Alt er håpløst!

[ulva]

Merkelig å sitte her og brått forstå hvor galt alt er med meg. At jeg ikke kommer til å klare dette - ikke mer terapi, medisiner... Å slutte med anti-depressiva var katastrofalt, men jeg orker ikke å begynne igjen. Psykiateren min har i det minste forstått noe: At han kommer til å miste meg dersom han ikke finner en effektiv medisinering snart. Så det blir ikke så mye terapi for tiden. Ikke noe vits i heller, for vi er enige om at det ikke er noe poeng i at jeg skal sitte der gråtende og fortelle hvor inderlig jeg vil dø. Det vet han, nå. Og så mye annet opptar meg ikke for tiden. Hører ikke hjemme her - vil ikke være her - Noe må skje snart, for jeg holder det ikke ut!

[beib]

jeg skjønner deg så utrolig godt...håper at psykriateren finner en god løsning fort...sender over noen klemmer...

[ulva]

jeg skjønner deg så utrolig godt...håper at psykriateren finner en god løsning fort...sender over noen klemmer...

Takk...trenger både en og to, akkurat nå!

[alya]

Takk...trenger både en og to, akkurat nå!

Sender deg en klem

Håper ting skal bli bedre :-)

[lina1365380363]

Hei ulva!

Fint å se du er her igjen.

Blir forvirret jeg. Du skrev til meg at du ikke tålte medisiner, her skriver du at du har seponert AD.

Jeg har lest de andre innleggene dine også.

Du var ærlig med meg under innlegget "Men", ikke sant?

Uansett, håper det er noenlunde OK med deg, ulva, selv om jeg ser du sliter med forskjellig.

Masse hilsen fra...........

[anonym1784]

Sender deg en klem

Håper ting skal bli bedre :-)

Hei Ulva!

Det er i en veldig frusterende situasjon du befinner deg i, forstår jeg deg rett...Og slik er desverre livets kval. Jeg sliter med noen lunde det samme.

Jeg er egentlig ikke så veldig enig i det han psykiateren din sier. At han bare tillater deg å "klare deg selv", ved at han ikke finner det begripelig at du skal fortsette med han pga. du gråter og bare vil bort...Det er feil behandlingsmåte spør du meg.

Jeg hadde en psykolog en gang. Han var av noen lunde samme person som han psykiateren din. En person som kun satt å sa at "du er slik og slik du, vet du det?"...og til min store frustrasjon ble jeg mer og mer irritert av at han skulle forsterke de meningene, når jeg selv visste det så inderlig. Trenger ikke å få en bekreftelse på noe to ganger...

Jeg slutta med han, og tok kontakt med lege. Legen min søkte meg inn på psykiatrisk poliklinikk...Jeg var egentlig veldig likegyldig da jeg kom dit (og sliter med problemer av samme art ennå), men der fikk jeg mye mer forståelse, tid og hjelp. De sendte meg ikke bare "ut døra" med "beskjed" om at jeg burde "finne ut av ting selv". Hallo! En psykiater er til for å hjelpe med tanker som plager en. De skal ikke la det problemet gå over på pasienten sin. Som jeg føler har skjedd i din situajson.

NEI!

Han skal i ditt tilfelle gi deg den behandlingen du trenger, i form av samtaler eller innleggelse på psyk. sykehus.

Ikke komme med den holdingen: "Ta medisin, og se hva som skjer"...

Nei, ta det opp med behandleren din, si hva du vil ha slags hjelp, og ikke vær beskjeden. Han får jo tross alt betalt for timen uansett. Og alle har rett til hjelp!

Det gjelder deg også Lykke til!