Deprimert mor? Til dr. Nils H. Dahl.

[Gretchen]

Jeg fikk diagnosen angst og depresjon for 6 år siden, da jeg var 28 år. Seroxat har hjulpet meg veldig.

Min mormor på 82 år har vært plaget av depresjon i hele sitt voksne liv. Ekstra ille ble det da morfar døde for 6 år siden. På anbefaling fra meg spurte hun legen sin om å få prøve medisiner, og bruker nå Seroxat. Hun responderer veldig bra på medisinen, og føler seg friskere enn på mange år.

Min mor på 54 år er også deprimert i perioder. Hun kaller det nedstemthet, og tror at det skal være slik. Hun mener at man ikke skal ta medisiner for slike "bagateller" som man må regne med her i livet. Hun er så vant til at det er slik - har følt det slik hele sitt voksne liv. Men det blir bare verre og verre med årene.

Min mor er veldig engstelig og bekymret av seg, og våkner hver natt to-tre timer før klokka ringer. Hun blir da liggende våken til hun skal opp og på jobb. Hun får ikke sove fordi hun tenker på så mye rart. Det går i bekymringer for alt og ingenting, fra viktige ting til bitte små bagateller. Dette skjer hver natt.

I tillegg har hun perioder der hun gråter for ingenting, og vet ikke hvorfor hun føler seg trist og tom. Det er når hun har disse periodene at hun mener hun har depresjon, og bare da. Hun blir også glemsk, ukonsentrert og trett.

Jeg elsker min mor veldig mye, og syns det er leit og unødvendig at hun skal lide. Da både min mormor og jeg har hatt stor nytte av antidepressive midler, mener jeg at det er stor sjanse for at også min mor vil få et bedre liv med medisiner.

Så til spørsmålene mine. Er jeg "bortskjemt" når jeg mener at et menneske bør prøve medisiner for en slik "bagatell"? Er dette noe et menneske skal "tåle" og bare "stå ut med"? Livets gang, så å si? Hvor vanskelig skal et menneske ha det før medisinering/terapi er på plass?

Hvordan skal jeg få overtalt min mor til å snakke med legen sin om dette? Plagene hennes er så inngrodde at hun tror det skal være slik. Men jeg mener at medisiner ikke kan skade, bare gi henne en bedre hverdag.

Hva mener du?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Din mor har utvilsomt en sikker depresjon som absolutt bør behandles. Det er ikke en bagatell.

Du kan vel ikke gjøre annet enn å motivere henne for behandling. Dette kan bl.a. skje ved å skaffe henne litteratur om sykdomen depresjon. De fleste legekontor har gode pasientbrosjyrer om dette.

PS. Din mormor bør sannsynligvis aldri slutte med medisiner. DS.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Din mor har utvilsomt en sikker depresjon som absolutt bør behandles. Det er ikke en bagatell.

Du kan vel ikke gjøre annet enn å motivere henne for behandling. Dette kan bl.a. skje ved å skaffe henne litteratur om sykdomen depresjon. De fleste legekontor har gode pasientbrosjyrer om dette.

PS. Din mormor bør sannsynligvis aldri slutte med medisiner. DS.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Du kan bestille pasientbrosjyrer bl.a. på denne adressen:

www.sb.no

[Gretchen]

Du kan bestille pasientbrosjyrer bl.a. på denne adressen:

www.sb.no

Tusen takk for raskt svar! Jeg skrev ut spørsmålet og svaret og ga min mor det, og tror hun har fått noe å tenke på.

Skal ta en samtale med henne om dette temaet så snart anledningen byr seg.

Igjen, tusen takk. Du er god å ha, du. :-))