Ny behandler, så rart....

[Gjest ikke undertegnet]

Gruet meg til første time. Redd for at jeg ikke skulle like fyren i det hele tatt. Men førsteinntrykket var ok. Stor, godslig bamsetype. Behagelig stemme. Vennlig framtreden.

Min gamle behandler var en liten spirrevipp av en fyr. Det var noe ved ham som gjorde at jeg ikke helt likte han, men vet ikke hva. Han var utlending. så han snakket så gebrokkent at jeg hadde vanskelig får å skjønne hva han sa til tider. Det irriterte meg. Og så ble han fornærmet stadig vekk. Jeg sluttet fordi jeg måtte 'veie mine ord på gullvekt' av hensyn til han. Og JEG ville være pasient. Være den som ble tatt hensyn til. Ihvertfall en time i uka.

Han her nye hadde også et avbrekk mellom pasientene. Det var positivt. Hos han 'utlendingen' gikk vi tett som haggel. Inn og ut i en evig støm, uten pause for han. Merkelig. Følte meg ikke bra nok ivaretatt.

Den nye fyren holder til i et gammelt stort hus. Ikke særlig oppusset. Rotete i gangene Ting og tang. Gamle møbler. Koselig. Han forrige holdt til i et hypermoderne lokale med dørtelefon og moderne kunst på veggene. Bra bytte for meg det også. Viser ikke så tydelig hva han har tjent på oss (vår tragedie) liksom.

Og så har en kontordame. Gud så deilig. Kan få gitt en beskjed uten å bryte inn i timen til en annen pasient. For 'han gamle' hadde jo ikke telefontid en gang. Ikke kontordame og heller ikke pause mellom pasientene. Money, money, tenkte jeg da. Noen hudnringser ekstra i lomma hver dag - på bekostning av pasientene. Stygt å tenke slik, javel. Men hva var ellers grunnen da. Pasientene tjente ihvertfall ikke på en slik ordning.

Så satte vi oss ned da - han nye og jeg. Veldig spent. Hadde hørt at han ikke sa så mye, lot deg snakke. Siden jeg liker tilbakemeldinger, var jeg litt skeptisk. Men det gikk veldig bra. Han kom faktisk med en 'tolkning' første timen som verken jeg eller noen andre har tenkt på før. Og det kan faktisk stemme - veldig godt. Det gjorde at jeg har tro på at han kan tilføre meg noe. Hvis han vil ha meg der da. Har en 'prøvetime' til. Får krysse fingrene.

Er fullstendig klar over at 'den forrige' har redet grunnen for at det skal gå bra i denne terapien. Han har latt meg se enkelte sammenhenger osv. Han var flink. Vel ansett og hele den pakka der. Men han var nok ikke 'min type', selv om jeg prøvde å undertrykke følelsen lenge. Kunne jo ikke godt si at jeg gjerne ville ha en behandler som snakket ordentlig norsk. Da hadde jeg vel blitt tatt for rasist.

Og så en viktig ting. Jeg gråt faktisk mye den første timen. Det var overraskende. Kanskje det betyr at jeg umiddelbart følte mer tillitt til den nye. Er lov å håpe. Var en slik type du gjerne skulle hatt til storebror. Omsorgsfull. Uten å jatte. Det er omsorg jeg trenger mest av alt. At noen SER hva jeg sliter med. Uten å blåse av det og bagatellisere det.

Summa summarum; en god første time. Gleder meg til neste.

[Gjest DuIcinea]

Det innlegget kunne nesten vært skrevet av meg for et par måneder siden. Etter å ha gått hos en gammel gnurk i to år ,uten å en gang ha fortalt hva jeg sliter med ,så erklærte han meg for frisk, og sendte meg ut i verden.

Etter 6 måneder begynte jeg hos en ny psykolog på sykehuset. Jeg var sinnsykt skeptisk fordi han var mann ,og møtte egentlig bare opp til timen for å fortelle han at han ikke kunne hjelpe meg rett og slett fordi han var mann.

Men så var det bare det da, at vi fant tonen med en gang ! Praten gikk lett ,og jeg fikk fortalt mye om meg selv. Nå gleder jeg meg til hver eneste time hos han her nye. Det godt å endelig ha funnet "den rette". He,he... :-)

[Gjest ikke undertegnet]

Det innlegget kunne nesten vært skrevet av meg for et par måneder siden. Etter å ha gått hos en gammel gnurk i to år ,uten å en gang ha fortalt hva jeg sliter med ,så erklærte han meg for frisk, og sendte meg ut i verden.

Etter 6 måneder begynte jeg hos en ny psykolog på sykehuset. Jeg var sinnsykt skeptisk fordi han var mann ,og møtte egentlig bare opp til timen for å fortelle han at han ikke kunne hjelpe meg rett og slett fordi han var mann.

Men så var det bare det da, at vi fant tonen med en gang ! Praten gikk lett ,og jeg fikk fortalt mye om meg selv. Nå gleder jeg meg til hver eneste time hos han her nye. Det godt å endelig ha funnet "den rette". He,he... :-)

'En gammel gnurk'; hehe! Følte at han var en gammel gnurk han min også. Men saken var at han var bare noen få år eldre enn meg. Følte at han kunne vært faren min.

Jeg også gikk i to år uten at jeg fikk snakket om det jeg gav uttrykk for at var problemet. Merkelig. Jeg sa stadig vekk at det er det jeg vil snakke om. Ja, da skulle vi det. Men det ble aldri noe av.

Men nå med den nye, så satt vi plutselig og snakket om nettopp det i første timen. Jeg gav et kort resyme av mine 'problemer' og tydeligvis så catchet han umiddelbart hvor skoen trykket. Det gjorde veldig godt. Kanskje jeg endelig skal få bearbeidet det nå da.

Han 'gnurken' tror jeg fikk ganske mye motoverføringsproblemer med meg etterhvert også. Tror jeg trigget for mange ømme punkter etterhvert som jeg ble misfornøyd med fremgangen. Det ble uholdbart.

Tror det er sunt med en ny behandler av og til. 'nye øyne' er sunt, selv om den gamle kan være flink som bare det. Blir vel lei av 'gamle' pasienter etterhvert. naturlig det. Mer artig med noe nytt og spennende. Som kanskje gir rask fremgang.