Så deprimert at fy

[Gjest et rop fra bunnen]

Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg..dette blir bare verre og verre..,-ble svært deprimert av å begynne på p-piller...for tre år siden..jeg kom meg omsider litt opp av grøfta igjen, men var så dum at jeg prøvde et nytt p-pille merke nå i høst..og det bar rett ned i det digre svarte hullet igjen..der hvor føleleser er et ukjent begrep og alt er bare tåke...klarer ikke konsentrer meg om noe..og glemmer alt jeg leser og hører..klarer ikke følge med i tankeprosesser under samtaler..og jeg som en gang var så smart..

Har begynt på AD nå, gått på det i fem dager, men dette gjør jo symptomene bare verre, kan ikek huske at jeg noen gang ahr vært så deprimert..og alt er et ork..alt bekymrer meg..jeg er bare 25 år, og har fått ødelagt tre av dem..hvor mye mer skal bli borte?

har prøvd alt..psykolog, psykodrama, akupunktur---men kommer meg ikke ut..og nå har det altså blitt verre..men er dette en vanlig bivirkng??at man faktisk kan bli enda mer deprimert av å gå på ad?(edronax??),,håper noen kan svare meg..med fare for å synes synd på meg selv: jeg har det helt jævlig.

[ulva]

Ja, det virker kanskje litt paradoksalt, men du har helt rett. Mange blir mye verre med en gang de begynner på AD. Det er kjent at selvmordsfaren kan øke ved oppstart av medisiner.

Den gode nyheten er at det går over! I løpet av tre-fire uker vil du merke en gradvis bedring inntil den er ganske uttalt. Da slipper både angsten og depresjonen. (Dersom dette ikke skjer, må du prøve et annet merke.)

[Gjest Jansakse]

Hei få deg sykemelding, om du ikke allerede har fått det!

Jeg var der du er nå for ett år siden... Det at du har fått dårlig hukommelse, problemer med å følge med på samtaler, osv. ja noe verre enn det har jeg aldri opplevd før.

Jeg ble sykemeldt i 4 månder.

Jeg har funnet ut at grunnen til mine problemer var at jeg levde livet mitt på tvers av hva som var riktig for meg...

I dag blir vi hele tiden tvunget til å følge visse normer i samfunnet, om det er på jobb, blandt venner eller blant familie. Det å finne en jobb, kjæreste eller venner som passer til din moralske personlighet, ja det er ikke lett. Det var i allefall ikke det for meg.

Jeg har hele mitt liv prøvd å behage alle andre, og aldri tatt hensyn til meg selv. Alltid har andres velvære vært min lykke, og jeg har trodd at det var nok for meg. Men jeg tok feil, ja det skjønnte jeg da jeg til slutt ikke klarte å behage alle rundt meg lenger. Som du vet så får man flere og flere annsvarsområder jo eldre du blir. Det blir flere og flere folk du må behage, å vanskeligere og vanskeligere å nå overalt. Jeg tror at når du er overarbeidet over lengere tid, så vil hjernen til slutt bli overbelastet av all den informasjonen du så bevisst prøver å holde styr på. Samt alltfor lite påfyll av de tingene som er bra for DEG...

Det at jeg var så deprimert og overarbeidet, med en jobb og livsstil som overhodet ikke ga meg noe annet enn hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, dårlig hukommelse. Problemer med en sjef som ikke, ja hva skal jeg si.. var mindre hyggelig.

Venner som utnyttet min snillhet. folk som ikke ville ta meg alvorlig og gi meg den respekten jeg fortjente...

I dag skjønner jeg at alle mine problemer var min egen feil, som regel. Jeg jobbet mye, fordi jeg hadde pådratt meg mye gjeld, og jeg ville betale ned gjelden fort. Dette gjorde at hver gang jeg hadde en dag eller helg fri, ja da sov jeg eller så ble jeg syk. Jeg fikk aldri tid og energi til å bearbeide gode og dårlige ting som gikk inn på meg.

Endte med at jeg ikke tok meg selv så alvorlig, og begynnte etterhvert å tvile på hvor god jeg egentlig var.

Selvtilliten min forsvant , begynnte å miste stemmen når jeg ble stresset, hukommelsen forsvant(må nevne at før min deprimerte periode var jeg kjent for å være snill, sympatisk, morsom, sta, smart og hyggelig), og jeg begynnte å få angst for å møte krevende mennesker. På det verste følte jeg at alle krevde noe av meg, samtidig som jeg ikke hadde mer å gi, det var bare TOMT.

Mens jeg var sykemeldt så tvang jeg meg selv til å ta en god og grundig titt på meg selv. Hva hadde jeg drevet på med de siste årene, hva jeg ville med framtiden.

Jeg satte meg og skrev ned alt som jeg ikke var fornøyd med, hva jeg ville i framtiden, hva jeg kunne gjøre selv for å komme meg ovenpå, og hvordan jeg skulle gjøre det.

Det ble en lang liste over ting jeg måtte ha en forandring på. Hev meg over selvutviklingsbøker, kuttet ut dårlige venner, og er nå på tur inn i en helt annen karriere. Er nå mer harmonisk enn det jeg noen gang før har vært.

Ønsker deg lykke til, og ber deg å tenke på hva godt du kan gjøre for deg selv, HVER DAG. Gjør ting for deg selv først, og har du energi og lyst kan du dele av din verdifulle tid til andre også. Om du ikke trives i ditt eget selskap, prøv å holde fokus på noe som innteresserer deg når du er alene, som gode dokumentarer eller filmer på tv, en god bok eller noe annet som kan få tankene dine på noe positivt.

Belønn deg selv når du har gjort noe bra. Smil selv om du ikke føler for det, det hjelper faktisk på humøret.