detter

[tsofia]

Står på. Kjører avgårde. Tut og kjør.

Helt til hode ikke vil være med lenger. Blir sliten av all chattinga samtidig er d så forferdelig lærerikt.

Så nå sitter jeg her. Med te koppen. Med musikken. Med meg selv. I den svarte natta.

Må fordøye også,men har egentlig ikke tid. VIL IKKE.

Vil bare løpe...løpe...løpe..chatte...chatte ...chatte..

Før eller senere innhenter RL meg. Som nå. Det er jo bare meg her jo. Bare en kabel som binder meg sammen med noen bokstaver.

Vet ikke om jeg vil gråte heller. Har bare så mange mennesker inne i hodet mitt. Så mange skjebner så mange morsomme ting også.

Det er på tide å bremse ja. Hodet sier i fra der.

Gråten ligger på lur. Tristheten, den gode tristheten er her. Tristheten over livet, over den svarte natta over alle jeg har møtt og mistet igjen.

For lenge siden....da sola skinte...for lenge siden...

[Gjest lema]

You are not alone:-)