Narr av psykiatriske pasienter

[Gjest urettferdig]

Jeg blir så irritert når jeg hører om folk som gjør narr av psykiatriske pasienter. Jeg har flere ganger overhørt samtaler hvor folk gjør narr av en gruppe psykiatriske pasienter. Jeg kan ikke skjønne hvordan de kan gjøre det. Man går jo ikke rundt og gjør narr av folk som har brukket beina eller som har kreft, men dersom det er snakk om psykiatriske lidelser er det liksom tillatt. Hvorfor er det slik?

[thinkerbell]

kanskje pga. uvitenhet

[uffamei]

kanskje pga. uvitenhet

...og usikkerhet,kanskje også en porsjon selvgodhet;"JEG er da ikke gal,eller har nerveproblemer...."

Mao.syns jeg det er stygt og nedvedigende;og det sier litt om den/de som gjør narr også!!

Hisen

[Gjest Tussi18]

...og usikkerhet,kanskje også en porsjon selvgodhet;"JEG er da ikke gal,eller har nerveproblemer...."

Mao.syns jeg det er stygt og nedvedigende;og det sier litt om den/de som gjør narr også!!

Hisen

Jeg er helt enig, det er rett og slett unødvendig og respektløst å tulle med sånne ting.

Men jeg tror nok at det er fordi man ikke har kunnskap om dette. Jeg mener, hadde man hatt erfaringer, så hadde man vel antageligvis ikke vært så store i kjeften.

Jeg blir skikkelig irritert selv dersom vi f.eks. sitter å snakker om psykiatri og sånn, og så sier kanskje noen negative ting om folk med psykiske problem. Da blir jeg skikkelig sur, og gjett om de får høre det da.....hehe!

Er det morsomme ting som har hendt, så kan man kanksje til en viss grad tulle med det (uten at det er vondt ment), men er det ting man sier som man egentlig ikke har peiling på, så kan man bare holde kjeft.

Men man kan dessverre ikke styre hva andre sier (dersom man ikke sier dem imot da...eller noe sånt).

Men vet du hva jeg tror, at de som sier sånne ting egentlig ikke mener det. Det er deres måte å heve seg på, få oppmerksomhet på. Men egentlig viser det at de ikke har peil på hva de snakker om, og at de ikke tenker seg om.....tenker bare på seg selv.

For om de hadde hatt peil og/eller tenkt på andre enn seg selv, så hadde de nok ikke sagt nedverdigende om sånt.

Eh, dette ble litt rotete....men jeg ville bare si hva jeg mente om dette.

Neste gang noen hører noen snakke negativt om psykiatriske pasienter, så synes jeg at en burde prøve (dersom en tørr og klarer det) å si ifra. Så får de kanskje noe å tenke på. De får kanskje dårlig samvittighet og tenker seg om neste gang de åpner kjeften sin.

[Gjest Z@pvir]

Til alle tider har folk gjort narr av dem som skiller seg ut fra den 'allmene hop'.

Det gjelder også multihandikappede personer feks.

Det verserer mange vitser om dem som har CP og Parkinsom bla.

Så det er ikke BARE vi som har psykiske problemer som blir gjort narr av da!

[Gjest Z@pvir]

Jeg er helt enig, det er rett og slett unødvendig og respektløst å tulle med sånne ting.

Men jeg tror nok at det er fordi man ikke har kunnskap om dette. Jeg mener, hadde man hatt erfaringer, så hadde man vel antageligvis ikke vært så store i kjeften.

Jeg blir skikkelig irritert selv dersom vi f.eks. sitter å snakker om psykiatri og sånn, og så sier kanskje noen negative ting om folk med psykiske problem. Da blir jeg skikkelig sur, og gjett om de får høre det da.....hehe!

Er det morsomme ting som har hendt, så kan man kanksje til en viss grad tulle med det (uten at det er vondt ment), men er det ting man sier som man egentlig ikke har peiling på, så kan man bare holde kjeft.

Men man kan dessverre ikke styre hva andre sier (dersom man ikke sier dem imot da...eller noe sånt).

Men vet du hva jeg tror, at de som sier sånne ting egentlig ikke mener det. Det er deres måte å heve seg på, få oppmerksomhet på. Men egentlig viser det at de ikke har peil på hva de snakker om, og at de ikke tenker seg om.....tenker bare på seg selv.

For om de hadde hatt peil og/eller tenkt på andre enn seg selv, så hadde de nok ikke sagt nedverdigende om sånt.

Eh, dette ble litt rotete....men jeg ville bare si hva jeg mente om dette.

Neste gang noen hører noen snakke negativt om psykiatriske pasienter, så synes jeg at en burde prøve (dersom en tørr og klarer det) å si ifra. Så får de kanskje noe å tenke på. De får kanskje dårlig samvittighet og tenker seg om neste gang de åpner kjeften sin.

