Er det håp? Er så redd....

[halc]

Det hele startet i januar, med en utbrenthet. Har levd et veldig aktivt liv med mye skole og mye jobb, og har forsåvidt trivdes med det. I sommer kom nedturen der jeg bare lå og kjente på hva som feilte meg. Gråt mye. Fikk etterhvert snakke med en psykolog og det virket som det har gått bedre, men så kom det en ny nedtur. Skikkelig ned.... Har også på denne tiden utviklet en ekstrem redsel for at jeg skal "klikke", og jeg tror det er dette som plager meg mest. Det er som om jeg bare ligger og venter på at jeg skal høre stemmer, miste kontrollen eller ikke huske noe lengre. Drømmer allikevel om å få livet tilbake. Går det an etter alle disse fæle tankene? ALLE rundt meg inkl. psykologen sier at man blir ikke "gal" av en depresjon, men greier ikke slutte plage meg selv med dette. Spiser ikke antidepressiva, men vi har diskutert det, og trur jeg skal prøve det. Men greier allikevel ikke å tru at det skal gå over. Bare jeg kunne slutte å psyke meg sånn ned.... (Vet jo innerst inne at det ikke kommer til å skje). Håper noen flere kan berolige meg..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Etter over et halvt år i en slik tilstand, er vel tiden overmoden for å begynne med medisiner. I ditt tilfelle mener jeg at et SSRI må være førstevalg.