeg gjør det!

Takk for oppmuntring og at du bryr deg - syns det er nyttig å diskutere med noen som har vært der selv...som vet hvor jævlig det er, og hvor vanskelig det er å komme ut av det!

Hallo igjen,-ulva!

Det er vondt å høre at du har vært i den "vonde" verden siden du var liten.

(Den verden hvor du ikke er frisk)

Jeg kan se for meg den lille jenta som springer rundt, samtidig som hun plages av dette.Uff, det er fælt!

Vil bare si til deg at jeg aldri har vært i en slik verden, du har misforstått meg litt, jeg har vært psykotisk.

Som du vet arter det seg litt annerledes, men allikevel, det er grusomt å være i den verden også.Jeg var heldigvis ikke så lenge der.Jeg ble psykotisk etter et storforbruk av b-preparater+a-prep....uff.!

Jeg var livredd når jeg var psykotisk, det var LITE kjekt.

At psykiateren din glemmer seg vekk, burde han klart å ikke gjøre.

Og jeg tror du vet inni deg at han ikke er en av "dem".

Du stoler på ham.

For di del, håper jeg virkelig at du vil tåle medisinering.

Du har jo fått tilbake svar på en prøve også, hvor det står at du skal tåle medisiner, har du ikke?

Jeg tror ikke det er mulig å komme ut av dette helt, men jeg tror at med medisiner kan du få lindret og mildne symptomene kraftig.

Jeg mener psykiateren din sikkert er klar over det, eller?

Hvis han klarer å få bort alt det du plages med(stemmene,overvåkingen,sammensvergelsene,o.s.v.)

Ja, hvis han klarer det uten medisinering, er det ikke mindre enn en medisinsk sensasjon!

Så du forstår, jeg har liten tro på det.

Husker du John i filmen "Et vakkert sinn", at han lærte seg tilslutt å overse sine egne hallusinasjoner(menneskene han så), men da MED medisiner.

Var ikke bare det utrolig?

Fra det ene til det andre.

Jeg vet utifra min onkel(har sett og hørt det når han snakket i yngre dager)at en szhisofren er ganske skarp.

Er veldig "oppdatert" på det som skjer rundt om i verden, kan være veldig KLAR.

Det er nok det som er ubegripelig hos fagfolk.

Spesiellt en ung szhisofren har mye av den klare siden framme, er skarp, og ofte ekspert i å prøve å skjule det som er "sykt", altså delen av personen som strever med sin "egen" verden, hvor han ofte liker seg best, føler seg mest "hjemme".

Fagfolk har enormt mye teori i utdannelsen sin, og kanskje de glemmer det enkleste, nemlig at vi alle har en logisk sans, vi kan være logiske, selv om vi er syk!

Så enkelt er det egentlig!

Derfor kunne jeg forstå, i min psykotiske del av verden, at (i klare øyeblikk) dette er ikke lina!!

Jeg husker jeg maste om dette til legen og sykepleieren på sykehuset hver dag!

Jeg følte de absolutt ikke forsto!

Men JEG forsto. Jeg så klart at alt dette ikke var meg!

Jeg pleide ikke være slik!

Så enkelt!

De (psyk.\legene)klarte å innhente mitt virkelige JEG,igjen, da.De økte på trilafonen.

Nå går jeg på en minimal dose med trilafon, høy dose på ad.og stemningsstabiliserende.

(sliter egentlig med angst\depresjon).

Kjære ulva, jeg håper du får hjelp nå!

Du har slitt så forferdelig, og det veldig lenge, alt for lenge.

Ja, jeg tenker desverre på szhisofreni, men vil ikke si det sånn bombastisk uansett, for det er en alt for alvorlig sykdom, og UANSETT, det er en ekspert som må finne det ut, nemlig en psykiater.Kun HAN kan sette diagnose på deg.

For å få riktige medisiner, må en ha en diagnose!

Jeg håper du nå får hjelp, ulva og at du og psykiateren din nå finner ut av dette!

Det er på høy tid, ikke sant?

Orker du å svare igjen, mon tro, sånn når du har lyst?

Tenker på deg.(sant)

For jeg ser hvor vanskelig du har det.

Haugevis av klemmer fra........

[lina1365380363]

-ulva!

Er du der, er du innom her i dag, mon tro???

Vil gjerne høre fra deg i dag.

Tenker på deg, og hvordan du har det, og håper jeg ikke skrev noe aldeles gale i siste svaret mitt til deg.

Er du hjemme i dag, please, gi lyd fra deg.

Masse hilsener og klemmer fra ..................