Alt går galt...

[ulva]

Tror hele tiden jeg skal klare å lure meg selv til å holde ut litt til - men nå går det ikke lenger. Sitter hjemme og tenker på studiene mine, som jeg ikke lenger klarer å følge - og ettersom jeg er borte, er det mulig jeg ikke får fullført dette semesteret. Orker ingenting, vil ingenting, og har begynt å dope meg ned på Truxal for å holde ut dagene inntil psykiateren min kommer tilbake.

Men det hele er temmelig meningsløst. Studiene går til helvete; jeg orker ikke å tilbringe tid sammen med sønnen min, og i forhold til mannen min er alt bare fryktelig vanskelig.

Psykiateren min har plutselig skjønt at det går gale veien, men vil fortsatt bare ha meg til å gå tilbake på Efexor. Det er ikke nok! Det VAR ikke nok! Og så legger han all skylden på meg... Tror han syntes det var stressende å skulle reise bort når jeg har det så vanskelig, for han pleier aldri å være så håpløs som han var siste timen!

Nei, dette blir bare rot. Har problemer med å tenke p.g.a. medisinene; alt er sirup oppe i hodet. Hvor lenge holder dette? Hvor lenge skal de tvinge meg videre mot min vilje?

[Gjest J.Paulsen]

Hei du skal vite at jeg føler med deg !

Jeg synes ikke det virker som du tar dine problemer alvorlig nok...Da fordi du studerer mens du er syk... Jeg synes du skal slutte skolen og konsentrere deg om å bli bedre. Vær sykemeldt, eller velg å være arbeidsledig for en periode.

Kan tenke meg at du kanskje føler deg mer og mer misslykket for hver ting du ikke klarer å gjennomføre, det gjorde jeg da jeg selv var nødt til å hoppe av studiene, slutte i jobbene mine.

Det var ekstra plagsomt når bekjente ville vite hvordan det gikk med meg.

Men nå er jeg glad for at jeg gjorde det. Det er mange ting i livet mitt som har tatt forandret seg , og alle til det bedre, mye bedre...

Hvorfor ikke ta en dyp selvstudering av deg selv ...Det gjorde jeg. Fikk riktig nok mange tunge nedturer i begynnelsen, men det ble lengre mellom hver gang de kom, og til slutt ble de helt borte...Halvt år nå.

Les selvutviklingsbøker og bli kjent med deg selv og andre mennesker på en helt ny måte. Kanskje du da finner inspirasjon til hvilken retning du vil gå i livet...

Håper dette er til hjelp, og vit at du ikke er alene. Det er mange mennesker som har klart seg igjennom slike vanskeligheter som du har. Du må ha tro på deg selv, og at du vil bli bedre når du tar ansvar for ditt eget liv.

Ikke vær lei deg for at du ikke klarer å være i lag med din familie akkurat nå. Kanskje du kan be din familie om å klare seg mest mulig selv ...for å hjelpe deg, slik at du kan bruke mest mulig av tiden din til å få samlet opp nok påfyll av energi til at du har noe å dele ut til dem. Du er syk og utafor, og gleden over å være i lag med familien vil komme tilbake til deg når du har fått det bedre med deg selv.

Ikke gi opp ...