Egentlig så er det nok bare uttrykk for en egenskap som ligger nedfelt i oss mennesker. At vi har lett for å gjøre narr av en gruppe vi ikke selv tilhører.

JEG skjønte heller ikke dette med angst feks før jeg selv fikk føle det på kroppen. Hadde ikke nyttet å fortelle meg FØR at det ikke gikk an å sette over vaskemaskinen hvis du virkelig VILLE det. Nå vET jeg bedre.

Og det er nok hele cluet, at når vi ikke VET nok så er det lett å gjøre narr.

Tenk bare på hvordan vi har lett for å rakke ned på andre grupper, innvandrere, muslimer, svensker, millionærer (hvis vi selv har lite penger), alle som gjør ting ikke vi gjør og har ting ikke vi har. Mendu ser jo hvor fort du endrer mening når du kommer dit selv.

Før så skjønte jeg ikke angstpasienter, nå har jeg selv angst så NÅ skjønner jeg. Må innrømme at jeg har litt fremmedfrykt, men tror nok at hvis jeg ble godt kjent med noen innvandrere så ville jeg visst nok til å forstå deres situasjon bedre også.

Ingen liker fleip med en gruppe de selv tilhører eller føler sympati for, så enkelt er det.

[goliane]

Det skyldes fordommer, uvitenhet og redsel for det som ikke er helt "normalt".

Har ei datter som har vært psykiatrisk pasient. Når bekjente spuret etter henne, svart jeg som sant var: "Hun er på Åsgård" (psykiatrisk sykehus i Tromsø).

- "Å, jobber hun der?", spurte de.

- "Nei, hun er pasient.", svarte jeg.

Reaksjon?

De fleste ble flaue, og visste ikke hva de skulle si/hvor de skulle se!

Hadde jeg sagt: "Hun er på sykehus og har tatt blindtarmen.", hadde nok reaksjonen vært en annen.

Vi som er pasienter/pårørende til pasienter har en stor oppgave når det gjelder å alminneliggjøre at det å ha en psykiatrisk diagnose!

Jeg er stolt av datra mi, og ser ingen grunn til å skjule at hun har vært pasient på Åsgård, heller ikke at hun for tida sitter i fengsel.

Så ikke bry dere om folk med fordommer! Løft hodet og vær stolt over den dere er!

[Gjest mox]

Jeg gjør det selv, både med meg selv og andre. Det er en måte å ufarliggjøre min egen tilstand på. Det vi kan fleipe og le av er ikke så alvorlig. Og, vi som er pasienter må vel innrømme at vi kan være komiske i blant, og være et godt emne til fleip og latter. Min kjæreste og jeg har hatt oss mang en god latter etter mine episoder, og jeg synes faktisk det er mye lettere å takle andre mennesker etter episoder og perioder med sykdom, hvis de ikke tar fram gravalvoret, og vil SNAKKE og FORSTÅ. Det takler jeg dårlig i perioder hvor jeg føler meg vel, og det føles veldig påtrengende.

Det er kanskje en dårlig trøst for de som tar seg nær av fleip og spøk, men det er menneskelig å reagere på det som oppfattes "unaturlig oppførsel", og formen på reaksjon kan være alt fra uviten fordømmelse til fleip og latter. Men at mennesker vi omgir oss med reagerer på en eller annen måte tror jeg vi bare må godta, for vi er tross alt litt rar i perioder!

[Gjest Z@pvir]

Jeg gjør det selv, både med meg selv og andre. Det er en måte å ufarliggjøre min egen tilstand på. Det vi kan fleipe og le av er ikke så alvorlig. Og, vi som er pasienter må vel innrømme at vi kan være komiske i blant, og være et godt emne til fleip og latter. Min kjæreste og jeg har hatt oss mang en god latter etter mine episoder, og jeg synes faktisk det er mye lettere å takle andre mennesker etter episoder og perioder med sykdom, hvis de ikke tar fram gravalvoret, og vil SNAKKE og FORSTÅ. Det takler jeg dårlig i perioder hvor jeg føler meg vel, og det føles veldig påtrengende.

Det er kanskje en dårlig trøst for de som tar seg nær av fleip og spøk, men det er menneskelig å reagere på det som oppfattes "unaturlig oppførsel", og formen på reaksjon kan være alt fra uviten fordømmelse til fleip og latter. Men at mennesker vi omgir oss med reagerer på en eller annen måte tror jeg vi bare må godta, for vi er tross alt litt rar i perioder!

Ja, helt enig, litt selvironi har ingen vondt av.

ALT blir mye lettere hvis du kan takle det med litt humor. Selv har jeg mye mer sans for å le av meg selv enn jeg har for å le av andre. Får ofte høre (i RL) at jeg hr både selvinnsikt og selvironi - og det er jeg stolt av!