Når man smelter for psykologen

[Gjest 75modell]

Hei!

Det høres ut som du vet at dette er et vanlig fenomen ;-) og det virker også som du er såpass gjennomtenkt at du vet hva du har å gjøre - sånn innerst inne.

Forsett hos denne psykologen din, som du tydligvis får god hjelp hos, men fortell ham ikke dine tanker.

Jeg sier ikke at du skal prøve fortrenge dem, la dem få lov til å leke litt med deg, men gi dem ikke næring. Skjønner du?

La ikke fantasien din få fritt spillerom. Mannen har sikkert kone og barn. Kan du ikke se for deg dem, neste gang du tenker litt uanstendig om ham?

Jeg gikk forøvrigf selv til en psykolog for noen år siden, og fikk god hjelp.

Mannen var rundt 50 og jeg var 20. Klart jeg fikk varme, gode følelser for ham. Han hjalp meg jo! Endelig var det en som så meg, virkelig så meg, og som forsto. Men han var jo også betalt for det. Men det brydde jeg meg ikke om. Han nådde inn til meg! Det var en utrolig god følelse.

Men mine varme følelser for ham var nok rett og slett bare det at han var blitt en utrolig viktig person for meg. Forelskelse er det lett å forveksle det med, men det var det altså ikke...Skjønner du hva jeg sier?

Det er IKKE rart om du kjenner på at du føler noe for din psykolog. Det er kjempenaturlig. Men holde det for deg selv, så vil det nok gradvis gå over.

Og hvis det kan hjelpe deg noe, så prøv å bytt følelsene du har til ham over til en slags følelse for en farsfigur.

Lykke til, da!

[Gjest DuIcinea]

Hei!

Det høres ut som du vet at dette er et vanlig fenomen ;-) og det virker også som du er såpass gjennomtenkt at du vet hva du har å gjøre - sånn innerst inne.

Forsett hos denne psykologen din, som du tydligvis får god hjelp hos, men fortell ham ikke dine tanker.

Jeg sier ikke at du skal prøve fortrenge dem, la dem få lov til å leke litt med deg, men gi dem ikke næring. Skjønner du?

La ikke fantasien din få fritt spillerom. Mannen har sikkert kone og barn. Kan du ikke se for deg dem, neste gang du tenker litt uanstendig om ham?

Jeg gikk forøvrigf selv til en psykolog for noen år siden, og fikk god hjelp.

Mannen var rundt 50 og jeg var 20. Klart jeg fikk varme, gode følelser for ham. Han hjalp meg jo! Endelig var det en som så meg, virkelig så meg, og som forsto. Men han var jo også betalt for det. Men det brydde jeg meg ikke om. Han nådde inn til meg! Det var en utrolig god følelse.

Men mine varme følelser for ham var nok rett og slett bare det at han var blitt en utrolig viktig person for meg. Forelskelse er det lett å forveksle det med, men det var det altså ikke...Skjønner du hva jeg sier?

Det er IKKE rart om du kjenner på at du føler noe for din psykolog. Det er kjempenaturlig. Men holde det for deg selv, så vil det nok gradvis gå over.

Og hvis det kan hjelpe deg noe, så prøv å bytt følelsene du har til ham over til en slags følelse for en farsfigur.

Lykke til, da!

Takk for et godt innlegg. Fyren har samboer vaffal. Unger har han aldri nevnt ,men det er nok mulig ja.

Ja ,jeg regner med at dette går over, og i mellomtiden får jeg "nyte" det så godt jeg kan.