Bipolar og medisin

[Gjest mox]

Jeg har diagnosen bipolar lidelse, og er en av mange som ikke tar forebyggende medisin p.g.a bivirkninger. Jeg hadde min første alvorlige depresjon for snart 2 år siden, og ble da først, i en alder av 37 år diagnotisert. Denne sykdomsperioden førte til gjentatte tvangsinnleggelser p.g.a selvmordsforsøk og selvskading. Jeg har ikke hatt psykotiske episoder. Tidligere har det vært et mønster i mine svingninger, hvor jeg har hatt helt klare hypomane episoder og lettere depressive episoder. Jeg opplever nå at svingningene er hyppigere, og at jeg ikke enten bare høyt oppe eller langt nede. Jeg føler at jeg holder på å "koke over", og har en hverdag som er en blanding med høy fysisk aktivitet samtidig som jeg er nedstemt og føler meg deprimert.

Jeg har fortsatt å ta vedlikeholdsdose antidepressiva, cipramil 10 mg. Jeg har prøvd både lamictal og litium. Lamictalen følte jeg ikke hadde noen virkning, og litiumen er jeg skeptisk til p.g.a mye stoffskiftesykdommer i familien, i tillegg til bivirkninger som var plagsomme.

Jeg føler at jeg trenger noe for å stabilisere meg, for jeg begynner å bli sliten av den tilstanden jeg er i nå. Jeg bor i ei lita bygd og har ikke hatt en fast lege fordi de er her på halvårsbasis. Jeg har derfor ikke lyst til å ta dette opp med atter en ny lege. Hva bør jeg gjøre? Begynne med litium igjen, eller prøve noe annet? Finnes det i det hele tatt medisin som har ikke har verre bivirkninger enn at man kan leve med de?