Om å høre lyder som ikke er der...?

[Gjest Theos]

Jeg opplever fra tid til annen noe underlig. Hvis jeg har sterk angst eller opplever å være ekstremt stresset/presset, så opplever jeg å høre lyder.

Vet ikke hva jeg skal kalle det, men det nærmeste må være å beskrive det som hørselshallusinasjoner. Jeg hører nemlig ting som ikke er der! F.eks kan jeg sitte i bilen og plutselig høre hjemmetlf ringe.

Hvis jeg hører lyder jeg ikke umiddelbart gjenkjenner får jeg panikk.Da snakker jeg til meg selv om og om igjen og sier at det ikke er farlig. Kjenner jeg igjen lydene blir jeg ikke redd.

Synes det er ekkelt å ha det slik. Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Finnes det noe ord/betegnelse for dette?

Har hatt det sånn siden jeg var liten.

Lydløs hilsen

[ulva]

Hørselshallusinasjoner er en av de vanligste formene for hallusinasjoner. Personer som har en lav psykoseterskel, kan oppleve å både høre, se, lukte og kjenne ting som ikke er der - nettopp som du sier - i stressede situasjoner. Sult, søvnmangel og utmattelse senker også terskelen.

Det er verken så veldig uvanlig eller nødvendigvis farlig. Kanskje kan du snu opplevelsene dine, og forsøke å se hva disse lydene faktisk betyr for deg i situasjonen du er i når du hører dem? Jeg har ikke lenger noen tro på at hjernen bare finner på noe "at random", men at det er en grunn til du hører nettopp det du hører - at det har en betydning. F.eks. kan det å høre stemmer som kritiserer deg være et slags gjenferd av for kritiske foreldre, at du ser en liten pike være en påminnelse om en fortrengt episode fra barndommen...osv. Kanskje ikke så gode eksempler - men jeg regner med at du tar poenget.

Mange blir - som deg - bekymret over at de hører stemmer og/eller lyder. Men farlig er det først og fremst dersom vedkommende ikke forstår at det er en hallusinasjon, og utagerer på disse opplevelsene. I tillegg kan det selvsagt være svært forstyrrende. Synes det er synd at det legges så lite fokus på mestring av denne typen symptomer, ved hjelp av kognitive teknikker, istedenfor bare medisinering.

Så, Theos: Hva er det den stakkars, slitne kroppen din faktisk forsøker å fortelle deg? Hvor stammer lydene fra?

[thinkerbell]

2 sjeler en tanke.

klem til deg

[Gjest Theos]

Hørselshallusinasjoner er en av de vanligste formene for hallusinasjoner. Personer som har en lav psykoseterskel, kan oppleve å både høre, se, lukte og kjenne ting som ikke er der - nettopp som du sier - i stressede situasjoner. Sult, søvnmangel og utmattelse senker også terskelen.

Det er verken så veldig uvanlig eller nødvendigvis farlig. Kanskje kan du snu opplevelsene dine, og forsøke å se hva disse lydene faktisk betyr for deg i situasjonen du er i når du hører dem? Jeg har ikke lenger noen tro på at hjernen bare finner på noe "at random", men at det er en grunn til du hører nettopp det du hører - at det har en betydning. F.eks. kan det å høre stemmer som kritiserer deg være et slags gjenferd av for kritiske foreldre, at du ser en liten pike være en påminnelse om en fortrengt episode fra barndommen...osv. Kanskje ikke så gode eksempler - men jeg regner med at du tar poenget.

Mange blir - som deg - bekymret over at de hører stemmer og/eller lyder. Men farlig er det først og fremst dersom vedkommende ikke forstår at det er en hallusinasjon, og utagerer på disse opplevelsene. I tillegg kan det selvsagt være svært forstyrrende. Synes det er synd at det legges så lite fokus på mestring av denne typen symptomer, ved hjelp av kognitive teknikker, istedenfor bare medisinering.

Så, Theos: Hva er det den stakkars, slitne kroppen din faktisk forsøker å fortelle deg? Hvor stammer lydene fra?

Å ulva - den siste kommentaren din fikk meg neste til å hyle ut i selvmedlidenhet

Du har så rett så rett. Disse hørselshallusinasjonene har fulgt meg hele livet (som så mye annet har). Men er mer bevisst dem enn jeg har vært før.

Vet at jeg får sterk angst hvis jeg hører lyder, imaginære eller relle, jeg ikke gjenkjenner. Er overbevist om at det må være noe fra barndommen, men aner ikke hva.

Alle ser vel syner fra tid til annen. Det skremmer meg liksom ikke. Men å høre ting kan virkelig utløse megaredsel hos meg. Imidlertid er jeg klar over fenomenet slik at jeg er tilstede selv om jeg ikke er det, og beholder en slags kontroll i situasjonen.

Ja, jeg er utslitt. Kan jeg synke inn i lune selvmedlidenhetsdyner nå? Vil du være med ulva? Eller vil du ha det tilgode engang senere?

[Gjest Theos]

2 sjeler en tanke.

klem til deg

Da er det altså ikke bare meg da bella!

Malapropos; leste på sengen i går igjen noe om ikke åslutte i terapi. Den burde vært lagt inn på favoritter!!!

Eller forresten, det var apropos. For jeg hadde en sånn angstfylt lydopplevelse igjen i går etter en angstfyllt terapiopplevelse...

*Klem til deg bella*

[ulva]

Å ulva - den siste kommentaren din fikk meg neste til å hyle ut i selvmedlidenhet

Du har så rett så rett. Disse hørselshallusinasjonene har fulgt meg hele livet (som så mye annet har). Men er mer bevisst dem enn jeg har vært før.

Vet at jeg får sterk angst hvis jeg hører lyder, imaginære eller relle, jeg ikke gjenkjenner. Er overbevist om at det må være noe fra barndommen, men aner ikke hva.

Alle ser vel syner fra tid til annen. Det skremmer meg liksom ikke. Men å høre ting kan virkelig utløse megaredsel hos meg. Imidlertid er jeg klar over fenomenet slik at jeg er tilstede selv om jeg ikke er det, og beholder en slags kontroll i situasjonen.

Ja, jeg er utslitt. Kan jeg synke inn i lune selvmedlidenhetsdyner nå? Vil du være med ulva? Eller vil du ha det tilgode engang senere?

Det høres jo bare deilig ut! Psykiateren min har bedt meg å syte og klage mye mer, så selvmedlidenhet har ikke vært min sterke greie... Skulle gjerne bare forsvinne for en stund - i dyp, deilig søvn!

[Gjest Theos]

Det høres jo bare deilig ut! Psykiateren min har bedt meg å syte og klage mye mer, så selvmedlidenhet har ikke vært min sterke greie... Skulle gjerne bare forsvinne for en stund - i dyp, deilig søvn!

Da får du en selvmedlidenhetsdyne innsatt med deilige dufter av meg nå.

Sov godt!