NHDHva gjør jeg nå?

[kool]

I dag snakket jeg med legen, min. Han hadde fått brev fra psykiatrisk polikliikk, der de var enig i at jeg trengte langvarig terapi, men kunne ikke tilby meg behandling. Tror ikke de har kapasitet til det. Måtte evt. gå til privat terapeut, men jeg er arb.ledig og har ikke råd akkurat nå.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Min samboer har fått nok og har tatt avstand, snakker ikke med meg. Brydde seg ikke engang om at jeg ikke får behandling med det første.

Jeg har vært alene med datteren min hele dagen, og klart meg fint, var skikkelig stolt av meg selv. Har lekt med henne og tatt meg tid til henne. Jeg har også vasket og ryddet i leiligheten.

Så går jeg for å legge datteren min, og er kjærlig. Så ringer tlf. Da begynner hun å grine. Og så blir jeg sint.

Så ringte jeg til min samboer for å be han om å komme hjem så han kunne hjelpe å legge henne, men nei det kunne han ikke han var opptatt(m/ noen kamerater). Og der sitter jeg igjen, fortvilet, skuffet og sint.

Jeg har latt vær å be han om hjelp hele dagen, for å ikke være masete, for å ikke være en byrde. For å vise at jeg vil holde ut til jeg får behandling. Men det bryr han ikke.

Hva gjør jeg nå med disse følelsene?!

Har mest lyst til å flykte langt vekk, bare gi faen i alt, men det kan jeg ikke...

Jeg får en vond følelse av å ville være ond mot samboeren, ta igjen på noen måte, men da skyver jeg ham enda lenger vekk.

Hvordan takler man å bli såret og skuffet?

Det er ikke det at jeg ikke forstår at han også er sliten og vil vekk. Men jeg trenger at han hjelper meg, at han blir glad og gir meg ros fordi jeg har vært flink i dag.

Og nå er det for seint, nå har jeg vært sinna mot han i tlf.

Trenger råd!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Du har nå skriftlig dokumentasjon på at du trenger behandling, men tilbudet finnes ikke. Det neste blir da å prøve å finne en privatpraktiserende med avtale. Det koster det samme som en offentlig poliklinikk- 185 kr per time, max 1400 per år.

2. Om dette heller ikke finnes, kan du med støtte fra legen din søke sosialkontoret om å dekke merkostnadene ved å gå til en privatpraktiserende uten avtale. Dette ville etter min mening være svært fornuftig bruk av barnevernets penger.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[kool]

1. Du har nå skriftlig dokumentasjon på at du trenger behandling, men tilbudet finnes ikke. Det neste blir da å prøve å finne en privatpraktiserende med avtale. Det koster det samme som en offentlig poliklinikk- 185 kr per time, max 1400 per år.

2. Om dette heller ikke finnes, kan du med støtte fra legen din søke sosialkontoret om å dekke merkostnadene ved å gå til en privatpraktiserende uten avtale. Dette ville etter min mening være svært fornuftig bruk av barnevernets penger.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Jeg takker inderlig for svarene dine. Det hjelper på min tilstand bare å vite sånn ca. hva jeg må gjøre.

Jeg setter veldig pris på din veiledning.

Jeg har bestemt meg for å kjempe og bli frisk, selv om jeg vet det blir vondt og hardt. Jeg vet også jeg vil få flere av de periodene hvor alt er meningsløst og likegyldig, men jeg vet det går an å komme opp derfra også.

Mest av alt merker jeg at jeg er redd. Redd for hva terapien vil føre med seg. Redd for forandring, redd for mer ansvar. Redd for å miste motet.

Men jeg SKAL komme seirende ut til slutt, selv om det betyr risiko.

Tusen, tusen hjertelig takk!!