må trøste meg selv

[Gjest nurket mørkeredd]

Nå er jeg deppa igjen pga av det med jobben jeg ikke har. Det går virkelig inn på selvfølelsen og egenverdet. Klumpen i magen vokser som en etsende bombe dag for dag. For hver time som går tar det mer energi å holde fasaden inntakt, må ikke gråte når barna er til stede. Det er ikke meg i det hele tatt og gå hjemme og være husmor i ren 50-tallsstil. Men jeg må trøste meg selv og se på hva jeg har av goder her i livet. Jeg har en snill mann to nydelige barn. Mange venner og jeg er frisk. Men det som opptar de fleste er jo jobbene deres og da føler jeg at jeg faller utenfor for jeg har ingen innspill og komme med. Jeg er også i utrolig lei av å møte bekjente ute som hele tida spør og graver om jeg ikke har fått jobb enda. Det er greit at gode venninner spør, men de andres spørsmål klarer jeg meg bedre uten. Holder meg unna foreldremøter og slikt. Prøver å fokusere positivt, men det er ikke enkelt når jeg ikke finner det her i mørket. Hvor er lyspunktene som jeg pleide å navigere etter? Nå tenker jeg at jeg må sende flere søknader slik at jeg har bedre sjanse for å få en jobb men er blitt litt desillusjonert.

Måtte bare få ut litt gørr. Flere i samme situasjon?

[Gjest reima]

Hva om du melder deg som vikar et par steder mens du leter? Det hjelper utrolig mye på selvtilliten å ha noe å gjøre på dagene! Vikarbyrå er en ting og skoler, barnehager, og gamlehjem trenger ofte vikarer. Det er vanligvis ikke noe problem å få jobb hver dag om du melder deg på slike steder og tar det du får. Når du har noe å gjøre og desperasjonen slipper tak i deg blir det lettere å finne en annen jobb også!

Møt opp personlig med vitnemål og attester så skal du se det ordner seg.