Litt langt, men jeg vil bli kjempe takknemlig for svar....

[Emiliy]

Heisann

I dag har jeg nesten en ok dag, til tross for at avføringspillene virker. Det har vært så lenge siden jeg har hatt en sånn dag. På en måte så skremmer det meg litt, fordi jeg vet at de vonde dagene ligger på lur rett rundt hjørnet. Vet ikke om jeg takler flere nederlag. Men det er jo en del av sykdommen...

Ihvertfall så har denne dagen gitt meg litt håp og optimisme om fremtiden. Samtidig ønsker jeg å være realistik, fordi jeg er livredd for å bli skuffet flere ganger. Det er akkurat som om jeg står på kanten av et stup, hvor jeg er nødt til å falle en av veiene.

Nå er situasjonen min den, at dette halve året tar jeg Ex phil på en høgskole. Etter 13 års skolegang i strekk, ønsker jeg derfor et friår uten noen form for skole etter jul (er rett og slett dritt lei av alt som har med skole å gjøre, blir deprimert med tanken). Jeg har ikke så mange venner her, fordi veldig mange har flyttet. Etter jul flytter enda flere.

Akkurat nå (kanskje pga denne "gode dagen) ønsker jeg så inderlig å leve litt igjen. Bli frisk. Grunnen til det, er at jeg har snust litt på tanken om å dra til USA som Au pair et år. Dette er noen jeg virkelig har lyst til, og første gang jeg har hatt lyst til noe i det hele tatt. Jeg vil så gjerne bort fra her jeg bor, og tanken gav meg litt håp.

Samtidig er jeg redd for å gjøre noe dumt. Jeg står nemlig på venteliste på behandling. Vet at jeg kommer inn før jul. Er det dumt å dra bort da? Er det mulighet for at jeg kan fortsette behandlingen i USA?

Hvis noen kunne svar meg på dette spørsmålet, ville jeg bli så takknemlig. Jeg ønsker virkelig å bli frisk, samtidig som har et sterkt ønske om å komme meg bort fra der jeg bor nå.... Dessuten vet jeg at alt vil bli tyngre her hjemme etter jul. Da er det nesten bare meg igjen...

Hva skal jeg gjøre? Og hvilke muligheter har jeg? Er det mulig at begge ønskene mine kan oppfylles?

Med vennlig hilsen

[Gjest Kamika]

Vet ikke så kjempemye om det, men jeg tror nok at det skal være mulig. Tror som du også sa at det kan være godt for deg å dra vekk, komme vekk fra det du har sett hver eneste dag halve (eller nesten hele) livet ditt. Å dra til Usa vil kanskje også få vekk tankene dine omkring mat og piller. Jeg vet ikke din historie, men du vet sikkert allerede at det du holder på med er steike tuln't. (som man sier på romsdaling) Er selv 18 år, og holder på med siste året på videregående. Vet selv at da jeg var i Gran Canaria den 1/2 års perioden jeg holdt på med spisegrillene, så tenkte jeg ikke mat i det hele tatt, bare spiste når jeg følte for det, og la ikke på meg et gram =)

Å dra til Usa er noe du IKKE vil angre på. Om du ikke drar allerede i år, så hold på drømmen og reis så snart du har muligheten til det livet er både for langt og for kort til å sitte hjemme =)

Er veldig glad på dine vegne for at du har hatt en flott dag i dag. Tro meg når jeg sier at det kommer til å komme flere.

klem fra ei som sitter og leser kjøpsrett fordi hun har praktisk prøve i rettslære i morra *sukk*

(gleder meg til helga) =)

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Emily

Spørsmål som dette får jeg ofte fra jenter i din situasjon. Det er vanskelig å gi deg et konkret svar. Det jeg vil si er som følger:

Vær ærlig med deg selv. Dersom du (det høres slik ut) vil dra fordi du ser det som en unik mulighet til å "starte en ny fase av livet ditt opplever jeg tankene/drømmene dine som svært konstruktive. Du må samtidig da være realistisk i forhold til deg selv. Du kjenner din historie best og ser kanskje noen sammenhenger i forhold til hvorfor du har vært syk over tid. ERr det bare noe som skal vekk fra ditt liv eller er det påfyll, bearbeiding av opplevelser osv du har behov for. Det er svært mange dyktige behandlere i USA. Det er imidlertid veldig viktig å ha en slik kontakt før du drar. Det neste som vil være avgjørende er hvordan er den familien du kommer til??. Som du skjønner er jeg vanligvis svært positiv når noen tenker i de retninger som du gjør, men mye skal være "ordnet" før du eventuelt drar. Lykke til med videre tanker rundt dette!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen

[Emiliy]

KJære Emily

Spørsmål som dette får jeg ofte fra jenter i din situasjon. Det er vanskelig å gi deg et konkret svar. Det jeg vil si er som følger:

Vær ærlig med deg selv. Dersom du (det høres slik ut) vil dra fordi du ser det som en unik mulighet til å "starte en ny fase av livet ditt opplever jeg tankene/drømmene dine som svært konstruktive. Du må samtidig da være realistisk i forhold til deg selv. Du kjenner din historie best og ser kanskje noen sammenhenger i forhold til hvorfor du har vært syk over tid. ERr det bare noe som skal vekk fra ditt liv eller er det påfyll, bearbeiding av opplevelser osv du har behov for. Det er svært mange dyktige behandlere i USA. Det er imidlertid veldig viktig å ha en slik kontakt før du drar. Det neste som vil være avgjørende er hvordan er den familien du kommer til??. Som du skjønner er jeg vanligvis svært positiv når noen tenker i de retninger som du gjør, men mye skal være "ordnet" før du eventuelt drar. Lykke til med videre tanker rundt dette!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen

Hei

Tusen tusen takk for svar!

Ville bare si at å dra til USA ikke skal være noe flukt fra sf en og hverdagen. Det er et ønske om å få begynt å leve litt igjen, noe jeg ikke har gjort de siste par år. Jeg har liksom bare eksistert.

Å være her hjemme gjør meg trist og lei. Føler virkelig at jeg trenger en forandring. Men samtidig er jeg veldig redd for å gi opp kampen mot sfen. Jeg vil bli frisk! Er det mulig at psykologen jeg får her hjemme, kan hevise meg til en psykolog i USA? Eller må jeg finne en selv? Er det dyrt? Vil helst fortsette med behandlingen. Tør ikke å dra hvis ikke....

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Hei

Tusen tusen takk for svar!

Ville bare si at å dra til USA ikke skal være noe flukt fra sf en og hverdagen. Det er et ønske om å få begynt å leve litt igjen, noe jeg ikke har gjort de siste par år. Jeg har liksom bare eksistert.

Å være her hjemme gjør meg trist og lei. Føler virkelig at jeg trenger en forandring. Men samtidig er jeg veldig redd for å gi opp kampen mot sfen. Jeg vil bli frisk! Er det mulig at psykologen jeg får her hjemme, kan hevise meg til en psykolog i USA? Eller må jeg finne en selv? Er det dyrt? Vil helst fortsette med behandlingen. Tør ikke å dra hvis ikke....

Kjære Emiliy! Jeg vil råde deg til å ta kontakt med trygdekontoret. De kan hjelpe deg i forhold til hva du evt. kan få refundert av utgifter for behandling i utlandet. Når det gjelder din psykolog vil jeg også råde deg til å ta dette med henvisning til psykolog i USA opp med henne og kanskje ta dette emne opp med din psykolog i samtalene- forberede en reise!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege