til Jorunn Sundgot-Borgen

[Gjest fotballjenta]

jeg vet ikke helt om jeg virkelig har hatt/har anorexia. De som vet om spiseproblemet mitt sier det er det. Håper noen kan svare meg på dette, for ellers må jeg gå gjennom noe jeg egentlig ikke trenger, og det vil jeg absolutt ikke!!

Det begynte for ca en måned siden, jeg syns jeg hadde litt for mye flesk på magen og hoftene, (jeg er egentlig ikke noe tykk) og reduserte matinntaket mitt. Etter hvert ble det mindre og mindre, men til slutt sprakk jeg. Jeg klarte ikke å spise så lite lenger, fordi jeg er så glad i mat. Så istedet begynte jeg å kaste opp maten en gang om dagen, helst etter middag. Da følte jeg at jeg var "ren" og kunne føle meg vel. Slik holdt jeg på i en måneds tid, spiste lite (men nok) og spydde litt. Jeg trener mye fotball, og jeg hadde ikke lenger energi nok til å klare en hel kamp eller trening, og var totalt uten overskudd. Ofte begynte jeg å skjelve etter en hard treningsøkt, eller når jeg skulle sove.

Poenget mitt er; plutselig fikk jeg for meg at dette tullet ville jeg ikke holde på med lenger, jeg orker ikke dette stresset rundt maten. Så begynte jeg å spise normalt igjen, måtte spy av og til men iallefall mye mindre enn før. På en uke klarte jeg å slutte helt, og nå tror jeg at jeg er helt frisk igjen. Er dette mulig for en med anorexia??? Var det virkelig anorexia jeg hadde, eller??? For nå vil læreren min sende meg til lege og styr, men hvis jeg egentlig ikke har hatt/har anorexia, så trenger jeg vel ikke dette????

[Gjest store-meg]

Hei!

Du hadde/har vel et lite snev av bullemi ja....

[Emiliy]

Hei!

Tror også du har bulimi. Synes det er flott og beundringsverdig av deg å "ta til fornuften". Å ha spiseforstyrrelser er for mange et helvete, så vær så snill å fortsett i det samme sporet som du har begynt.

Uten at jeg er noe ekspert, vil jeg alikavel råde deg til å snakke med noen om dette. (lege, helsesøster, lærer...) Det at du har eller har hatt et vanskelig forhold til mat, tror jeg lett kan utvikles til sf senere....

Uansett lykke til videre! Håper virkelig du velger det gode liv istedet for sf, - for tro meg: sf gir ikke noe godt liv!

Håper du skriver hvordan det går med deg....

Klem fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære fotballjenta! Du sier selv at du har et spiseproblem- i starten. Du har også tanker om at du hadde litt for mye flesk på magen og hoftene, og sier samtidig at du egentlig ikke er noe tykk. Det er ikke alltid nødvendig å få stillt en diagnose for anorexia/bulimia/overspising- en kan likevel ha et vanskelig forhold, tanker og følelser knyttet til mat, vekt, kropp og utseende. Det kan se ut som om andre er bekymret for deg. Det er ofte slik at en som selv sliter med en spiseforstyrrelse avviser eller klarer ikke å se problemt selv, holder skjult osv. Jeg vil råde deg til å ta i mot hjelp fra lærern din som antagligvis er bekymret for deg. Du kan selv fortelle legen hvordan ditt forhold til problemet er og sammen kan dere bli enige om videre forløp, lykke til med å ikke slite alene...

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege