Går ikke an å ha et slikt liv lenger...

[Gjest deppe-guri_18]

Jeg har panikk, redsel..skam og skyldfølelse. Fy flate, jeg begriper ikke at jeg overlever med den samvittigheten min.

Jeg var veldig påvirket i helgen, og var på by`n med noen kjente. Blei skikklig pissed, og laga det styret. Det gikk bra. Men, nå sitter jeg med den følelsen av at folk har en rar følelse i magen hver gang de ser meg. Jeg HATER meg selv ennå mer enn jeg noen gang har gjort...

Uff...Har så dårlig samvittighet for alle som kjenner meg. Nei, nå er det jammen tid på tide at jeg tar å kommer meg i koma fortest mulig. For nok er nok. Nå orker jeg ikke den drittpersonen lenger. Nemlig: MEH SELV!!:.

[Gjest Aina E]

Enkelte personer tåler ikke noe innabords. Sånn er det. Du får prøve å bevise for deg selv og alle andre at du klarer å la være å bli påvirket og sette deg i en slik situasjon at du mister kontrollen.

Har du problemer med å holde deg unna rusmidler - inkl. alkohol, er du i kategorien av folk som har noe på et AA-møte å gjøre...

Lykke til med et bedre liv.

[lina1365380363]

Hvorfor ser du på deg selv som en "drittperson" ?

[anonym1784]

Hvorfor ser du på deg selv som en "drittperson" ?

Jeg ER en drittperson fordi jeg sliter ut andre med min personlighet, som jeg føler meg så innsperret i, at det ikke finnes håp for meg lenger.

Jeg ødelegger masse for meg selv, ved å krangle med folk, plage folk med mine problemer, og ved at jeg skremmer vekk folk som blir usikre på meg.

Og etterpå angrer jeg, og innser jeg hvilken person jeg er. En drittperson som ikke klarer å gjøre noen ting rett, bare ordner til problemer etter problemer som jeg må ha hjelp til å finne ut av.

Og jeg har et intenst ønske etter å bare hoppe i koma. Aldri våkne. Så fikk jeg hvile fra den personen jeg er, bare slippe å plages av de problemene jeg har. Det er så mye trøst i de tankene. For jeg vet at jeg tør, og jeg vet at det FINNES en utvei. Men, jeg veit også at den utveien er feig. Men, jeg er en feiging. En tosk. SÅ jeg fortjener det vel.

Hilsen fortvilet 18-åring.

[lina1365380363]

Jeg ER en drittperson fordi jeg sliter ut andre med min personlighet, som jeg føler meg så innsperret i, at det ikke finnes håp for meg lenger.

Jeg ødelegger masse for meg selv, ved å krangle med folk, plage folk med mine problemer, og ved at jeg skremmer vekk folk som blir usikre på meg.

Og etterpå angrer jeg, og innser jeg hvilken person jeg er. En drittperson som ikke klarer å gjøre noen ting rett, bare ordner til problemer etter problemer som jeg må ha hjelp til å finne ut av.

Og jeg har et intenst ønske etter å bare hoppe i koma. Aldri våkne. Så fikk jeg hvile fra den personen jeg er, bare slippe å plages av de problemene jeg har. Det er så mye trøst i de tankene. For jeg vet at jeg tør, og jeg vet at det FINNES en utvei. Men, jeg veit også at den utveien er feig. Men, jeg er en feiging. En tosk. SÅ jeg fortjener det vel.

Hilsen fortvilet 18-åring.

Hei!

Takk for svar.

Den første utveien du tenker på, må du ikke finne på.

Uansett, det er mange som er glad i deg, selv om du har vanskelig for å se det.

Jeg håper hvertfall de er i stand til å vise det. Tenker på familie, venner.

Hvis du ikke har skremt bort noen venner, da.

Når du har det så vondt med deg selv, tenker jeg du sliter med endel problemer inni deg, som du ikke får "ut".

Du bærer på endel.

Kanskje du har litt lav selvfølelse også, så du tar igjen med å hevde deg selv, slik at du blir en "vanskelig" person å forholde seg til?

Kanskje du føler ingen er glad i deg, der hjemme?

Jeg vet ikke, bare lurer.

Er sikker på at du egentlig er en god person, du ser jo selv problemet, og hater deg selv for den du er.

Vel, hvis en hele tiden hater seg selv, blir det vanskelig å få det noe bedre.

Hvis du PRØVER å vise den kanskje gode siden du har til andre, vil du få positiv respons tilbake.

Den er du med på, ikke sant?

Men det er lettere sagt enn gjort.

Tror det viktigste for deg nå er å få "ut" alt det vonde du bærer inni deg.

Håper jeg ikke har svart for dumt her.

Etterhvert du får bearbeidet alt det vonde, vil du kanskje etterhvert bli mer glad i deg selv.

Når du er blitt mer glad i deg selv, vil andre merke det.

Du blir mer deg selv, den du egentlig er, og du blir mer positiv.Mange ser da litt annerledes på deg, og synes slett ikke du er en så ille person.

Alt dette høres enkelt ut, men det tar nok tid, denne prosessen.

Når jeg selv hadde det enormt ille, hatet jeg meg selv også, egentlig.

Jeg er blitt en annerledes person, nå som jeg har lært å bli glad i meg selv.

Hilsen fra............