Hva er gulroten i terapi?

[Gjest Theos]

I dag har jeg vært i individualterapi og deretter gruppeterapi.

Nå føler jeg meg så oppløst at jeg nærmest går rundt i huset og samler opp delene av meg. Stiller meg selv forvirrete spørsmål om det å få behandling for psykdom. Skal det være sånn?

At det skal være et helvete (unskyld ordbruken)? Er det riktig å føle seg enda mer utilstrekkelig, verdiløs, følelse av håpløshet, destruktive impulser. Kort sagt: At det ikke nytter? -etter at man kommer ut av terapien?

Jeg har jobbet og jobbet. Bitt tenna sammen og jobbet videre. Vel vitende om at dette er kortene jeg har. Jeg har vrengt sjela mi som en baklomme. Vært skånesløst ærlig overfor meg selv (så langt jeg har innsikt da).

Ja, jeg er klokere - MEN - nei,jeg har ikke fått det bedre.

Nytter dette? Hvis jeg slutter i all terapi, vil jeg slippe denne kontinuerlige påminnelsen om hvordan jeg fungerer og har det. Hvis jeg velger strutsevarianten slipper jeg å få det så vondt som jeg har det nå.(?)

Eller? Kan noen fortelle meg (etter flere år i terapi, og med endel innleggelser bak meg) hvor gulroten i dette egentlig ligger?

[thinkerbell]

1.) du får ikke lov til å slutte i terapien!

2.) det venter "noe" på deg.. noe du ikke har oppdaget enda...

"Noe " vil fylle deg..og gjøre deg varm.

3.) du får ikke lov til å slutte i terapien!!

4.) du har kjempet hardt, du er underveis... Ta en pause.. hvil deg kjære Theos.. det har du fortjent.

MEN:

5.) du får ikke lov til å slutte i terapien!!!

6.)Se på terapien som en reise.... du vil til slutt romme mer enn du rommet før. Du er på vei til å bli et helt menneske.

nevnte jeg at du ikke får lov til å slutte i terapien?

Bit tenna sammen kjære venn!! Det kommer bedre tider... jeg lover.. *trøste klem*

[Gjest Theos]

1.) du får ikke lov til å slutte i terapien!

2.) det venter "noe" på deg.. noe du ikke har oppdaget enda...

"Noe " vil fylle deg..og gjøre deg varm.

3.) du får ikke lov til å slutte i terapien!!

4.) du har kjempet hardt, du er underveis... Ta en pause.. hvil deg kjære Theos.. det har du fortjent.

MEN:

5.) du får ikke lov til å slutte i terapien!!!

6.)Se på terapien som en reise.... du vil til slutt romme mer enn du rommet før. Du er på vei til å bli et helt menneske.

nevnte jeg at du ikke får lov til å slutte i terapien?

Bit tenna sammen kjære venn!! Det kommer bedre tider... jeg lover.. *trøste klem*

Det ble litt uklart, men nevnte du noe om ikke å slutte i terapi? *humrer og ler*

bella, bella du er så klok! Tar utskrift av svaret ditt og legger det på nattbordet. skal lese det hver gang frustrasjon og smertetrollet tar over.

Du er en uendelighetskilde av visdom og innsikt. Visste du det?

*Lener hodet på skulderen din - trekker pusten - tusen takk bella*

[Gjest Z@pvir]

Terapi hjelper på sikt. Noen må derimot skifte terapeut eller veksle mellom forskjellige terapiformer.

Har også hørt sagt at det av og til hjelper med en pause på et par-tre måneder. Ofte er inspirasjonen bedre igjen etter en liten pause. Men (VIKTIG!) det er nok ikke alle som har godt av en pause. Enkelte diagnoser må nok ha kontinuerlig oppfølging, men det vet isåfall behandleren din.

Har selv opplevd at det kan gjøre vondt å få bedre selvinnsikt. Ikke alt du skjønner om deg selv som er så veldig positivt. Men da gjelder det å fokusere på det som ER positivt, så ikke selvbildet blir for negativt. Tror alle merker de der et eller annet sted i terapien. Vil nok tro at det er et tegn på at det skjer noe, at terapien har noe for seg.

Lykke til videre!

[thinkerbell]

Det ble litt uklart, men nevnte du noe om ikke å slutte i terapi? *humrer og ler*

bella, bella du er så klok! Tar utskrift av svaret ditt og legger det på nattbordet. skal lese det hver gang frustrasjon og smertetrollet tar over.

Du er en uendelighetskilde av visdom og innsikt. Visste du det?

