hjelp?! (jeg er litt redd for meg selv)

[Gjest hyperaktiv sol!!]

Er det normalt å gjemme seg bort under dyna og dagdrømme?? Føler at disse drømmene har tatt litt overhånd. Jeg dikter opp samtaler inne i hodet mitt og later som om det er noen der som snakker til meg og tar hånd om meg. Dikter opp situasjoner med både meg og venner av meg i hovedrollen... Det er litt vanskelig og huske hva som virkelig har skjedd og ikke... Har lest at å dagdrømme er en forsvarsmekanisme, men at det også kan være helt normalt. Er jeg normal eller har det klikka totalt nå?? Er litt redd for å miste kontakten helt med virkeligheten da jeg ikke akkurat styrer "drømmene" selv lenger.

Er det på tide å søke hjelp?

[halc]

Høres ut til at det er noe av det samme som jeg plager meg selv med. Vet ikke om det hjelper å si at du ikke har klikka og du kommer ikke til å gjøre det... Kanskje det bare trengs tid til å innse at vi faktisk er som alle andre. Sånn er det med meg iallefall. Jeg VET innerst inne at jeg er "normal" men greier ikke å akseptere for meg selv at jeg er det. Ikke enda... Må lissom tenke destruktivt. Fortsett å drøm...

[Gjest wishawish]

Hei, slike har jeg det også. Dikter opp samtaler i hodet med venner og fantasi-venner, der de diskuterer meg. Tror ikke det er noe å være redd for. Men det er kanskje litt selvsentrert da. Ønske om å bli sett, og at de skal ha de rette meningene om hva som er galt osv. (I mitt tilfelle, sier ikke at det er det hos deg altså)