kampen mot destruktiviteten!

[Gjest Theos]

Jeg prøver å møte verden. Men det blir så skummelt, så uforutsigbart. Jeg trekker meg tilbake gang på gang. Hvordan skal jeg noen gang bli "normal" igjen?

Trekker meg tilbake og lar tankene kretse omkring det som er normalt for meg. Selvskading og sånn..

Nåde meg om jeg gjør det en gang til. Jeg vil ikke, men..

Hva er det jeg ikke takler? Jeg er voksen, jeg har barn, jeg må begynne å være meg mitt ansvar bevisst!

kanskje var problemet at jeg ble det ansvaret bevisst som lite barn. Kanskje hodet mitt kortslutter i et kjør pga dette ansvaret jeg fikk - omtrent da jeg sluttet med bleier?

Jeg synker visst inn i dette ulne vonde, men akk så isolerende. Nå må jeg fortsette kampen mot den (for andre) meningsløse selvskadingen. Jeg gir meg ikke uten kamp. Har noen denne linken til et eller annet som ifølge NHD skulle være lurt å lese?

Uff, nå skriver jeg et sånt meningsløst innlegg som ikke gangner noen. Ble visst bare rotete dette her.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1276922

[Gjest calestia]

gå inn på www.psykopp.no

der har de et arbeidshefte til 60 kr, heter noe sånt som "selvskading"- arbeidsbok for ungdom og voksne.

der står en del fornuftig, du får noe konkret å jobbe med, og lærer å sette ord på det du ikke klarer nå.

verdt å prøve, jeg jobber med det nå..

klems

[hu']

Kjære Theos

Du har allerede fått de praktiske rådene, om selvskadehefter osv. så de får du ikke av meg......

Men jeg leser mellom linjene at det du også trenger er en solid dose TLC (tender loving care). Jeg vet ikke hva jeg er i stand til å gi for tiden, men jeg er hvertfall her om du vil. Vet ikke om jeg kommer til gruppa imorgen fordi jeg må følge mitt barn til legen.

Husk at din egenomsorg også er god omsorg til din lille sønn. Det er å være ansvarsbevisst. Klarer du å være så god mot deg selv at du ikke VIL skade deg selv? Du fortjener ikke slike handlinger fordi noen en gang har gjort stor urett mot deg.

Vi snakkes!

[goliane]

Theos,

Du skriver ikke et meningsløst innlegg.

Innlegget ditt gir mening til mange som sliter med samme problem som deg. Det er nemlig godt å se at en ikke er alene om problematikken. Det er mange som forstår, og mange som (desverre) har det på samme måte.

Det er synd at så mange har hatt opplevelser i livet som gjør at de må døyve en indre smerte med en fysisk smerte. Mange har fått ødelagt selvbildet sitt, og syns de fortjener de skadene de påfører seg sjøl.

Jeg kjenner en del jenter som tar/har tatt overdoser, og som skader/har skada seg sjøl. De er alle intelligente, omsorgsfulle, ressurssterke jenter, men klarer ikke å se hvor verdifulle de egentlig er.

Skulle ønske de kunne se seg sjøl sånn som andre ser dem. Da ville de bli så glad i seg sjøl at de ikke kunne drømme om å skade seg.

Kjære Theos. Godt at du ikke gir deg uten kamp! Mange som har slitt med samme problematikk har etter hvert funnet metoder som gjør at de ikke skader seg sjøl lenger.

Du klarer nok også det.