NHD/ironi i psykiatrien?

[Gjest Vi20]

Spm. 1

Hender det at dere bruker ironi, fordi dere trur at pasienten vil gjøre det motsatte av hva dere foreslår?

Spm. 2

Er jeg held "skrudd" når jeg tenker sånn, er så mistenksom?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg anbefaler på det sterkeste nye behandlere til å avstå fra ironi i behandlingen. Risikoen for å skade forholdet er langt større enn for å oppnå noe positivt.

I enkelte tilfeller, med pasienter en kjenner svært godt, kan ironi brukes med hell en sjelden gang.

Det var en tid hvor paradoksale teknikker var på moten i enkelte kretser, men dette tror jeg er forlatt nå.

Det er vel ikke unaturlig at du tenker på dette, men jeg kjenner deg ikke og kan ikke si noe mer om ditt andre spørsmål.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest Vi20]

Ok, da regner jeg med at ikke DU har gjør det i alle fall, så veit jeg hvordan jeg skal tolke et svar jeg fikk.....

Takk.

Betryggende, for ellers kan en jo aldri vite...

[ulva]

Ok, da regner jeg med at ikke DU har gjør det i alle fall, så veit jeg hvordan jeg skal tolke et svar jeg fikk.....

Takk.

Betryggende, for ellers kan en jo aldri vite...

Hm. Tror det kommer an på hvor godt han/hun kjenner deg. Behandleren min bruker en del ironi - men da er det helt åpenbart, og han vet at jeg selv benytter meg mye av selvironi for å holde ut.

Men det er klart at de må være forsiktige! Tror forresten det er helt normalt å være litt paranoid i forhold til behandlingen. Ifølge min psykiater er det bare fint. Han benytter utviklingen av forholdet mellom oss som et middel til analyse av problemene mine.

[Gjest Vi20]

Hm. Tror det kommer an på hvor godt han/hun kjenner deg. Behandleren min bruker en del ironi - men da er det helt åpenbart, og han vet at jeg selv benytter meg mye av selvironi for å holde ut.

Men det er klart at de må være forsiktige! Tror forresten det er helt normalt å være litt paranoid i forhold til behandlingen. Ifølge min psykiater er det bare fint. Han benytter utviklingen av forholdet mellom oss som et middel til analyse av problemene mine.

Interessant! (Og det var IKKE ironi! *s*)