Den beste hjelpen

[moren hans]

Den yngste sønnen min er innlagt på en psykiatrisk institusjon for utredning. Han ble først lagt inn på lukket avdeling på et sykehus fordi han ikke klarte/ønsket å leve lenger. Han var altså fryktelig langt nede. Slet med religiøse grublerier + at han hørte stemmer. Det var mistanke om schizofreni. Det er nå konkludert med at det sannsynligvis ikke dreier seg om schizofreni, men om en psykose utløst av depresjon. Han skal derfor snart skrives ut – etter til sammen tre måneders innleggelse. Han "går på" Zyprexa 10 mg (som jeg mistanke om at han har begynt å halvere).

Vi var i møte med psykiater, psykolog + "primærkontakt" – og de syntes alle sammen at sønnen min klarte seg så bra. Flink til å lage mat, flink til å jobbe. Nå skulle han bare skaffe seg et sted å bo, de skulle – hvis han ønsket det – skaffe ham en jobb. Så ville alt ordne seg!!!

Jeg blir superfortvilet. Han har aldri opptrådt, sagt eller skrevet noe "irrasjonelt", rent bortsett fra at han virkelig tror at hvis han klarer å tro 100% på Jesus, så vil alt bli topp. Men hvorfor klarte han ikke gjennomføre studiene sine? Hvorfor klarer han ikke å bo alene? Hvorfor blir han stiv, smilende og konverserende sammen med alle (så nær som familien)? Disse spørsmålene er like ubesvart nå som da han ble lagt inn. Han er så grunnleggende deprimert at han vet det ikke selv lenger. Han bruker alle krefter på å få til et meget begrenset liv.

Etter mitt syn trenger han en intensiv og omfattende behandling. Samtaleterapi med en erfaren psykiater/terapeut. Gruppeterapi. Og det haster. Ungdomstiden er borte. Nå gjelder det hele resten av fremtiden hans.

Med fare for å bli ansett som den "dominerende mor", våger jeg dette skriket ut på nettet. (Er forresten ikke dominerende.) HVA KAN GJØRES FOR HAM??

[Gjest medmenneske]

Kjære moren hans. Jeg håper inderlig din sønn og dere får all hjelp og støtte som finnes.

[Gjest Magna]

Det hadde vært ok å høre fra du ville svart her. Dessuten synes jeg problemstillingen virker alvorlig.

Får han ikke oppfølging på psykiatrisk poliklinikk, og ettervern i kommunen dere bor? Skal han ikke fortsette terapien? I kommunene er det psykatriteam? Hjelp til bolig gjennom kommunen er også mulig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dersom han er i stand til å bli skrevet ut (det kan jeg ikke ta stilling til ut fra det du skriver), vil den beste behandling videre være dette:

Ukentlige timer på psykiatrisk poliklinikk hos en psykiater som både styrer medisinene og driver psykoterapi.

Fast kontakt med psykiatrisk sykepleier i kommunen.

Dertil trenger han kanskje kontakt med arbeidskontor, sosialkontor, primærlege og evt. andre.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.