Det uungåelige?

[Gjest Kansje gal?]

Er i et forhold, og det fungerer takket være mitt skuespill. Han sier han er glad i meg og gjør mye for å bevise det, men eg kan bare ikke tro at noen bryr seg om meg. I det siste har mine slike ideer gått litt langt, så eg tror han er litt forvirret og fortvilet over sitvasjonen.

Visst eg ikke klarer å ta meg inn igjen nå, så blir eg vel nødt til å fortelle han det, delvis at eg har noen problemer, eg kan ikke snakke med han om de. Plus han ville blitt veldig lei seg om han fikk vite mye av dette.

Eg tror eg kommer til å gjøre det slutt fordi "eg ikke vil at han skal lide under meg", delvis eg føler at altfor stort ansvar overfor han, at eg er ansvarlig for hans lykke osv.

Men visst eg må fortelle han det, at eg ikke er helt normal (går ikke til noen lege så eg har ingen diagnose) hvordan sier eg det?

[Lingus]

Du er absolutt ikke gal, du har bare litt problemer for tiden, det er veldig mange som sliter med det samme som deg.

Det beste er nok hvis du klarer å snakke med kjæresten din om problemene dine. Hvis du ikke klarer å fortelle det, så kanskje du kan skrive et brev til ham?

Han er helt sikkert glad i deg og han kommer til å støtte deg. Du må ikke tro så negativt om deg selv, det er jo en grunn til at han vil være sammen med nettopp deg, ikke sant?

Hvis du greier å snakke med ham om problemene dine, så kanskje dette kan bringe dere nærmere sammen, og dere vil få det bedre begge to.

Dette vil være mye bedre enn om du gjør det slutt med ham. Da vil han jo bare få masse problemer (han er jo glad i deg!) og det vil du vel ikke?

Lykke til