*Lener hodet på skulderen din - trekker pusten - tusen takk bella*

det er jeg som skal takke

*god og trygg klem*

-bella-

[Gjest Theos]

Terapi hjelper på sikt. Noen må derimot skifte terapeut eller veksle mellom forskjellige terapiformer.

Har også hørt sagt at det av og til hjelper med en pause på et par-tre måneder. Ofte er inspirasjonen bedre igjen etter en liten pause. Men (VIKTIG!) det er nok ikke alle som har godt av en pause. Enkelte diagnoser må nok ha kontinuerlig oppfølging, men det vet isåfall behandleren din.

Har selv opplevd at det kan gjøre vondt å få bedre selvinnsikt. Ikke alt du skjønner om deg selv som er så veldig positivt. Men da gjelder det å fokusere på det som ER positivt, så ikke selvbildet blir for negativt. Tror alle merker de der et eller annet sted i terapien. Vil nok tro at det er et tegn på at det skjer noe, at terapien har noe for seg.

Lykke til videre!

Takk for støtteinnlegget ditt. Du er absolutt inne på viktige ting. Særlig det du sa om pauser. Har tatt pauser tidligere når det intuitivt har kjentes riktig ut. Imidlertid er det sånn at en av terapiene jeg går i fortiden er slik at det fungerer som et opplegg. Jeg kan ikke trekke meg tilbake og ta pause.*sukk*

Har forresten ikke sett nicket ditt på en stund. Går det bra med deg? Overlever du nå som skoler og barnehager er igang og familien ikke er der hele tiden, slik jeg husker du slet med i sommer? Følte gjenkjennede med deg da.

Takk igjen Z@pvir for støtten.

*klem*

[Gjest Z@pvir]

Takk for støtteinnlegget ditt. Du er absolutt inne på viktige ting. Særlig det du sa om pauser. Har tatt pauser tidligere når det intuitivt har kjentes riktig ut. Imidlertid er det sånn at en av terapiene jeg går i fortiden er slik at det fungerer som et opplegg. Jeg kan ikke trekke meg tilbake og ta pause.*sukk*

Har forresten ikke sett nicket ditt på en stund. Går det bra med deg? Overlever du nå som skoler og barnehager er igang og familien ikke er der hele tiden, slik jeg husker du slet med i sommer? Følte gjenkjennede med deg da.

Takk igjen Z@pvir for støtten.

*klem*

Joda, jeg hangler mig igjennom. Opp og ned som for mange andre her inne. Skal minimalt til før dagen er ødelagt. Må ta veldig hensyn til meg selv, beskytte meg for påkjenninger jeg vet jeg ikke tåler, for å ikke dukke under, så mange vil nok oppfatte meg som egoistisk. Tenker bare på seg selv, tenker nok noen rundt meg. Men hva skal en gjøre da? Tenker en ikke på seg selv først og fremst i den situasjonen som er, så blir en enda dårligere, og DA får ihvertfall mann og barn det ille.

Hverdagen består i litt husarbeide (så mye jeg orker den dagen, og det er ofte minimalt). Siden jeg ikke orker se på rotet jeg ikke orker å gjøre noe med, må jeg derfor ofte 'rømme huset'. Hjelper å prate med venninner. Lese bøker. Gå turer. Kjøre turer. Handling (mest kikking pga redusert inntekt).

Holder jeg meg ikke i noenlunde vigør, så ender det opp med ete-kick, og da blir alt enda verre etterpå.

Det var dagens klagesang, ellers er det bra!

Takk for omtanken forresten! Det varmet.

[Gjest Theos]

Joda, jeg hangler mig igjennom. Opp og ned som for mange andre her inne. Skal minimalt til før dagen er ødelagt. Må ta veldig hensyn til meg selv, beskytte meg for påkjenninger jeg vet jeg ikke tåler, for å ikke dukke under, så mange vil nok oppfatte meg som egoistisk. Tenker bare på seg selv, tenker nok noen rundt meg. Men hva skal en gjøre da? Tenker en ikke på seg selv først og fremst i den situasjonen som er, så blir en enda dårligere, og DA får ihvertfall mann og barn det ille.

Hverdagen består i litt husarbeide (så mye jeg orker den dagen, og det er ofte minimalt). Siden jeg ikke orker se på rotet jeg ikke orker å gjøre noe med, må jeg derfor ofte 'rømme huset'. Hjelper å prate med venninner. Lese bøker. Gå turer. Kjøre turer. Handling (mest kikking pga redusert inntekt).

Holder jeg meg ikke i noenlunde vigør, så ender det opp med ete-kick, og da blir alt enda verre etterpå.

Det var dagens klagesang, ellers er det bra!

Takk for omtanken forresten! Det varmet.

Ta vare på deg selv!

Gir deg en *Ta en dag om gangen klem*