Hva slags behandling hjelper?

[Gjest fryktelig hemmet i hverdagen]

Jeg har hatt edderkoppfobi hele mitt liv. I barndommen hadde jeg foreldre og søsken som tok bort edderkoppene for meg. Som student flyttet jeg inn i blokk og da var problemet 'løst'. Men nå bor jeg i hus og her er det mange edderkopper utenfor huset og noen inni også *grøss*.

For andre uten denne fobien, virker dette helt sikkert ganske latterlig, men for meg er det faktisk blitt et veldig stort problem.

Tør ikke gå inn på vaskerommet og matboden i kjelleren. Tør heller ikke gå for mye ut av huset, da det hender de holder til rett ved inngangspartiet.

Jeg smeller igjen døren og låser og løper med et barn på slep og med barnevogn foran meg.

Det sier seg vel kanskje selv at dette ikke kan fortsette i lengden. Bruker også mye tid og energi på å gå rundt og studere gulv, tak og vegger for å se om det er noen som har kommet seg inn. Tør kun å drepe dem hvis jeg hiver en tung gjenstand over dem, slik at jeg er sikker på at de ikke er mer.

Det verste er hvis jeg ser dem på veggen eller taket. Da blir jeg helt handlingslammet og angsten brer seg over hele kroppen.

Har lest om terapi, men da må man alltid tilnærme seg edderkoppene. Dette gjør at jeg heller ikke tør å oppsøke hjelp, for jeg får helt angst bare ved tanken på å måtte nærme meg disse.

Hva skal jeg gjøre? Finnes det en måte å 'kurere' angsten min på, uten at jeg må tilnærme meg dem?

Dette sliter veldig på meg psykisk.

[rodell]

Du kan jo se på denne siden. Mulig det kan være noe for deg(?)

http://www.tftnorway.com/fobier.shtml

Ellers er det jo ikke sånn at hvis du søker hjelp mot edderkoppfobi så blir du "kastet" til edderkoppene med en gang. Jeg har sett noe om slik behandling en gang (på TV, eller i en avis), og det begynte pent og forsiktig med å lære om edderkopper generellt, og etterhvert se på dem gjennom en glassvegg. Til slutt endte det med at pasienten greide å holde en "kopp", og til og med ha den i håret.

[alliandre1365380372]

Moren min har og edderkoppskrekk.Hun gikk til slik behandling du har hørt om, hvor man nærmer seg edderkoppen litt etter litt(i starten er man omtrent bare i et rom med en edderkopp i et bur helt på andre siden)Moren min ble kvitt edderkoppskrekken sin etter dette. Men skrekken kom tilbake etter et år omtrent.Søsteren min er og blitt redd edderkopper, men jeg tviler på at det er "genetisk." Hvis man er redd noe, så blir man redd for å være redd for det og. Prøv å gå i skogen, der er det massevis av edderkopper. Så kan du jo prøve å gå i kjelleren etter en stund

mvh Andre

[Gjest fryktelig hemmet i hverdagen]

Moren min har og edderkoppskrekk.Hun gikk til slik behandling du har hørt om, hvor man nærmer seg edderkoppen litt etter litt(i starten er man omtrent bare i et rom med en edderkopp i et bur helt på andre siden)Moren min ble kvitt edderkoppskrekken sin etter dette. Men skrekken kom tilbake etter et år omtrent.Søsteren min er og blitt redd edderkopper, men jeg tviler på at det er "genetisk." Hvis man er redd noe, så blir man redd for å være redd for det og. Prøv å gå i skogen, der er det massevis av edderkopper. Så kan du jo prøve å gå i kjelleren etter en stund

mvh Andre

Interessant at moren din fikk angsten tilbake igjen. Vet du noe om hva som forårsaket dette?

Jeg har vært masse i skogen, altså. Det gjør meg liksom ingenting, for da kan jeg jo bare løpe vekk, selv om det er ekkelt.

Det er jo verre her hjemme, i min private sfære da. Ikke noe særlig hagearbeid eller opphold i kjelleren, nei :-(