NHD; forhold mellom psykiatriske pasienter

[Gjest Z@pvir]

Innlegget til Stylie under her fikk meg til å tenke på et tilfelle fra min egen bekjentskapskrets.

Det jeg lurer på, NHD, er hvordan det blir sett på av dere fagfolk. At pasienter har kjærlighetsforhold til hverandre. Eller tenker dere forskjellig fra tilfelle fra tilfelle, avhengig av situasjonen?

Selv så mener jeg at det MÅ jo være en hemmer for tilfriskningen, at en har en kjæreste som drar en ned når en selv er ganske oppegående. Og på samme måten at han må bruke krefter på å takle din dårlige hverdag når han selv kanskje ser ut til å være ovenpå en periode.

Jeg vet av erfaring at følelser ikke lar seg styre, men det jeg lurer på er om dere anbefaler IKKE å ha forhold til medpasienter?

Høres kanskje ille ut å si det, men blir ikke det litt som at en alkoholiker bor sammen med en alkoholiker eller at det er vanskelig for en dop'er å slutte hvis samboeren fortsatt doper seg?

Når en ikke kan takle sitt eget følelsesliv, så mener jeg at en kjæreste med egne følelsesforstyrrelser vil gjøre dobbel skade, og halvere muligheten for bedring.

Eller er dette bare svadatanker?

(Blir vel halshogd av andre her inne nå, men det får vel stå sin prøve)

[neuni]

eg tenker at det vil komme heilt an på kva slags psykisk sjukdom det dreier seg om, kor langt ein har komme i bedringsprosessen, evne til kommunikasjon, omtanke og hensyn. iallfall. blant anna.

det kan jo vel så gjerne hende at man er bedre istand til å trekke kvarandre opp, fordi man veit kva det vil sei å være psykisk sjuk? kanskje?

det var mine umiddelbare tanker..

[Gjest Theos]

Jeg har alltid hatt som policy og ikke opprettholde kontakt med medpasienter på psykehus etter utskrivelse.

Egentlig er det litt trist fordi de flotteste menneskene jeg har møtt i mitt liv har jeg møtt der. Men jeg tror ikke på vennskap hvor det som førte en sammen var psykdommen.

Andre vet jeg, har andre opplevelser av dette.

Jeg savner felleskapet i det å være i samme båt, men har fremdeles problemer med å forlate mine prinsipper.

Det gjør meg dønn ensom i min situasjon, så kanskje jeg tar feil?