Stogger opp i verden...

[Gjest peeL]

Jeg føler at jeg har stogga opp i verden, og kommer meg liksom ikke videre. Jeg har ikke hatt en kosli dag på leeeeenge nå, og det sliter. Jeg greier ikke å konsentrere meg og henger dermed etter på skolen. DRITT! Hver dag har jeg diskusjoner med meg selv om hvorvidt det er noen vits å stå opp i det hele tatt, ser liksom ikke poenget med det hele. (er heldigvis kvikk nok til å ha meg opp de aller fleste tilfeller likevel da:)

Også var det dette med å si ting til mamma og pappa. Jeg vil på en måte gjøre det, men på den annen side er jeg kjempeskeptisk. kinkig, er det. Skal til ppt i neste uke, og til da skal jeg ha bestemt meg for om jeg vil henvises til voksenpsykiatrien. Både helsesøstera på skolen og legen min og klasseforstanderen min og ppt vil det. Jeg antar jo at det kan ha noe for seg, i alle fall når de er så samde om det. Men det er jo dæven så skummelt da...

[rodell]

Psykiatrien er ikke så skummel som det høres ut til. Tvært om! Der går det an å få hjelp når ting ikke går helt bra. Synes du skal gjøre som du er blitt rådet til. Høres ut som du kan trenge litt støtte akkurat nå.

Lykke til!

[Zirine]

Den dagen du har en god dag så setter du deg ned også skriver du en liste over ting du synes er hyggelig.

Den listen har du liggende på stuebordet.

Når du våkner opp deprimert en morgen, helst i normal tid, så trakter du deg en god kopp kaffe og tar en titt på den listen.

Du vil det ikke - ikke noenting som står der. Jeg vet det.

Men du skal gjøre det!

Du skal ta deg selv i nakken og du skal tvinge deg selv ut. Det er faktisk du selv som har satt opp denne listen, ergo så VET DU at dette er noe du setter pris på å gjøre. Ikke i dag kanskje nei, men dog ...

Luft, trim er godt for sjel og det er godt for sinn - og kanskje - kanskje oppstår det noen sosiale relasjoner på veien.

Og vips - så er kvelden der - og det gikk mange timer siden du husket på at du egentlig var deprimert.

Kanskje ...